Dødfødsel / intrauterin fosterdød etter 22. svangerskapsuke - psykososial oppfølging. Føde/Barsel SSHF

Sist oppdatert: 13.10.2022
Utgiver: Sørlandet sykehus Kristiansand
Versjon: 0.5
Forfatter: Prosedyreutvalg obstetrikk SSHF / Kunnskapssenteret. Godkjent av Per Engstrand
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Hensikt og omfang 

Prosedyrens overordnede mål er å beskrive rutiner for undersøkelser, prøvetaking og psykososial oppfølging ved påvist intrauterin fosterdød (del 1) og hvordan mor, partner og søsken skal ivaretas (del 2). Prosedyren klargjør også hvilke lovpålagte skjemaer som skal fylles ut samt foreldres rettigheter.

Anbefalinger 

Vedlegg

 

Ved mistanke om manglende fosterlyd/avdødt foster: Ta kvinnen på alvor ved henvendelse til avdeling vedrørende mistanke om mindre liv.

 

Ved henvisning fra fastlege/jordmor vedrørende fravær av fosterlyd/mistanke om avdødt foster skal kvinnen prioriteres inn til undersøkelse/ultralyd.

 

Ved innkomst fødeavdeling: Vær ærlig ved mistanke om dødt barn. Kvinnen har ofte hatt en følelse av at noe ikke stemmer. Kroppsspråk og stemning i rommet formidler mye. Sikre at kvinnen/foreldrene forstår informasjonen, eventuelt ved bruk av tolk.

 

Ved påvist fosterdød

 

Flere faktorer spiller inn på hvordan foreldrene opplever å få beskjed om at barnet ikke lenger lever. Ta høyde for at mor/foreldre er i ulike livsfaser og har ulike forutsetninger for å takle denne akutte livskrisen. Dersom kvinnen er uten partner, sørg for at hun har personer hos seg som kan støtte henne.

 

Tilstreb at det går kortest mulig tid fra helsepersonell ser at noe er galt og til beskjeden gis.Vær direkte, faktaorientert og vis omsorg og respekt ved formidling av budskapet Gi mulighet for spørsmål og åpne opp for reaksjoner. Vis tilstedeværelse.

 

Når foreldrene er informert må de få "summet seg" uten at det er for mange personer til stede.

Det er av stor betydning at lege/jordmor setter seg ned sammen med foreldrene og forteller dem hva som nå kommer til å skje. Vær oppmerksom på at foreldrene kan være i sjokk. Gjenta informasjonen, og gi gjerne relevant skriftlig informasjon.

 

Kvinnen/foreldrene ønsker ofte forløsning ved keisersnitt. Forklar tidlig i prosessen hvorfor vaginal fødsel er det beste; det skaper tilknytning, gir mindre risiko for infeksjoner og komplikasjoner, erfares som godt i ettertid for mor. Bruk god tid, gi eventuelt tilbud om å reise hjem og komme tilbake for induksjon neste dag. Ved mistanke om placentaløsning må induksjon startes umiddelbart.

 

Gi foreldrene informasjonsheftet Når et lite barn dør. Vis informasjonsfilmen Stille fødsel som en forberedelse til dødfødselen. Tilby at jordmor er til stede.

 

Se: Dødfødsel - sjekkliste for prøvetaking (EkWeb)

 

 

 

Fødsel 

Induksjon

Følg avdelingens rutiner for induksjon, kvinnen og partner bør få tid til å «føle seg klare». Vurder muligheten for om foreldrene kan ta en tur hjem først.

 

Smertelindring

Tilstreb optimal smertelindring, og vurder om foreldrene har behov for noe å sove på. Når induksjonen er startet kan det eventuelt legges inn et epidural-kateter for smertelindring.

 

Ernæring

Tilby foreldrene mat og drikke. Går induksjon og fødsel over flere dager, la paret få ønskekost eller vær kreativ med den maten som finnes i avdelingen.

