Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Transferrinmetning, P

14.12.2021Versjon 3.2

Bakgrunn 

Transferrinmetning er et mål på hvor stod andel av transferrinets jernbindingskapasitet som er utnyttet til å binde jern. Da praktisk talt 100 % av plasmajernet er bundet til transferrin og fordi transferrin binder to Fe(III)-atomer per molekyl, er total jernbindingskapasitet i plasma lik det dobbelte av s-transferrinkonsentrasjonen.

 

Transferrinmetningen beregnes fra formelen: s-jern (µmol/L) / s-jernbindingskapasitet (µmol/L), og oppgis enten i % eller som fraksjon av 1.

Se Jern, P og Jernbindingskapasitet (TIBC), P.

Indikasjoner 

Utredning av vedvarende forhøyet ferritin, mistanke om jernoverskudd, eksempelvis genetisk hemokromatose og transfusjonssiderose. Kontroll og behandling av disse tilstandene. Etter overdrevet inntak av jerntabletter og ved intoksikasjon pga. overdose. Utførelse av jernbelastningstest.

 

Ved mistanke om jernmangel anbefales Ferritin, P.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse:
Som ved Jern, P. Prøven tas fastende, fortrinnsvis om morgenen for å standardisere prøvetidspunktet mht. døgnvariasjon. Peroral behandling med jerntabletter seponeres 3–4 dager før prøvetaking. Ved parenteral jernbehandling må prøven tas tidligst 7–10 dager etter siste i.v.-tilførsel.

 

Prøvetaking:
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe % Populasjon
0 – < 1 år: 4,1–59

A

1 – < 14 år: 6,5–39 A
14–18 år, jenter: 5,2–44 A
14–18 år, gutter: 9,6–58 A
18–49 år, kvinner: 11–50 B
> 49 år, kvinner: 14–50 B
> 18 år, menn: 16–57 B

 

Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjoner:

  • A: Kanadiske barn i alderen 0–18 år (n = 2188) (1)
  • B: Voksne kvinner og menn i alderen 18–92 år fra de nordiske landene (n = 3002) (2)

 

Metode: Abbott Architect.

Tolkning 

Lave verdier

Transferrinmetning < 16 % er tradisjonelt definert som grenseverdi for nedsatt jernabsorpsjon og jernmangel. Akuttfasereaksjon fører til lav s-jern, men siden også s-transferrin reduseres, kan transferrinmetningen bare være lettere redusert, eventuelt være i nedre del av referanseområdet. Østrogenpåvirkning ved p-pillebruk og graviditet øker transferrinsyntesen med nedsatt transferrinmetning.

 

Høye verdier

Kan ses ved genetisk HFE-hemokromatose og transfusjonssiderose. Hos barn og unge som ikke har rukket å utvikle jernoverskudd og høy s-ferritin, er høy transferrinmetning et kriterium for tidlig diagnostikk av HFE- hemokromatose. Transferrinmetningen ved HFE-hemokromatose er vanligvis > 50 %, men lavere verdier ned mot 35–40 % kan også ses ved moderat til stort jernoverskudd.

 

Peroral og parenteral jernterapi, overdrevet høyt inntak og intoksikasjon pga. overdose av jerntabletter, hemolyse, sideroblastanemi og akutt leukemi gir høy transferrinmetning. Forbigående høye verdier kan sees ved akutt hepatitt og kortvarig høyt alkoholinntak med parenkymal leverskade. Etter jernbelastningstest sees varierende økning av transferrinmetningen opp til 60–80 % ved alvorlig jernmangelanemi og normal jernabsorpsjon.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 2 %
Intraindividuell biologisk variasjon: 23 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 23 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.

Betydelig inter- og intraindividuell, kronobiologisk variasjon med en døgnvariasjon opp til 50 % hos friske individer (2). Høyest verdi om morgen/formiddag og lavest om ettermiddag/kveld. Betydelig variasjon fra dag til dag. Ved jernmangel og jernoverskudd avtar biologisk variasjon, og den blir mindre jo mer alvorlig tilstanden er.

Referanser 

  1. Closing the gaps in pediatric laboratory reference intervals: a CALIPER database of 40 biochemical markers in a healthy and multiethnic population of children. Armbruster D, Adeli K. Clin Chem. 2012 May;58(5):854-68. doi: 10.1373/clinchem.2011.177741. Epub 2012 Feb 27. PMID: 22371482.
  2. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:271-84. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A, Hyltoft Petersen P, Simonsson P, Steensland H, Uldall A. The doi: 10.1080/00365510410006324. PMID: 15223694.