Antistoff mot intrinsisk faktor

Intrinsisk faktor er et glykoprotein utskilt av parietalceller i magesekken. Hovedfunksjonen er binding og transport av vitamin B12 (kobalamin). Antistoffer av type IgG mot intrinsisk faktor reagerer med ulike områder på molekylet. «Blokkerende antistoffer» reagerer med området som binder vitamin B12 og blokkerer dermed denne bindingen, mens "bindende antistoffer” reagerer med andre områder på molekylet, bl.a. området som bindes til reseptorer på epitelet i ileum, slik at intrinsisk faktor-kobalamin-komplekset ikke resorberes. Det har imidlertid ikke diagnostisk verdi å skille mellom disse undergruppene. Antistoff mot intrinsisk faktor regnes som en spesifikk markør for pernisiøs anemi, en autoimmun tilstand kjennetegnet av megaloblastær anemi.

Analyseres sammen med antistoffer mot parietalceller.

Mistanke om pernisiøs anemi.

Prøvetaking

Serumrør med gel.

Prøvebehandling

Prøven oppbevares stående i minst 30 minutter og sentrifugeres innen 2 timer.

Minimumsvolum

0,5 ml serum. I utgangspunktet skal serumrør fylles helt. Dersom dette ikke er mulig (vanskelig prøvetakning eller ved prøvetakning av barn) trengs minimum 250 µl serum pr. prøverør.

Holdbarhet

7 dager i kjøleskap-temperatur.

Merking av prøverør ved bruk av papirrekvisisjon

Etikett 7, Immunologi/ barkode med sluttsiffer 37.

Analysekode

INTRP

Metode

FEIA-metode (Phadia EliA).

Analysen utføres ved

Immunologi, SI Lillehammer.

Utføres

Hverdager.

Tilstedeværelse av antistoff mot intrinsisk faktor regnes som meget spesifikt ( > 95 %) for pernisiøs anemi, og finnes hos 40–70 % av pasienter med tilstanden.