Dyre- og menneskebitt

Skadene vurderes mtp. behov for revisjon/suturering og profylaktisk antibiotikabehandling. Menneske- og kattebitt blir oftere infiserte enn hundebitt. Blandingsinfeksjoner er vanlig.

Mikrobiologi

Hundebitt

Capnocytophaga canimorsus, Pasteurella canis, P. multocida, streptokokker, Staphylococcus aureus, Streptococcus milleri-gruppen (S. anginosus, S. intermedius eller S.constellatus), ulike anaerobe bakterier, m.fl.

Kattebitt

P. multocida, S. aureus, streptokokker, Bartonella henselae (sjelden i Norge), anaerobe bakterier.

Menneskebitt

Streptokokker, S. aureus, anaerobe bakterier, blandingsflora, sjeldnere Haemophilus ssp., og Eikenella corrodens.

Punktformede penetrerende skader (kattebitt) og større bløtdelsskader har høyest infeksjonsrisiko. Andre risikofaktorer for infeksjon inkluderer: sår på hender/føtter og alder >50 år, immunsuppresjon, asplenisme/miltdysfunksjon, rusmisbruk, svekket allmenntilstand, diabetes, leversvikt, venestase, lymfestase og menneskebitt.

Infeksjonstegn blir sjelden synlige før etter minst 8 timer og inkluderer rubor, hevelse, og smerter på bittstedet, ev. også feber og lymfangitt. Pasteurella multocida er kjent for å gi infeksjonssymptomer raskt.

Komplikasert/alvorlig infeksjon

Bløtdelsabscesser, cellulitt, septisk artritt, osteomyelitt, tenosynovitt. En sjelden gang CNS-infeksjon, endokarditt, sepsis.

HB, hvite med diff.telling, trombocytter, CRP, kreatinin og ev. CK.

Sår-/pussprøver (etter grundig vask med NaCl-tupfer) til bakteriologisk dyrkning og evt. bakteriell PCR som må påføres rekvisisjon spesielt (puss/vev på steril beholder eller på flytende transportmedium) ved manifest eller mistenkt infeksjon. Skriv "BITTSKADE "på remisse.

Blodkultur ved feber.

Radiologiske undersøkelser (evt.) ved mistanke om abscess, flegmone, penetrerende skader i kraniet, ben, ledd.

Rensing og revisjon av såret.

Bakteriologiske prøver tas etter sårrens. De fleste bittskader er små og kan gro spontant. Større/dype bløtdelsskader, sår på hender/føtter, punktformete bitt, kattebitt eller menneskebitt bør ikke lukkes primært, men med forsinket primærsutur. Ferske skader < 12 timer (< 24 timer for ansiktsskade) kan lukkes primært etter grundig sårrens.

Immobilisering og høyt leie av skadet ekstremitet anbefales.

Se også Nasjonal faglig retningslinje publisert av Helsedirektoratet

Antibiotikaprofylakse er ikke indisert ved ekskoriasjoner og overfladiske sår. Profylakse anses indisert ved penetrerende bittskader, og især ved nedsatt infeksjonsforsvar (se over). Vurderes også hos immunsvekkede og immunfriske ved dypere skader, knusningsskader, penetrerende bittskader nær ledd, ben eller proteser eller ved bitt ekstremitet med redusert sirkulasjon eller lymfedrenasje.

Kattebitt

Fenoksypenicillin 1 g x 4 p.o. i 3 dager.

Hundebitt eller menneskebitt

Fenoksymetylpenicillin 1 g x 4 + dikloksacillin 500 mg x 4 i 3 dager.

Ved penicillin-(straks)allergi: Klindamycin 300 mg x 3 p.o. og trimetoprim-sulfametoksazol 2 t x 2 p.o. eller ciprofloksacin 500 mg x 2 p.o.

Se også Nasjonal faglig retningslinje publisert av Helsedirektoratet

Ukomplisert infeksjon

Kattebitt: Fenoksypenicillin 1 g x 4 p.o. i 7 dager.

Hunde- eller menneskebitt: Fenoksypenicillin 1 g x 4 p.o. + dikloksacillin 500 mg x 4 p.o. i 7 dager

Alternativ ved penicillin-(straks)allergi: Klindamycin 300 mg x 3 p.o. + trimetoprim-sulfametoksazol 2 t x 2 p.o. eller ciprofloksacin 500 mg x 2 p.o.

Komplisert/alvorlig infeksjon

Katte, hunde og menneskebitt

Piperacillin/tazobactam 4/0,5 g x 4 i.v. Overgang til p.o. behandling som for ukomplisert infeksjon eller etter ev. resistensbestemmelse av påvist(e) mikrobe(r) ved bedring. Varighet min. 7 dager, forlenges ved affeksjon av sener, ledd, brusk og bein.

Alternativ ved penicillin straksallergi: Klindamycin 600 mg x 3 i.v. og ciprofloxacin 400 mg x 2 i.v.. Meropenem 1 g x 3 kan brukes ved alvorlig infeksjon/sepsis tross penicillin-allergi.

Alternativ ved peniciilin-ikke-straksallergi: ceftriaxon 2 g x 1 i.v. + klindamycin 600 mg x 3 i.v.

Vurder behov for

• tetanusvaksine eller boosterdose for pasient som er fullt primærimmunisert, men har fått siste toksoiddose for >5 år siden
• tetanusimmunglobulin (nekrotiske sår, ikke fullimmunisert pasient)
• Hepatitt B-vaksine etter menneskebitt
• Hiv-posteksponerings-profylakse (PEP) etter penetrerende og blodig humant bitt hvis bittet er forårsaket av person med kjent ubehandlet hivinfeksjon eller sterk mistanke om dette. Ta hivtest av den fornærmede og den som har bitt, om mulig. Bitt av person med velbehandlet hivinfeksjon anses ikke smittsom, se også nasjonale retningslinjer for hivbehandling
• Rabiesvaksine ved dyrebitt i utlandet og spesifikt immunglobulin ved usikkerhet om bitt av rabid dyr. Se også Rabies, posteksposisjonell profylakse