Serum/Plasma
Ingen spesifikke. Kan være til en viss hjelp i vurdering av hydreringsgrad og ernæringstilstand og ved endringer i høykonsentrert monoklonal komponent (myelomatose, makroglobulinemi). Hjelpevariabel ved proteinelektroforese av serum.
Urin
Utredning og kontroll av tilstander med proteinuri, for eksempel nefrotisk syndrom og preeklampsi. Hjelpevariabel ved proteinelektroforese av urin.
Pasientforberedelse
Serum/Plasma
Ingen
Urin
Ved døgnurinsamling må pasienten informeres godt.
Prøvetaking
Serum/plasma
0,1 mL, unngå langvarig stase.
Urin
2 mL av godt blandet døgnurin, som bør være oppbevart ved 4 °C under samleperioden. Oppgi døgndiurese! Alternativt: Morgenurin. Tilfeldig latt urin. Ikke benytt konserveringsmiddel.
Holdbarhet
-20 oC | 4-8 oC | 20-25 oC | |
Serum/Plasma | 4 mnd | 4 uker | 7 dager |
Urin | 1 mnd | 7 dager | 1 dag |
Alder | Serum | Plasma |
0 - 2 mnd | 46 - 70 g/L | 47 - 71 g/L |
3 - 6 mnd | 57 - 71 g/L | 58 - 72 g/L |
7 mnd - 120 år | 62 - 78 g/L | 64 - 79 g/L |
Urin
Spoturin | < 0,15 g/L |
Døgnurin | < 0,10 g/24 timer |
Serum/Plasma
Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål, Aker - Avdeling for medisinsk biokjemi.
Urin
Rikshospitalet, Ullevål - Avdeling for medisinsk biokjemi.
Utføres daglig. Vaktanalyse.
Serum/plasma
Uttrykk for totalinnholdet av proteiner i plasma. Proteinkonsentrasjonen målt i serum er normalt 1-2 g/L lavere enn ved måling i plasma på grunn av at fibrinogen forsvinner med koagelet ved fremstilling av serum. Ved aktiv prosess/akuttfase-reaksjon vil differansen kunne være større på grunn av høyere fibrinogenkonsentrasjon. Konsentrasjonen av plasmaproteiner påvirkes raskt av stillingsforandringer. I oppreist tilstand vil det økede hydrostatiske trykket føre til at større mengder plasmavann går ekstravaskulært, slik at konsentrasjonen av proteiner i plasma vil kunne øke med opptil 5-15% i forhold til liggende tilstand.
Urin
Glomerulusmembranen er delvis permeabel for små proteiner. Normalt tas disse opp igjen i tubuli. Ved økt filtrasjon grunnet glomerulær skade (glomerulær proteinuri) eller økt konsentrasjon i plasma av et filtrerbart protein («overflow-proteinuri») eller ved redusert re-opptak (tubulær proteinuri) kan proteinkonsentrasjonen i urin øke. Også ved tilstander i urinveiene (postrenal proteinuri), som for eksempel infeksjon, kan proteinkonsentrasjonen i urin øke. Økt glomerulært filtrasjonstrykk (f.eks. nyrevenetrombose) kan også gi proteinuri.
Serum/plasma
Høye verdier kan ses ved dehydrering, tilstander med polyklonal immunglobulinøkning og i enkelte tilfeller av paraproteinemi.
Lave verdier kan sees ved overhydrering, uttalt malnutrisjon, malabsorpsjon, ved massiv proteinuri, proteintapende tarmlidelser, brannskader, leversvikt og hypogammaglobulinemi av ulike årsaker.
Urin
Moderat økte konsentrasjoner opp til 1-2 g/L kan ses ved mange ulike tilstander og være uttrykk for glomerulær, tubulær, overflow- eller postrenal proteinuri.
Høyere konsentrasjoner ser en særlig ved glomerulær proteinuri.
Serum/plasma
Kolorimetrisk metode (Biuret).
Urin
Turbidimetrisk etter proteinfelling.
Analysen er akkreditert i serum/ plasma på alle sykehus i OUS og i urin på Rikshospitalet