Dødsfall

Sist oppdatert: 30.05.2024
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 5.8
Forfatter: Tonje R. Johannessen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

UNATURLIG DØDSFALL

  • Unaturlig dødsfall skal meldes til politiet ved Krimvakten (tlf. 22669798).
  • Dødsfall anses unaturlig dersom det kan skyldes:

    • Drap eller annen legemskrenkelse
    • Selvmord eller selvvoldt skade
    • Ulykke som forlis, brann, skred, lynnedslag, drukning, fall, trafikkulykke o.l.
    • Yrkesulykke eller yrkesskade
    • Feil, forsømmelse eller uhell ved undersøkelse eller behandling av sykdom eller skade
    • Misbruk av narkotika
    • Ukjent årsak når døden har inntrådt plutselig og uventet
  • Som unaturlig meldes også:
    • Dødsfall i fengsel eller under sivil eller militær arrest
    • Dødsfall for barn under 18 år utenfor institusjon
    • Funn av ukjent lik

 

  • Det er ikke alltid klart om et dødsfall er naturlig eller ikke. Ofte kan dette bare bringes på det rene ved politiets etterforskning og sakkyndig likundersøkelse. Forskriften angir derfor at legen skal melde på mistanke.
  • For å melde til politiet ringer man kriminalvakten (jourhavende adjutant utenfor kontortid). Meldingstidspunktet bør noteres i journal.
  • Det er Krimvakten som (eventuelt) rekvirerer rettsmedisinsk obduksjon og bestemmer videre forløp.
  • Hva man ikke skal gjøre:
    • Drive etterforskning - sørg bare for at politiet underrettes.
    • Ødelegge mulige bevis - synlige skader og sår må ikke vaskes og stelles før politiet kommer.
    • Gjenstander må ikke flyttes, og man skal ikke ta på steder der det kan være avsatt fingeravtrykk

 

SYNING AV LIK PÅ LEGEVAKTEN ELLER I SYKEBESØK

 

1. Prosedyre for å fastslå døden ( kilde: Legevaktshåndboken)

  • Kjenn på halsen etter carotispuls.
  • Auskulter hjerte og trakea.
  • Hold hånden, et speil eller et par briller foran avdødes munn for å undersøke respirasjon (kondens).
  • Undersøk pupillene med lys.
  • Sjekk kornearefleksen.
  • Se etter postmortale forandringer; dødsflekker (livores), dødsstivhet (rigor mortis).

 

2. Registrering/journalføring

  • OBS - se mal for dødsfall som finnes på venstre side i prodoc når man er inne i pasientjournalen. Denne skal brukes som en huskeliste på hva som er viktig å spørre om/gjøre.
  • I journalen dokumenteres blant annet om politiet har vært på dødsstedet og om de har rekvirert obduksjon eller ikke, relevante opplysninger om tidligere sykdommer og behandling, omstendigheter omkring dødsfallet og evt dødstidspunkt, funn ved syning, om dødsattest er skrevet og om pårørende er varslet (evt politiet og tidspunkt for varsling), hvem som henter liket og hvor liket er transportert.

 

3. Skrive dødsmelding (= dødsattest/legeerklæring om dødsfall)

  • Legen som har synet liket har også plikt til å skrive dødsattest, unntatt når den døde skal til sakkyndig likundersøkelse (=rettsmedisinsk obduksjon). Elektronisk dødsmelding fylles ut i eget program på pc, det er svært viktig at attesten er fullstendig utfylt. Se bruksanvisning i sykebesøkskoffert/på intranett. Papirskjema er reserveløsning ved pc-problemer ol. Ved dødsfall i hjemmet må legeattest utferdiges før liket kan transporteres.
  • Legen som har synet liket, (enten det er naturlig eller unaturlig dødsfall), har plikt til å vurdere medisinsk obduksjon der rettsmedisinsk obduksjon ikke vil bli gjort. Det skal dokumenteres at denne vurderingen er gjort.
  • Ved uklare tilstander fyller legen ut dødsårsak etter beste medisinske skjønn. Dersom dødsårsaken er helt ukjent, skrives dette inn i felt A (mors subita).
  • Hvis det er flere årsaker i sekvens, føres disse nedover i felt B, C og D. (Det er viktig å supplere med tilgjengelig informasjon om tidligere sykdommer. Dette for at dødsregisteret skal kunne være oppdatert.)
  • Utskrift av dødsmelding skal følge avdøde, i tillegg tas en kopi med til legevaktsentralen for arkivering. (På sykehjem skal det tas kopi på kopimaskin hvis sykehjemmet ønsker å beholde hele dødsattesten.)
  • Lege som kjenner pasienten, feks sykehjemslege, har mulighet til å korrigere dødsårsak i ettertid elektronisk.

