Vitamin B12, kobalamin, er produsert av jordbakterier og finnes kun i animalsk mat. Et kosthold helt uten eller med kun små mengder kjøtt og fisk er derfor assosiert med kobalaminmangel. Kobalamin er en kofaktor i kun to intracellulære reaksjoner: remetylering av homocystein til metionin, der folat er metyldonor og omdanning av metylmalonyl-koenzym A til suksinyl-koenzym A. Kobalaminstatus kan derfor bedømmes ved to metabolske markører i blodet: plasma homocystein (tHcy) og serum metylmalonat (MMA).

En lav pH i magesekken er nødvendig for å frigjøre kobalamin fra maten og nedsatt syreproduksjon gir derfor økt risiko for kobalaminmangel. Ved høye perorale doser kobalamin (1-2 mg) kan kobalamin passivt tas opp i proximale del av tynntarmen. For et aktivt opptak i terminale del av ileum er intrinisk faktor, produsert av magesekkens parietalceller, nødvendig. Antistoff mot intrinsisk faktor eller mot parietalcellene gir kobalaminmangel og pernisiøs anemi. Bakteriell overvekst i tynntarmen kan føre til malabsorbsjon av kobalamin. I plasma er 10-20 % av kobalamin bundet til transportproteinet transkobalamin, som leverer kobalamin til cellene, mens resten er bundet til transportproteinet haptokorrin. Hovedandelen av kroppens kobalaminlager finnes i lever og noe mindre i nyrene.

Mangel på kobalamin fører til en redusert omdanning av homocystein til metionin og opphopning av 5-metyltetrahydrofolat, som er metabolsk inaktivt ved kobalaminmangel og som derfor lekker ut i plasma og gir en falsk høy serum folatkonsentrasjon. Ved kobalaminsubstitusjon vil 5-metyltetrahydrofolat igjen gå intracellulært og serum folatnivået kan derfor reduseres etter oppstart av kobalamin behandling. Mangel på kobalamin og/eller folat fører til hypometylering av DNA og genomisk instabilitet. Det gir også defekt DNA-syntese, som blant annet resulterer i megaloblastiske forandringer i beinmargen og anemi med økt erytrocytt-MCV. I inntil 40 % av tilfeller med kobalaminmangel finner man imidlertid kun nevrologiske symptomer uten hematologiske tegn.

Moderat kobalaminmangel er hyppig hos gravide og hos spedbarn som eksklusivt ammes. Hos spedbarn er kobalaminmangel assosiert med forsinket psykomotorisk utvikling, spisevansker og obstipasjon.

Mistanke om kobalaminmangel som årsak til nevrologiske eller psykiske plager hos voksne

• Polynevropati
• Myelopati
• Depresjon
• Demens.
• Utredning av anemi.

Mistanke om kobalaminmangel hos gravide

Mistanke om kobalaminmangel som årsak til forsinket utvikling, nevrologiske symptomer, spisevansker og obstipasjon hos spedbarn.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Serumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Holdbarhet
Prøven er holdbar i 2 døgn i kjøleskap og 8 timer ved romtemperatur.

156-672 pmol/L

Kildehenvisning

Verdier anbefalt av reagensleverandør.

Hos barn varierer kobalamin nivået med alderen

Det er lavt første 6–10 måneder, høyt i småbarnalder (800–1000 pmol/L) og faller deretter til verdier som man ser hos voksne.

I svangerskapet reduseres s-kobalamin og stiger etter fødsel. Nivået holder seg høyt så lenge kvinner ammer.

Tall for analytisk variasjon: Se egen tabell

Høye verdier

Behandling med kobalamin, ved flere kreftsykdommer, bl.a. leukemier og hepatomer, primær polycytemi og ved levercelleskade. Det kan foreligge en funksjonell intracellulær kobalaminmangel til tross for høye serumverdier, for eksempel ved alkoholisk levercirrhose. Ved ekstremt høye ( >800-1000 pmol/L) verdier hos ikke-kobalaminsubstituerte pasienter bør pasienten utredes med tanke på myeloproliferativ sykdom, spesielt kronisk myelogen leukemi.

Lave verdier

Kobalaminmangel. Mangel kan skyldes redusert inntak (ved vegetar og vegankost) eller redusert absorpsjon (bl.a. pernisiøs anemi, cøliaki). Langvarig bruk av syresekresjonshemmere, antacida og metformin kan føre til kobalaminmangel.

Lave verdier som ikke skyldes funksjonell kobalaminmangel kan forekomme ved bl.a. leukopeni, myelomatose, aplastisk anemi, jernmangel, folatmangel, medfødt mangel på haptokorrin og ved østrogenbehandling (p-piller). Fall i kobalamin under svangerskap skyldes hormoneffekt og hemodilusjon, men også økt forbruk. Det er viktig å huske at kobalaminmangel er hyppig forekommende i svangerskap og ammeperiode og at korreksjon er viktig både for mor og barn.

Ved Grenseverdier 100-250 (300) pmol/L forligger muligheten for kobalaminmangel og det vil være nyttig å bestemme s-Metylmalonat (MMA) og p-Homocystein(tHcy) for korrekt diagnostikk. Det er per i dag ingen konsensus på hvilken serumverdi som indikerer kobalaminmangel, men verdier under 250 pmol/L er blir ofte brukt. Dersom man mistenker en funksjonell kobalaminmangel hos pasienter med en kobalaminverdi over 250 pmol/L, kan man gi hydroxykobalamin 1 mg intramuskulært og måle effekten på tHcy og MMA etter 1-2 uker. Et fall i en eller begge markører tyder på at det forelå en kobalaminmangel.

Ved utredning av kobalaminmangel hos spedbarn bør kun tHcy (< 6,5 umol/L) brukes som metabolsk markør, da MMA er vanligvis høy i serum hos barn som ammes og lite egnet som en markør på kobalaminstatus.

Feilkilder

• Konserveringsmidler, som fluorid og askorbinsyre, forstyrrer Atellica IM VB12-analysen.
• Hvis prøvene eksponeres for mye lys, kan det føre til endring av vitamin B12-verdiene

Analysemetode

• Kompetetiv immunologisk chemiluminescens metode
• Atellica IM 1600, Siemens Healthcare