Ped nevrob 026 OMS/DES 2011 Rituksimab/deksametason

Sist oppdatert: 23.10.2024
Utgiver: Helse Sør-Øst RHF
Versjon: 1.9
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Kurdefinisjon 

Indikasjon 

Behandling av barn med Opsoklonus Myoklonus Sydrome / Dancing Eye Syndome etter den europeiske samarbeidsprotokollen OMS/DES 2011.

Behandlingen trappes opp i tre trinn (se protokollen kapittel 4.5, side 39 og utover, samt kapittel 11.10, side 71 og utover):

  1. Start med 3-dagers deksametason-pulser med 4 ukers intervall.
  2. Syklofosfamid/deksametason-kurer (ped nevrob 023) gis til pasienter som ikke har svart tilfredsstillende etter 3 deksametason-pulser. Det hender også nå at mange «hopper over» syklofosfamid-trinnet og går direkte videre til rituksimab, spesielt hos de som samtidig får cellegift i onkologisk behandling av nevroblastomet etter for eksempel LINES.
  3. Rituksimab/deksa kan gis til pasienter som ikke har svart tilfredsstillende etter 3 syklofosfamid-kurer. Se protokollen side 40, kapittel 4.5.5.

Kurmatrise 

Virkestoff

Grunndose

Adm.

måte

Opp.væske

Adm.tid

Beha.dager

Rituksimab

375 mg/m²

iv

NaCl 9 mg/ml

til konsentrasjon

1 mg/ml

Opptrappende

Dag 1 og dag 8

Deksametason *)

20 mg/m2

iv dag 1, ev. po dag 2 og 3

(delt på 2-3 doser pr. dag hvis po)

iv/po

Dag 1,2 og 3

Det gis bare én rituksimab/deksa-kur

Behandlingen fortsetter med deksametason-pulser med 4 ukers intervall, se protokollen side 76

 

*) Deksametason skal gis iv over 2 timer dag 1.

Samme dose, 20 mg/m2, kan gis po dag 2 og 3, da delt på 2-3 doser.

Ved behov for å gi deksametason iv dag 2 og 3, anbefaler protokollen iv infusjon over 2 timer en gang daglig disse dagene også.

Se avsnittet om premedikasjon mtp deksametason før rituksimab.

Blodprøver/ kurkriterier 

Kurkriterier: Leukocytter > 2,0 før kurstart.

Ved lavere leukocytt-tall anbefales det at kuren utsettes fremfor at dosen reduseres.
Protokollen anbefaler at det tas hematologi, CRP, elektrolytter, leverprøver, kreatinin og immunglobuliner før oppstart av rituksimab, samt etter 2, 4 og 6 mndr.

 

Andre prøver: protokollen anbefaler at det gjøres spinalpunksjon for måling av B-celler i spinalvæsken før oppstart rituksimab, se side 41.

Premedikasjon  

Gis 30-60 min før start av rituksimab:

  • Deksklorfeniramin 0,05 mg/kg (maks dose 2 mg) po/iv – gis 30 minutter før rituksimab ved po forordning, 3-5 minutter før rituksimab ved iv forordning
  • Paracetamol 15 mg/kg po/iv – gis 30 minutter før rituksimab
  • Den første deksametasondosen dag 1 gis iv over 2 timer, infusjonen med deksametason skal være ferdig 1 time før rituksimab startes (denne dosen gjelder da også som premedikasjon).
  • Dag 8 gis deksametason 10 mg/m2 som premedikasjon iv i henhold til nasjonale blandekort, infusjonen med deksametason skal være ferdig 1 time før rituksimab.

Antiemetika 

Kuren er lite emetogen. Antiemetika doseres individuelt hos barn.

Forebygging og behandling av kvalme og oppkast hos barn og ungdom under kreftbehandling

Annen støttemedikasjon 

Gi gastritt-profylakse med H2-blokker så lenge pasienten får deksametason.

Det anbefales at pasientene får profylakse mot Pneumocystis jiroveci-infeksjon med trimetoprim-sulfa i 4 måneder etter rituksimab.