 

4. Varsling av pårørende

  • Naturlig dødsfall utenfor institusjon:
    • Legevaktslege, evnt. hjemmesykepleien i tilfeller det vurderes hensiktsmessig, varsler pårørende.
    • Dersom pårørende ikke er kjent eller det ikke oppnås kontakt, må politiet kontaktes for oppsporing og varsling.
  • Unaturlig dødsfall utenfor institusjon:
    • Dersom Krimvakten tar saken er det politiet som har ansvar for å spore opp og varsle pårørende om dødsfallet.
    • Dersom Krimvakten velger å ikke rykke ut, må legen gjøre en vurdering av om det er mest hensiktsmessig å varsle pårørende selv eller å overlevere dette ansvaret til politiet. Ved overlevering til politiet skal det være gjort en muntlig avtale og legen skal journalføre dette.
    • Ved lang ventetid på sykebesøk for syning, må koordinator evnt sammen med LVS-lege gjøre en vurdering om varsling av pårørende er nødvendig før sykebesøket.
  • Dødsfall på institusjon:
    • Institusjon varsler pårørende

 

5. Ivaretakelse av pårørende

  • Pårørende kan være varslet om dødsfallet før syning, men trenger ytterligere informasjon etter syning.
  • Når pårørende ikke er tilstede, skal lege som har synet kontakte pårørende for å informere om omstendigheter, obduksjon og videre håndtering av avdøde.
  • Når pårørende har behov for legehjelp og medisinsk informasjon yter legen dette. Ved behov for mer omfattende og tidkrevende krisehjelp skal de pårørende henvises til Psykososial akuttjeneste (PSA).

 

6. Videre håndtering av liket

  • Pårørende står fritt til å velge begravelsesbyrå.
  • Lege eller ambulanse kan være behjelpelig med å kontakte begravelsesbyrå for henting i hjemmet.
  • I legesekken ligger brosjyre fra Virke Gravferd med liste over organiserte begravelsesbyråer. Begravelsesbyråene som er organisert gjennom Virke Gravferd skal alle ha døgnbemannet hentetjeneste og telefonnummer finner man i brosjyre.
  • Dersom man ikke oppnår kontakt med pårørende, eller pårørende ikke har ønske om å bruke et spesifikt byrå, kan Oslo nøytrale byråvakt kontaktes, tlf. 22086070. Direktetelefon til vaktbil 91180820. De transporterer avdøde til kapellet på Ullevål sykehus.
  • Kostnader knyttet til oppdraget faktureres oppdragsbyrået eller ansvarlig for gravferden.
  • Avdøde kan ses igjen på sykehuset. Dette avtales med prestetjenesten ved Ullevål sykehus, tlf 22118001.
  • Det finnes en mulighet til å søke om behovsprøvet gravferdsstønad på inntil kr 26.999 (2023).

Annet 

OBDUKSJON
Legen har plikt til å vurdere om det skal gjennomføres obduksjon på medisinsk grunnlag. Vurderingen skal journalføres.

 

Medisinsk obduksjon utføres først og fremst for å utrede sykdomsforløp og påvise dødsårsaker, men også av hensyn til kvalitetskontroll av helsetjenester, av hensyn til pårørende, bedring av registre (som for eksempel Dødsårsaksregisteret og Kreftregisteret) eller av epidemiologiske hensyn. Obduksjon er også viktig for undervisning og utdanning. Obduksjon er spesielt viktig å vurdere ved:

  • Dødsfall uten sikker årsak
  • Dødsfall i ambulanse eller i mottak
  • Dødsfall med kort liggetid (< 1 døgn) og uavklart diagnose
  • Død av sannsynlig malign sykdom uten histologisk bekreftelse
  • Dødsfall som kan skyldes bivirkning av medikamenter, inkludert cytostatika
  • Postoperative dødsfall (definert som død innen én uke etter operasjon)
  • Unaturlige dødsfall som ikke undersøkes videre av politi etter melding, særlig dødsfall som kan være relatert til opphold/behandling.

 

Obduksjonen gjennomføres ved patologisk avdeling Ullevål, som utfører dette i den grad de har kapasitet. Egen rekvisisjon ligger sammen med dødsattest i kofferten. Man må ringe patologisk avdeling direkte og avtale dette. Tlf 22 11 89 05, åpent hverdager 7.30 - 15. Utenom dette tidspunkt legges kopi av journal og melding om å følge opp til telefonlegen. Husk å skrive på navn til fastlegen på rekvisisjonen, slik at kopi sendes til fastlegen, og ikke til legevakten. Det må på forhånd være avklart med politiet at det ikke er aktuelt med rettsmedisinsk obduksjon hvis dødsfallet er meldepliktig.

