CRMO

• CRMO er en autoinflammatorisk tilstand med residiverende, sterile, lytiske lesjoner ofte i clavicula, humerus og lange rørknokler.
• Lesjonene kan komme tilbake på samme sted eller oppstå på flere steder samtidig.
• Tilstanden forekommer hyppigst i barnealderen, mest vanlig mellom 8 og 14 års alderen, og er litt hyppigere å se hos jenter enn gutter.
• Det er rapportert at 25% of CRMO patienter har en assosiert inflammatorisk tilstand, som psoriasis eller inflammatorisk tarmsykdom (Ferguson, 2012; Huber, 2002).
• Til tross for at CRMO regnes for å være en selvbegrensende tilstand som går over av seg selv med tiden, er det rapportert om langvarige forløp.
• Les mer i Pediatriveilederen.
• Pasienter med mistenkt CRMO bør diskuteres/henvises pediater og barnerevmatolog.

• Diagnosen stilles på bakgrunn av vedvarende og residiverende symptomer til tross for adekvat antibiotikabehandling og/eller typiske funn på MR/biopsi.
• Røntgenbilder av affisert kroppsdel kan vise sklerosering eller lyse med dannelse av nytt bein.
• MR-us regnes som den mest sensitive radiologiske undersøkelsen.
• Helkropps-MR er brukt for å avklare og å følge utviklingen av multiple lesjoner.
• Scintigrafi er også benyttet.
• CRP og SR er som regel forhøyet, mens leukocytose er mindre vanlig.
• Ettersom tilstanden er steril vil alle bakteriologiske prøver være negative, og biopsier viser kronisk inflammasjon (men ikke bakteriell osteomyelitt).

Behandlingen er vanligvis lette smertestillende medisiner, som Paracet, og/eller NSAIDs.

I den senere tid har man i økende grad behandlet med anti-TNF hemmere eller bisfosfonater. Kortikosteroider kan også være effektivt mot plagene.

Det er rapportert om utvikling av anisomeli og aksedeformitet (varus/valgus) pga affeksjon av vekstskivene i langtstående tilfeller.

Smerter og immobilisering over tid kan medføre utvikling av kontrakturer og muskelatrofi.

Ved kortikosteroidebehandling over tid kan det utvikles økt bruddtendens og lav kroppshøyde.

Til tross for at CRMO regnes for å være en selvbegrensende tilstand som går over av seg selv med tiden, er det rapportert om langvarige forløp. En fransk studie rapporterte at 50% fortsatt hadde aktiv sykdom etter 3,5 år (Calatlo-Pons, 2008), og en norsk studie av barn under 16 år viste det samme (Johnsson, 2015). En større, internasjonal studie fra 2002 rapporterte aktiv sykdom hos 26% så lenge som 6-25 år etter at diagnosen ble stillet (Huber).