 

Ivaretakelse av foreldrene før og under fødsel

  • Kvaliteten på interaksjonen med foreldre er avhengig av evnen til å lese situasjonen og forstå foreldrenes ønsker og behov (både kliniske og følelsesmessige), men også evnen til å se når behovene endrer seg.
  • Tilstreb at legen som tar imot foreldrene også er pasientansvarlig lege resten av forløpet og at jordmor som tar imot barnet fødselen blir familiens primærkontakt. Pasientansvarlig lege/primærjordmor er ansvarlig også etter utskrivning.
  • Vurder behov for ekstra bemanning, og tilstreb kontinuitet under selve fødselen.
  • Jordmor bør ha en ny informasjonssamtale med foreldrene i forkant av forløsningen. Dette er viktig forberedelse før det første møtet med barnet. Informer om hva som vil bli gjort med barnet og hvordan barnet trolig vil se ut rett etter fødselen. Forbered på eventuelle hudavskrapninger etc.
  • Forbered foreldrene på fødselsprosessen (vis informasjonsfilmen "Stille fødsel", se info ovenfor). Ha god tid, vær åpen for spørsmål og la foreldrene si hva de er engstelige for.
  • Respekter kulturelle, religiøse og individuelle forskjeller. Det som er riktig for de fleste er ikke nødvendigvis riktig for alle. Utforsk holdninger, meninger og behov.
  • Tilby evt. Dostinex som engangsdose (kontraindisert ved psykiatrisk lidelse) og gi informasjon om oppbinding av brystene etc. for å stoppe melkeproduksjon

 

Kontakt med barnet 

Foreldrenes avskjed med barnet

  • Veiled foreldrene i å ta avskjed med barnet
  • Oppfordre foreldrene til å gi barnet et navn. Omtal barnet med navn om dette er bestemt. Spør gjerne om dette under fødselsforløpet.
  • Tilby partner å klippe navlesnoren.
  • Tilby foreldrene hudkontakt med barnet umiddelbart etter fødsel og innen 30 minutter. Varmen fra det nyfødte barnet er noe de fleste foreldre husker som et godt minne.
  • Merk barnet på hånd og fot som på levende fødte barn. Beholdes gjerne som minne.
  • Noen foreldre ønsker ikke å se/holde barnet. Forsøk å finne årsaken til dette, ofte kan det være redsel for hvordan barnet ser ut og redsel for å knytte barnet sterkere til seg. Snakk med dem om dette og om erfaringer andre foreldre har gjort. Erfaring viser at å se og holde barnet blir viktige minner. Fortell dem at det er helt ok å holde barnet, kose med det, stelle det og legge det ved siden av seg. De kan ta
  • av teppet/dynen barnet har på seg og studere hele barnet. Aksepter imidlertid om de likevel ikke ønsker dette.
  • Hvordan jordmor holder barnet kan være avgjørende for om foreldrene tør å holde det.
  • Oppmuntre foreldrene til å se familie-trekk/likheter hos barnet.
  • Gi foreldrene en mulighet til å fortelle hva de føler når de ser og tar på barnet.
  • Ivareta partner, det kan være vanskelig for han/henne å finne en riktig tilnærming.
  • Foreldrene kan ha barnet inne på rommet, men bør ligge kaldt når det ikke er hos foreldrene.
  • Tildekking: ansiktet bør tildekkes når barnet tas ut eller inn til foreldrene. Fjern tildekkingen før du går inn døren til foreldrene. Kjøp gjerne en sengehimmel som kan benyttes når barnesengen tas ut og inn av rommet. Tilbakemelding fra foreldre viser at det er sårt at barnet tildekkes.
  • Skjerm foreldrene mest mulig fra fødende/andre barselkvinner den korte stunden de har med barnet sitt. Dersom noen har ønske om å se levende nyfødte, må dette respekteres.
  • Tilby foreldrene å ha barnet inne hos seg også påfølgende dag/dager dersom dette er mulig med tanke på obduksjon.

 

Tid med barnet

  • Tilby foreldrene selv å stelle/vaske barnet. Om mor ikke er i stand til å stelle barnet selv, bør partner få tilbudet. Foreldre kan oppleve det sårt om helsepersonell bruker hansker i kontakt med det døde barnet. Tenk over om det er nødvendig. Snakk om muligheten for å se, holde og stelle barnet også etter obduksjonen.
  • Oppfordre foreldrene til å ha på barnet eget tøy. For noen er det ikke mulig å hente eget tøy. Avdelingen bør derfor ha et lite lager med klær i forskjellige størrelser.
  • Foreldrene eier barnet og bestemmer over det. Som helsepersonell kan vi veilede og gi råd. Om de skulle ønske å ha med seg det døde barnet hjem til likskue, bør vi undersøke mulighetene for det.
  • Oppfordre foreldrene til å informere familie og venner etter at barnet er født.
  • Oppfordre foreldrene til å la familie og venner se og holde det døde barnet – det skaper en unik relasjon til, og en virkeliggjøring av barnet. Dette åpner for god støtte senere. Involver søsken på et tidlig tidspunkt.
  • Praktiser åpen visittid, men skjerm også foreldrene mot altfor mye spredt besøk den korte tiden de har med barnet.