 

Pårørende (nærmeste) skal gi sitt samtykke, dette bør dokumenteres både i journalen og på rekvisisjonen. Det må journalføres hvem som er pårørende og hvilke pårørende som eventuelt skal underettes om resultatet av obduksjonen.

Legen som rekvirerer obduksjonen/telefonlege kontakter pårørende når svaret fra obduksjonen foreligger. Folketrygden dekker utgiftene til obduksjon.

DØDSFALL UNDER BEHANDLING ELLER OBSERVASJON PÅ LEGEVAKTEN
Dødsfall på Legevakten skal alltid oppfattes som plutselig og uventet, og politiet skal varsles. Følg rutinen ovenfor. Politiet kan da rekvirere rettsmedisinsk obduksjon (på Rikshospitalet) og eventuelt igangsette etterforskning. I de fleste tilfeller vil ikke politiet forfølge disse sakene; men skulle det senere dukke opp spørsmål fra pårørende etc, skal rutinen være fulgt, slik at Legevakten ikke kan mistenkes for å holde omstendighetene omkring dødsfallet skjult.

Dersom politiet ikke finner grunnlag for rettsmedisinsk obduksjon, vil Legevakten se det som ønskelig å besørge medisinsk obduksjon. Dette gjøres av kvalitetssikringshensyn og for å kunne møte spørsmål om feilbehandling, erstatningssøksmål osv. Slik obduksjon utføres vanligvis ved patologisk avdeling på Ullevål. I disse tilfellene vil rekvirering av obduksjon, innhenting av samtykke fra pårørende osv vil være et overlegeansvar og utføres neste virkedag.

Dersom pasienter har vært utsatt for mulig bivirkning/uhell eller lignende, skal eget meldeskjema fylles ut i EQS og sendes leder.

 

DØDSFALL I NORSK FARVANN (CRUISESKIP ol)

Lik skal synes etter vanlig prosedyrer og norsk dødsattest utstedes med kopi til legevakten. Original dødsattest følger liket. Husk stempel fra helseetaten. Enkelte land (som USA) krever legeattest på at avdøde ikke døde av allmennt smittefarlig sykdom før transport. Dette utstedes av legen som synet liket, evt. smittevernoverlegen eller LVS-legen hvis legen ikke er tilgjengelig.

 

FJERNING AV PACEMAKER/ICD/FREMMEDLEGEME

Legevaktsleger skal ikke fjerne PM/ICD/fremmedlegemer på sykehjem/helsehus eller på sykebesøk hjemme hos avdøde. Det er obduksjonstekniker på Kapellet på sykehusene (vanligvis Ullevål) som fjerner disse etter egne rutiner etter at byråvakten eller øvrige begravelsesbyråer har fraktet den avdøde dit. Byråene ønsker da muntlig eller skriftelig informasjon fra legevaktslege som syner/utfører mors om at den avdøde har PM/ICD. På de dødsfallene som skjer i sykehjem eller i helsehus er det behandlende lege der som skal fjerne implantatene etter egen prosedyre i sykehjemsetatens EQS. I de tilfellene der det ikke er tilgjengelig lege i sykehjemmet kan denne fjernes etter 1-2 dager når legen igjen er tilgjengelig.

 

DEN AVDØDE SKAL FRAKTES TIL UTLANDET

Legevakten kan bli spurt om følgende dokumentasjon

  • Legeattest
  • Smitteattest

 

En smitteattest skal inneholde informasjon om at avdøde ikke døde av allmenn smittefarlig sykdom. Dette utstedes av legen som synet liket. Dersom legen ikke er tilgjengelig kan lege på LVS eller smittevernoverlege utstede det.

I prof doc kan man velge Attest (ut) Bekreftelse på konsultasjon på legevakt, engelsk, og endre teksten til: "This is to confirm that the deceased did not die of a general infectious disease"

 

Den enkelte lands ambassade har informasjon om dokumentasjon som kreves ved uttransportering til utlandet.

 

Dokumentasjonen må som regel være på engelsk. Dødsattesten som utstedes er det samme som legeattest, og den står også skrevet på engelsk. For transport av avdød til utlandet kreves stempel på dokumentasjonen. Dette fås hos Statsforvalteren. Offentlig bekreftelse av dokument kan være nødvendig i forkant av stempel, og dette fås hos Oslo tingrett.