Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Magnesium i urin

Sist oppdatert: 16.08.2023
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Utredning av magnesiummangel.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse

Informer om korrekt innsamling av døgnurin.

 

Prøvetaking

Prøvetaking

5 mL av en godt blandet døgnurin samlet på beholder som er tilsatt syre (20 mL HCl (6mol/L). Oppgi døgndiurese. Hvis man vil beregne den fraksjonelle ekskresjon av magnesium, må også u-kreatinin bestilles i døgnurinprøven, og det må tas blodprøve til s-magnesium og s-kreatinin samtidig med urinprøven. NB! Oppgi døgndiurese.

Spoturin; 2 ml urin.

Veiledende referanseområder 

Døgnurin:

Aldersgruppe mmol/døgn Referanser
≥18 år 2,5-7,5

1

 

Sporurin magnesium/kreatinin ratio

Aldersgruppe mmol/mmol Referanser
0 - < 1 år 0,4 - 2,2

2,3

1 - < 2 år 0,4 - 1,7
2 - < 3 år 0,3 - 1,6
3 - < 5 år 0,3 - 1,3
5 - < 7 år 0,3 - 1,0
7 - < 10 år 0,3 - 0,9
10 - < 14 år 0,2 - 0,7
≥ 14 år 0,3 - 0,6

Kommentarer
Utskillelsen av magnesium i døgnurin er kostavhengig. Andre faktorer som spiller inn er glomerulær og tubulær funksjon og absorpsjon i tarm.

Tolkning 

Nivået av magnesium i urin må vurderes sammen med plasmanivået. Ved lavt p-magnesium vil verdier i urin over 9,9 mmol/døgn tyde på at nyrene taper magnesium. Ved lavt p-magnesium og normal nyrefunksjon sees typisk verdier under 0,5 mmol/døgn. Ved høyt p-magnesium gir u-magnesium en indikasjon på inntaket.

Bakgrunn 

Magnesium forekommer som toverdige kationer. Omtrent halvparten er lokalisert i skjelettet og like mye finnes intracellulært, hvor magnesium sammen med kalium er de dominerende kationer. Magnesium er en nødvendig kofaktor for mange enzymer. Omkring 70 % av p-magnesium skilles ut ved glomerulær filtrasjon, mens 20-30 % reabsorberes i proksimale tubuli og opptil 5 % i distale tubuli og samlerørene. Reabsorpsjonen reguleres i forhold til kroppens behov for magnesium. Ved magnesiummangel kan reabsorpsjonen i nyretubuli øke betydelig og u-magnesium kan reduseres til nivåer < 0,5 mmol/døgn. Patologisk magnesiumtap i urinen ses ved genetiske tilstander (f.eks. Gitelmans syndrom), endokrine tilstander (hyperaldosteronisme, hyperparthyreodisme), bruk av medikamenter (diuretika, cisplatin, aminoglykosid-antibiotika) og ved inntak av alkohol.

MÅLEMETODE OG UTFØRENDE LABORATORIUM 

Utførende laboratorium: Bærum sykehus
- Instrument: Atellica (Siemens)
- Metode: Fotometri

 

Utførende laboratorium: Drammen sykehus

- Instrument: Alinity (Abbott)

- Metode: Fotometri

Analytisk og biologisk variasjon 

Se utførende laboratorium under Analytisk og biologisk variasjon

Referanser 

  1. Nilsson-Ehle, P. Laurells klinisk Kemi i praktisk medicin. 8ed. opplag. 2012
  2. Matos V, van Melle G, Boulat O, Markert M, Bachmann C, Guignard JP. Urinary phosphate/creatinine, calcium/creatinine, and magnesium/creatinine ratios in a healthy pediatric population. J Pediatr. 1997 Aug;131(2):252-7. doi: 10.1016/s0022-3476(97)70162-8. PMID: 9290612.
  3. Tang NL, Cran YK, Hui E, Woo J. Application of urine magnesium/creatinine ratio as an indicator for insufficient magnesium intake. Clin Biochem. 2000 Nov;33(8):675-8. doi: 10.1016/s0009-9120(00)00173-9. PMID: 11166016.
  4. Westgard, QC. Desirable Specifications for Total Error, Imprecision, and Bias, derived from intra- and inter-individual biologic variation. http://www.westgard.com/biodatabase1.html