 

Minner

  • Hjelp foreldrene med å skape flest mulig minner. Mange foreldre kan være usikre på hvordan de skal gjøre dette.
  • Ta bilder av barnet så raskt som mulig, foreldrene bør oppfordres til selv å ta bilder.
  • Skriv bildene ut på fotopapir av god kvalitet og lagre dem gjerne i tillegg på en cd eller usb penn som foreldrene kan få med seg.
  • Dersom foreldrene ikke ønsker bilder, bør de likevel tas for oppbevaring i journal i tilfelle foreldrene etterspør dette senere.
  • Klipp av en hårlokk. Vær oppmerksom på kulturforskjeller, spør først.
  • Vær gjerne kreativ og lag et personlig minnealbum med bilder, lengde/vekt etc., fødselstidspunkt, hånd/fotavtrykk, et dikt og noen ord fra jordmoren.
  • La gjerne foreldrene få helseteppet barnet har ligget i. Det samme gjelder klær som barnet har hatt på seg (uvasket, slik at barnets lukter beholdes).
  • Tenn et lys for barnet og la foreldrene få med seg resten av lyset ved hjemreise.

Obduksjon 

  • Foreldrene bør få spørsmål om obduksjon så tidlig som mulig – nevn det allerede før fødselen.
  • Gi god og riktig informasjon om hva en obduksjon innebærer og hvorfor dette er viktig. Vær selv oppdatert og trygg på viktigheten av dette og hvorfor dette bør skje raskt. Fortell om muligheten til å få se barnet igjen og eventuelt når dette kan skje.
  • Ved noen sykehus blir patologen koblet inn tidlig, gjerne før fødselen. Det er også ved enkelte sykehus muligheter for at patologen er til stede når obduksjonsrapporten foreligger og foreldrene orienteres.
  • Foreldrene bør få anledning til å stille spørsmål vedrørende obduksjonen til noen som har god kompetanse.
  • Gi skriftlig informasjon i tillegg.
  • Foreldrene bør få barnet raskt tilbake etter obduksjonen hvis mulig.
  • Tilstreb en raskest mulig tilbakemelding på obduksjonsresultatene, dette er viktig i forhold til ny graviditet.

Planlegging av hjemreise 

  • Tilby samtale med lege, sosionom vedrørende rettigheter m.m., og prest/livssynskontakt. Spør foreldrene hvilke ønsker de har i forhold til ritualer (velsignelse, vaskeseremoni e.l.). Jordmor bør gjennomføre en samtale før hjemreise. Viktige tema kan være:
  • Å være barselkvinne uten barn. Informasjon om kroppen etter fødsel, sting, renselse, melkespreng etc. Gi anerkjennelse på det fysiske og psykiske savnet av barnet.
  • God informasjon om hva sorg er, ulike sorgreaksjoner og hva man kan forvente. Sorg er individuell, tar mye krefter og kan ta lang tid.
  • Søsken/barns reaksjoner og vanlige reaksjoner fra sosialt nettverk rundt familien
  • Oppfølging i neste svangerskap
  • Tilbud om egen sorggruppe dersom sykehuset har dette. Dersom ikke, kan du informere om tilbud via andre instanser: LUB, Foreningen "Vi som har et barn for lite", sorgstøttesentre, menighet eller lignende. Se http://www.sorggrupper.no/ for pågående gruppetilbud. Del ut oppdaterte brosjyrer (https://www.lub.no/). Gi informasjon om litteratur og informer om nettsteder som kan være til hjelp i sorgen.
  • Avtal tidspunkt for ettersamtale (skriftlig). Antall og hyppighet av ettersamtaler tilpasses individuelt, men jordmor må sikre at oppfølgingstimer blir gitt og fulgt opp. Spør om foreldrene ønsker samtale i en annen avdeling enn den barnet døde på.

