Indikasjon
Diagnostikk og kontroll av hypertyreose, spesielt T3-tyreotoksikose. Kontroll ved behandling med liotyronin (syntetisk T3). I utredningen av hypotyreose har imidlertid bestemmelse av FT3 ingen plass.
Referanseområde
0-6 dager: 2,7-9,7 pmol/L
> 6 dager ≤ 3 mnd: 3,0-9,3 pmol/L
> 3 ≤ 12 mnd: 3,3–9,0 pmol/L
> 1 ≤ 6 år: 3,7-8,5 pmol/L
> 6 ≤ 11 år: 3,9-8,0 pmol/L
> 11 ≤ 20 år: 3,9-7,7 pmol/L
> 20 år: 3,1 – 6,8 pmol/L
Resultat og tolkning
Høye verdier ses ved hypertyreose. I de fleste tilfeller vil FT4 også være økt, men enkelte ganger kan det foreligge en selektiv overproduksjon av trijodtyronin, såkalt T3-tyreotoksikose. Høye verdier kan også forekomme ved den sjeldne medfødte perifere resistens mot thyreoideahormoner.
Lave verdier eller verdier i lavt referanseområde forekommer ved hypotyreose, men FT3 er en lite sensitiv test for hypotyreose.
Analytisk/biologisk variasjon
Bakgrunn
Trijodtyronin (T3) er sammen med hormonet tyroksin (T4) den viktigste regulator av stoffskiftet i cellene. En del av det sirkulerende T3 blir produsert i glandua thyreoidea, men størsteparten stammer fra T4 som undergår dejodering i perifert vev. Sammenlignet med T4 har T3 en raskere, sterkere men langt mer kortvarig virkning. Årsaken til dette mener man er at T4 kun er et prohormon som må omdannes til T3 for å ha effekt på cellestoffskiftet.
I likhet med hva som er tilfelle for T4 sirkulerer det aller meste av trijodtyroninet bundet til tyroksinbindende globulin, prealbumin og albumin, og bare en liten andel (ca. 0,5%) er fritt. Det er denne frie fraksjonen som er den biologisk aktive og som hormonvirkningen avhenger av.