Hodepine

Sist oppdatert: 24.02.2021
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 1.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Pasienter med kronisk hodepine eller kronisk residiverende hodepine oppsøker vanligvis fastlegen. Når en pasient velger å kontakte legevakten er det viktig å finne ut hvorfor akkurat nå. Det kan dreie seg om uvanlig forløp eller endringer i smertebildet. På legevakt er det viktig å ha fokus på røde flagg, slik at ingen behandlingskrevende tilstander overses. 

 

Røde flagg kan huskes ved akronymet SNARET. Flott oppsummert i denne tabellen, gjengitt med tillatelse fra nevronel. 

 

SNARET Røde flagg Kan tyde på
S – start og utvikling

Hyperakutt start, eller alvorlig vedvarende hodepine som når maksimal intensitet ila minutter 

Subaraknoidalblødning

En gradvis økende relativt nylig oppstått hodepine

Ny daglig kronisk hodepine eller markant endring av tidligere kjent hodepine

Ekspansiv prosess (tumor, hematom, abscess, cyste)

N – nevrologiske fokalsymptomer og tegn

Lammelser, synsforstyrrelser, talevansker, epileptiske anfall, papilleødem

Idiopatisk intrakraniell hypertensjon
Sinusvenetrombose
Infeksjon
Tumor

Endret mental status, bevissthet eller personlighet

Tumor, meningitt/encephalitt

Hodepine utløst av valsalvalignende manøver, seksuell- og fysisk aktivitet

Chiari-malformasjon
Subarknoidalblødning
Tilstand som gir økt ICP (tumor, sinusvenetrombose, idiopatisk intrakraniell hypertensjon)

Atypisk aura (varer>60 minutter eller inkluderer motoriske utfall)

Arteriovenøsmalformasjon
Tumor

A – allmenntilstand Feber, nattesvette, vekttap, slapphet Meningitt/encephalitt
Tumor/metastase/malignitet
Temporalisarteritt
R – risikofaktorer

Kjent cancer

Metastaser

HIV

Opportunistisk infeksjon

Graviditet, postpartum eller abort

Sinusvenetrombose
Carotisdisseksjon
Hypofyseapopleksi

Overvekt

Intrakraniell blødning

Hypertensjon

Idiopatisk intrakraniell hypertensjon
Malign hypertensjon

Antikoagulasjon

Intrakraniell blødning

Familiært glaukom

Glaukom

Rusmidler (amfetamin) 

Reversibelt cerebralt vasokonstriksjonssyndrom

E – eldre Eldre enn 50 år ved debut av hodepine

Temporalisarteritt
Malignitet
Malign hypertensjon

T – tidligere hodepine Tidligere hodepine er helt annerledes enn den nåværende Gjelder mange sekundære hodepiner

 

 

Kort om klinisk tankegang 

 

  • Ta BT, puls og temperatur. Gjør nevrologisk undersøkelse. Ofte nyttig med oftalmoskopi.
  • Diagnostiske symptomer og tegn.
    • hyperakutt debut (SAB)
    • lokalisasjon: halvsidig (migrene), frontoorbitalt (cluster, sinusitt), bånd rundt hodet (spenningshodepine)
    • forverring i liggende (høyt intrakranielt trykk)
    • forverring når en reiser seg opp (lavt intrakranielt trykk)
    • kvalme, oppkast og lysskyhet (migrene, meningitt, SAB, idiopatisk intrakraniell hypertensjon)
    • krampeanfall (AV-malformasjon, blødning, tumor)
    • orgasmeutløst (ofte benign orgasmehodepine, men ved første anfall bør subaraknoidalblødning mistenkes)
    • unilateral tåresekresjon, rhinorré, rødt øye (cluster)
    • hvileløs pasient som vandrer omkring (cluster)
    • claudikasjon i tyggemuskulatur (temporalisarteritt)
    • amaurosis fugax (temporalisarteritt, TIA, øyesykdommer)
    • andre synsforstyrrelser (migrene, idiopatisk intrakraniell hypertensjon, øyesykdommer)
    • forverring i framoverbøyd stilling (sinusitt)
    • purulent nesesekret (sinusitt)

 

Typer 

Viser til oversiktsartikkel i nevronel for mer informasjon. I vår metodebok fremheves kun et par av de mest vanlige diagnosene:

 

Clusterhodepine/ Hortons hodepine 

Migrene

Subarachnoidalblødning

Temporalisarteritt 

Sinusitt

 

Spenningshodepine/tensjonshodepine

  • Varighet av hodepinen fra 30 minutter til 7 dager.
  • Pressende/strammende (ikke pulserende) kvalitet.
  • Bilateral lokalisasjon.
  • Ikke forverring ved fysisk aktivitet. Ingen uttalt kvalme eller oppkast.
  • Kan ledsages kvalme og lyd-/lysskyhet.
  • Behandles med NSAIDs/paracetamol og evt Afipran. Oppfølging hos fastlege.

 

Cervikogen hodepine

  • Hodepine som stammer fra nakken.
  • Smertene kan utløses av enten spesielle bevegelser eller stillinger av hodet, eller palpasjon/trykk i bakhodet/øvre del av nakken.
  • Det er nedsatt nakkebevegelighet og en diffus, ikke radikulerende smerte som stråler ut til skulder og arm (på samme side som hodesmertene, dersom denne er ensidig).
    Behandles med NSAID/paracetamol. Oppfølging hos fastlege.

 

Medikamentrelatert hodepine

  • Migreneanfall kan forverres og komme hyppigere på grunn av hormonterapi og diverse andre medikamenter, se i Felleskatalogen.
  • Overforbruk av triptaner, ergotaminderivater, NSAIDs, paracetamol, koffein og opiater kan føre til reboundhodepine og/eller abstinenshodepine.
  • Mange medikamenter kan framkalle hodepine eller forverre eksisterende hodepine. Slå opp i Felleskatalogen ved nylig start.
  • Vær obs mtp medikamentoverforbrukshodepine 

 

Referanser 

Nevronel

Legevaktshåndboken