Spesielle forholdsregler 

  • Anafylaksiberedskap ved rituksimab: Adrenalin 1 mg/ml (0,1 mg/10 kg, maks 0,5 mg) im og hydrokortison (SoluCortef®), oftest 50-100 mg iv, samt deksklorfeniramin, se eHåndbok - Anafylaksiberedskap hos barn (ous-hf.no)
  • Overvåking:
    • Under 1. gangs infusjon: Sykepleier til stede under hele infusjonen. Mål puls, BT, spO2 og temp. før start og hvert 15. minutt første timen, deretter hvert 30. minutt eller ved endringer, til infusjonen er avsluttet. Pasienten observeres i avdelingen i minimum 2 timer etter avsluttet infusjon, lenger om nødvendig.
    • Under 2. gangs infusjon: Sykepleier til stede første timen. Kan deretter gå til og fra mellom målingene hvis alt er stabilt. Mål puls, BT, spO2 og temp. før start og hvert 30. minutt under resten av infusjonen. Pasienten observeres i 1-2 timer etter avsluttet infusjon.
  • Infusjonsrelaterte reaksjoner kan forekomme, oftest i løpet av første time i den første infusjonen:
    • Kvalme, oppkast, feber, frysninger, flushing, hodepine, irritasjon i halsen snue, smaksendringer.
    • Mer alvorlig reaksjon oppstår oftest umiddelbart etter oppstart: dyspné, bronkospasme, hypoksi.
  • Ved infusjonsrelaterte reaksjoner: Stopp infusjonen, tilkall lege. Ved alvorlig reaksjon, gi straks adrenalin 0,1 mg/10 kg im.
  • Ved eventuell gjenopptagelse av infusjonen må denne starte på 50 % hastighet, og videre opptrapping må være langt mer forsiktig.

 

*) Opptrappingstabell for rituksimabinfusjonene Legemidler til barn

Første infusjon

Senere infusjoner

Tid etter infusjonsstart

Infusjonshastighet

Tid etter infusjonsstart

Infusjonshastighet

0-30 min

0,5 mg/kg/time, maks 50 mg/time

0-30 min

1 mg/kg/time, maks 100 mg/time

30-60 min

1,0 mg/kg/time

30 -60 min

2 mg/kg/time

60-90 min

1,5 mg/kg/time

60-90 min

3 mg/kg/time

90 min-2 timer

2,0 mg/kg/time

90 min-2 timer

4 mg/kg/time

Fortsett å øke med 0,5 mg/kg/time hvert 30. minutt til maks hastighet 10 mg/kg/time eller 400 mg/time

Fortsett å øke med 1 mg/kg/time hvert 30. minutt til maks hastighet 10 mg/kg/time eller 400 mg/time

Dosejustering 

Ingen

Infusjonshastigheten reguleres ut fra tidligere erfaring/ev. tidligere reaksjon

Ekstravasasjon 

Utskillelse 

Bivirkninger 

Infusjonsrelatert reaksjon

Cytokine release syndrome: Sees som frysninger, stivhet, flushing, urticaria, angioødem, halsirritasjon, trykk for brystet, dyspné eventuelt bronkospasmer og hypotensjon sees i varierende grad ved første infusjon. I alvorlige tilfeller kan pasienten utvikle alvorlig tumorlysesyndrom og lungeinfiltrat (fare for multiorgansvikt).

Benmargsdepresjon: Nøytropeni, trombocytopeni. Alle normale B-celler forsvinner i 3-6 måneder etter behandlingen, substitusjon med immunglobulin kan bli nødvendig.

Hjerte: Pasienter med kjent coronar-sykdom eller hjertesvikt kan utvikle arytmier, og må overvåkes nøye.

Lunger: Hoste, sinusitt, bronkitt

Muskel/skjelett: Myalgier, arthralgier

Gastrointestinale: Kvalme, anoreksi, diaré, dyspepsi

Metabolske: Hyperglykemi, LD-stigning, elektrolyttforstyrrelser

Nervesystem: Synsforstyrrelser, svimmelhet, parestesier, agitasjon

LEGEMIDDELINFORMASJON OG HOLDBARHET