Vekt og høyde

Sist oppdatert: 04.04.2024
Utgiver: Nasjonalt kvalitets- og kompetansenettverk for LTMV
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Vekt 

Indikasjon

Vekt er nødvendig for å vurdere ernæringsstatus og endringer over tid. Brukes mye energi på å puste kan det gi vekttap. Et lavere energiinntak i forhold til kroppens behov reduserer kroppens yteevne, og gjør en sliten samt sårbar for tilleggssykdommer.

 

Gjennomføring

Måles ved hvert besøk på poliklinikk og mottak og tas alltid ved innkomst.

 

Etter innkomst bør vekt måles om morgenen, etter toalettbesøk og før pasienten har spist frokost.

  • Voksne: Pasienten bør kun ha på seg lette inneklær med tomme lommer og uten sko, belte, klokke og tilsvarende.
    • Sykepleier veier pasienten 1–3 ganger ukentlig. Pasienter som får intravenøs ernæring bør veies daglig.
  • Barn > 2 år: Vekt måles i undertøy.
  • Spedbarn: Veies uten klær og eventuelt med tørr bleie.
    • Innlagte barn mellom 5–10 kg veies to ganger ukentlig, og barn > 10 kg veies ukentlig etter innkomst, ellers etter beskjed fra lege eller klinisk ernæringsfysiolog. Pasienter som får intravenøs ernæring bør veies daglig.

 

Tolkning

For Voksne

Vurderes mht. ernæringstatus i forhold til høyde og også endringer over tid.

 

KMI er et uttrykk for vekt i forhold til høyde og er lik vekten delt på kvadratet av høyden.

 

Verdens helseorganisasjon har gjort følgende vurderinger av sammenhengen mellom KMI og helse for voksne, uansett alder og kjønn:

Klassifisering

KMI, kg/m2

Sykdomsrisiko

Undervekt

18,4 eller lavere

Lav for diabetes, økt for andre helseproblemer

Normalvekt

18,5–24,9

Lav

Overvekt

25,0–29,9

Økt for diabetes

Fedme - grad 1

30–34,9

Økt for diabetes
Økt dødelighet

Fedme - grad 2

35–39,9

Høy risiko for flere helseproblemer
Økt dødelighet

Fedme - grad 3

40,0 eller høyere

Ytterligere økt helserisiko

 

For KOLS pasienter (retningslinjer 2022)

Personer med kols er underernærte om ett av følgende kriterier er oppfylt:

  • KMI < 21 kg/m2
  • Fettfri masse index (FFMI) < 17 kg/m2 hos menn eller < 15 kg/m2 hos kvinner, og/eller
  • Ufrivillig vekttap > 5 % innen 3 mnd. og eller
  • Ufrivillig vekttap > 10 % innen 6 mnd.

 

For Barn

For barn finnes det KMI-kurver fra 2–19 år.

 

Man bruker også vekt-for-lengde-kurve 0–5 år for å vurdere ernæringsstatus.

 

Utstyr/Kontroll/Kalibrering

  • Til veiing av pasienter med sikte på overvåkning, diagnostistering og medisinsk behandling, skal man benytte klasse III vekter eller mer nøyaktige vekter. Dette innebærer for eksempel at ordinære badevekter ikke er av god nok kvalitet eller nøyaktighet.
  • Postene må ha tilgang til stolvekt, heis med vekt og sengevekt for pasienter som ikke kan veies på annen måte.
  • Det er viktig at vekter står i vater på et plant hardt underlag. Vekten må stå stabilt og ikke vippe.
  • Personvekter (klasse III eller høyere) defineres som medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og skal registereres hos Medisinskteknologisk virksomhetsområde (MTV).

 

Egenkontroll og kalibrering

MTU-kontakt ved hver post har ansvar for egenkontroll av veie- og måleutstyr.

 

Vekter

  • Vekter bør kontrolleres 1–4 ganger årlig. Vekter som flyttes mye rundt bør kontrolleres oftere enn vekter som står i ro på samme sted.
  • Personvekter kan kontrolleres med lodd, egen kroppsvekt eller en kombinasjon, i det vektområdet som man vanligvis måler.
  • F.eks. finnes det 1, 2, 5, 10 og 20 kg vektlodd. For å måle i et bredere vektområde uten bruk av for mange eller for tunge vektlodd, kan man benytte egen kroppsvekt med og uten vektlodd. Man måler da at økning i vekt tilsvarende loddet er korrekt.
  • Ved målefeil tas det kontakt med Medisinsk teknologi for nærmere kontroll av vekten.

Høyde 

Indikasjon

  • Høyde er nødvendig for å kunne beregne kroppsmasseindeks (KMI).
  • For barn finnes det KMI-kurver fra 2–19 år.
  • Man bruker også vekt-for-lengde-kurve 0-5 år for å vurdere ernæringsstatus.

