Ytelser og tjenester

Sist oppdatert: 24.04.2023
M1
Utgiver: Spesialsykehuset for epilepsi
Versjon: 1.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Ytelser og tjenester 

Arbeidsgruppens anbefaling:

 

  • Vi foreslår at man foretar en individuell vurdering av behovet for ytelser og tjenester fra kommune og NAV med bakgrunn i den enkeltes sykdoms- og livssituasjon
  • Vi foreslår at legeerklæringen som er vedlagt søknaden bør inneholde en tydelig beskrivelse av konsekvensene som epilepsien har fått, og hvordan dette fører til behov for den aktuelle ytelsen eller tjenesten

 

Anbefaling: Våre forslag

Dokumentasjon: Svak kvalitet. Klinisk erfaring, brukererfaring og lovverk.

 

Vurdering av behov for ytelser og tjenester

Klinisk erfaring viser at en vanskelig anfallssituasjon, bivirkninger av medikamenter og tilleggsutfordringer som følge av epilepsi kan påvirke flere sider av personens livssituasjon. Det kan eksempelvis ha betydning for:

  • Arbeid/utdanning
  • Økonomi
  • Sosialt liv og fritidsaktiviteter
  • Praktiske oppgaver i hjemmet
  • Forhold i familien
  • Transport

 

NAV og helse- og omsorgstjenesten i kommunen tilbyr flere ytelser og tjenester som kan være aktuelle for personer med epilepsi og som kan bedre vedkommendes livssituasjon. Epilepsidiagnosen alene utløser ikke slike rettigheter. Det er konsekvensene av epilepsien og den enkeltes behov som kan utløse rett til ytelser eller tjenester.

 

Vår erfaring er at mange personer med epilepsi synes det er vanskelig å finne ut av hvilke tilbud som finnes, hvilke ytelser og tjenester en har krav på, og hvor en skal henvende seg for hjelp. Det er derfor viktig at personer med epilepsi settes i kontakt med fagpersoner/instanser som kan tilby informasjon om aktuelle ytelser og tjenester. Personer som henvender seg til tjenesteyter har rett til individuelt tilpasset informasjon om ytelser og tjenester12. Etter sosialtjenestelovens § 17 skal kommunen gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det3.

 

Personers helhetlige behov og rett til nødvendige ytelser og tjenester skal avklares tidligst mulig12. Under konsultasjonen bør det foretas en individuell vurdering av behovene til den enkelte ved å kartlegge hvordan vedkommende fungerer i hverdagen, og om epilepsien har fått konsekvenser som medfører behov for ytelser eller tjenester fra NAV eller helse- og omsorgstjeneste i kommunen. Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasienten, og det skal tillegges stor vekt hva vedkommende mener ved utforming av tjenestene12. Hjelpebehovet kan endre seg over tid, noe som innebærer at ny kartlegging bør foretas med visse mellomrom.

 

Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Planen skal utformes i samarbeid med pasienten. Det skal samarbeides med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det gjelder2.

 

 

Legeerklæring

En rekke søknader om ytelser og tjenester krever legeerklæring. Det er viktig at legeerklæringen gir grundig informasjon om personens epilepsi, hvilke konsekvenser epilepsien har fått, og hvordan dette medfører behov for ytelsen eller tjenesten det søkes om.

 

Saksbehandlere i helse- og omsorgstjenesten eller i NAV kan ha begrenset kunnskap om epilepsi, eller de har erfaringer med epilepsi som ikke samsvarer med personens behov. En velbegrunnet søknad, støttet av en god legeerklæring, kan være avgjørende for innvilgelse. Erfaringer viser at i tilfeller hvor legeerklæringen kun viser til epilepsidiagnosen, ofte medfører avslag.

 

Praktisk info

Informasjon om de mest aktuelle rettighetene finner på Norsk Epilepsiforbunds hjemmeside www.epilepsi.no

Ta gjerne e-læringen Epilepsi, sosiale konsekvenser - tjenester og ytelser