Hematokrit, EVF (Erytrocytt-volumfraksjon), B

Hematokrit (EVF) er den fraksjon som erytrocyttvolumet utgjør av blodvolumet. I referansemetoden for bestemmelsen av hematokrit (EVF) benyttes en spesiell sentrifugeringsteknikk, men i rutinen kan analysemetoden variere noe mellom ulike instrumenter.

Kontroll av pasienter med polycytemia vera. Vurdering av væskefordeling mellom intra- og ekstravasalt rom.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
EDTA-blod. Unngå langvarig stase.

Holdbarhet

Holdbarheten avhenger av hvilket analyseinstrument laboratoriet benytter. Innhent opplysninger fra det aktuelle samarbeidslaboratorium. Ofte 12 timer ved romtemperatur. Erytrocyttenes volum øker ved lagring.

Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjoner:

• Amerikanske barn, pasientdata (n=3650) (1)
• Svenske barn i alderen 6 måneder til 18 år (n=689) (2)
• Voksne kvinner og menn i alderen 18 til 90 år fra de nordiske landene (n=1826) (3)

Kommentarer
Gravide har 5-10 % lavere verdier.

Ved kontroll av pasienter med polycytemia vera bør hematokrit ikke overstige 0,45. Hematokrit kan også brukes for å vurdere fordeling mellom intra- og ekstravasalt rom. For øvrig gir hematokrit oftest ingen eller liten informasjon utover det hemoglobin gir. Grovt anslått kan hematokrit (i %) beregnes som 3 × hemoglobin (i g/dL).

Høye verdier

Polycytemi. Ekstracellulær hypovolemi.

Lave verdier

Anemier. Ekstracellulær hypervolemi og andre tilstander som gir økt plasmavolum (f.eks. svangerskap).

Feilkilder

Hvis hematokrit beregnes som erytrocytter × MCV, kan agglutinasjon, for eksempel ved kuldeagglutininer, gi falskt lav verdi fordi erytrocyttantallet blir falskt lavt.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder. Den analytiske variasjonen kan variere noe mellom laboratoriene (4, 5).