 

Gjennomføring

  • Voksne: Mål pasientens høyde, ev. bruk nylig dokumenterte mål eller pasientens egendokumenterte eller erindrede høyde. For eldre, kan høyde i pass være bedre enn målt høyde.
  • Barn: Måles liggende frem til 2 år, deretter stående. Lengdemåling skal gjøres med målebrett, ikke i seng.

 

Riktig høydemåling

  • Pasienten skal ikke ha på sko.
  • Pasienten skal stå oppreist under hodeplaten på høydemåleren med beina sammen, hæler og bakende inntil veggen, rygg rett og helst inntil veggen uten å lene seg. La armene henge rett ned til siden.
  • Diriger hodet slik at det er posisjonert i Frankfurt plane (dvs. at det skal gå en horisontal linje fra øreåpningen til nedre kant av øyet).
  • Skyv måleren forsiktig ned til den møter pasientens hode.
  • Avles høyden til nærmeste millimeter.

 

Riktig lengdemåling (gjøres best av to personer)

  • Påse at hodet ligger riktig inntil målebrettet
  • Rett ut bein og føtter
  • Skyv måleren inntil barnets hæler
  • Avles lengden til nærmeste millimeter

 

Alternativ høydemåling voksne

Hos pasienter som ikke er i stand til å stå, kan høyden måles ved flatt sengeleie, alternativt estimere høyde ved å måle ulna underarmsbenet):

  • Mål underarmslengden (avstand mellom albuspiss og håndleddsben).
  • Beregn estimert høyde ved å sette aktuell verdi inn i følgende formel:
    • Menn < 65 år: Høyde = ulna (cm) x 3,6 + 79,2
    • Menn > 65 år: Høyde = ulna (cm) x 3,15 + 86,3
    • Kvinner < 65 år: Høyde = ulna (cm) x 2,77 + 95,6
    • Kvinner > 65 år: Høyde = ulna (cm) x 3,25 + 80,4

 

Alternativ høydemåling barn

  • Hos barn > 2 år som ikke er i stand til å stå, kan høyden måles ved flatt sengeleie.
  • For barn med nevrologisk sykdom eller annet som gjør at vanlig høyde/lengde ikke kan måles, anbefales måling av knehøyde eller legglengde (tibia lengde). Obs at dette er et dårligere mål for barn som ikke vokser proporsjonalt.

 

Knehøyde

  • Måles når barnet sitter, med kneet og ankelen bøyd 90°.
  • Mål avstanden mellom hælen og toppen av kneet med bruk av en glidende kaliper.
  • Mål på venstre side eller den siden som er minst affisert. Noter hvilket ben som måles, og gjør alltid målinger to ganger, og ta et gjennomsnitt.
  • Målingen kan konverteres til høydemål og plottes på vekstkurve med bruk av følgende formel:
    • Barn 0-12 år: Høyde = (2,69 x knehøyde) + 24,2
    • Barn > 12 år: Høyde = (2,423 x knehøyde) + (1,327 x alder) + 21,818

 

Legglengde (tibia lengde)

  • Mål på innsiden av benet, mens barnet sitter med kne og ankel bøyd 90⚬. Noter hvilket ben som måles, og gjør alltid målinger på samme ben.
  • Landemerkene caput tibiae medialis og den mest inferiore del av malleolus medialis (sphyrion) identifiseres og merkes med tusj.
  • Mål avstanden til nærmeste millimeter med et anthropometer eller segmometer.
  • Mål to ganger, og ta et gjennomsnitt.
  • Målingen kan konverteres til høydemål og plottes på vekstkurve med bruk av følgende formel:
    • Barn 0–12 år: Høyde = (3,26 x legglengde) + 30,8
    • Barn > 12 år: Høyde = (2,758 x legglengde) + (1,717 x alder) + 36,509

 

Utstyr/Kontroll/Kalibrering

  • Høydemålere skal ha en skala som er fastmontert på vegg. Digital høyde- og lengdemåler som kan måle med 1 millimeters nøyaktighet bør benyttes for barn.
  • Målebånd til hodeomkrets må være av god kvalitet som verken kan strekkes eller endre seg over tid. Det må også være flatt og lett å bøye. Målebånd av glassfiber eller teflon er å foretrekke.
  • Digitale/elektroniske høyde- og lengdemålere registreres hos Medisinskteknologisk virksomhetsområde (MTV).

 

Egenkontroll og kalibrering

MTU-kontakt ved hver post har ansvar for egenkontroll av veie- og måleutstyr.

 

Høyde- og lengdemålere

Det bør daglig sjekkes om både digitale og mekaniske høyde- eller lengdemålere er kommet ut av stilling. En metallstang av kjent lengde kan brukes til dette formålet. En to-meters tommestokk som er EU-godkjent (CE-merket) skal maksimalt ha et avvik på 1,4 mm.

Referanser