Oppfølging 

Kontakt med primærhelsetjenesten, ettersamtaler og oppfølging

Pasientansvarlig jordmor har ansvar for at telefonsamtaler etter utskrivning blir tatt og dokumentert, og at helsestasjonen og fastlege kontaktes (husk samtykke fra foreldrene). Sikre informasjonsflyt til primærhelsetjenesten ved å sjekke at alle opplysninger i epikrisen er korrekte. Kvinnen bør oppfordres til å gjennomføre postpartum-kontroll hos sin fastlege.

 

Anbefalinger:

  • To uker etter fødsel, samtale med jordmor som tok imot barnet.
  • Seks – åtte uker etter fødselen; gjennomgang av fødselsforløpet med pasientansvarlig lege og jordmor samt informasjon om eventuelt nytt svangerskap. Vær tydelig på hva denne samtalen inneholder. Mange har store forventninger til svar på obduksjonsrapport, andre forhold rundt fødselen, og kan bli skuffet om samtalen ikke svarer til forventningene. Foreldrene har et stort behov for informasjon og fakta knyttet til dødsfallet. Vanligvis tar det mellom tre måneder til et halvt år før alle prøvesvar foreligger. Pasientansvarlig lege må derfor følge opp prøver og ringer/skriver brev til/ informerer foreldrene så fort de ulike svar foreligger.
  • Det skal tas oppfølgingsblodprøver 6 – 8 uker og 8 – 12 uker etter fødsel, sørg for at dette blir fulgt opp

  • Ca. to – tre måneder etter fødsel, samtale med gjennomgang av eventuell obduksjonsrapport. Oppfølgingsprøver. I mange tilfeller foreligger ikke alle svar før etter ca. seks måneder.

  • Forbered foreldrene på at det kan komme henvendelser fra Liberoklubben, Goboken etc. dersom mor har meldt seg inn i dette under svangerskapet. For mange er dette en ekstra belastning.

Begravelse 

  • Gi foreldrene brosjyren Gravferdsveiledning - for foreldre som har mistet et lite barn
  • Foreldrene bør ta kontakt med begravelsesbyrået selv eventuelt via sykehuspresten. Dersom de selv ikke orker, tilby å opprette kontakt. Orienter dem om kostnader forbundet med begravelse/bisettelse.
  • Spør foreldrene om hva de ønsker å gjøre selv, veiled dem gjennom å fortelle hva andre før dem har gjort og satt pris på. Informer om hva personalet kan bidra med. Gi foreldrene mulighet til å legge barnet i kisten selv, enten på avdelingen eller i sykehuskapellet. Forklar viktigheten av at søsken involveres.
  • Informer om økonomiske rettigheter vedrørende begravelse. Foreldrene har krav på dokumenterte utgifter til begravelse fra NAV.
  • Foreldrene kan også ha forsikringsordninger som gir utbetaling ved dødsfall, for eksempel LO favør grunnforsikring, denne gjelder for dødfødsel fra uke 26.

Skjemaer 

Permisjon, sykemelding, trygderettigheter

Se Foreldres rettigheter når et barn dør

 

Skjema

  • Melding til medisinsk fødselsregister, fra uke 12
  • Melding om fødsel til Folkeregisteret, fra uke 28.
  • Erkjennelse av farskap fra uke 28: Ikke lovpålagt, men nødvendig for alle andre enn gifte dersom far skal få tilknytning til barnet i registeret.
  • Epikriser til helsestasjon, lege, jordmor
  • Huskeliste/sjekkliste oppfølging etter dødfødsel.
  • Foreldrene må signere på:
    • Tillatelse til obduksjon (lege)
    • Erklæring/fullmakt om barnet skal legges på minnelund om dette skal ordnes av sykehuset (jordmor).

 

For mer informasjon se https://www.lub.no/

 

Kryssreferanser 

Dødfødsel / intrauterin fosterdød etter 22. svangerskapsuke. Prøvetaking av mor, barn og placenta. Føde/Barsel SSHF

Dødfødsel - Sjekkliste: psykososial oppfølging SSHF - printes ut fra EK web

Dødfødsel - Informasjonsskriv om obduksjon til pårørende SSHF

Dødfødsel - barnelegens oppgaver, Barne- og ungdomsavdelingen
Dødfødsel - sjekkliste for prøvetaking SSHF
Missed abortion/intrauterin fosterdød/truende aborter/ inkomplett spontanabort før og etter uke 12