Ved rekvirering av Lupusantikoagulant (LA) bør samtidig testing av anti-kardiolipin antistoff (aCL) og anti-beta2 glykoprotein I antistoff (aβ2GPI) utføres for å best kunne vurdere risikoprofilen hos pasienter hvor man mistenker antifosfolipidsyndrom:

• Uprovosert venøs tromboembolisme (VTE) hos unge < 50 år (også ved minimalt utløsende risikofaktorer som for eksempel p-piller eller mindre kirurgi).
• VTE på uvanlige steder.
• Residiverende VTE.
• Iskemisk hjerneslag, transitorisk iskemisk anfall (TIA) og arteriell trombose andre lokasjoner hos unge < 50 år.
• Pasienter med akutte multiple trombotiske hendelser og tegn på organsvikt med mistanke om katastrofalt antifosfolipidsyndrom (CAPS).
• Svangerskapskomplikasjoner: tap av foster etter 10. svangerskapsuke, tilbakevendende tidlige (første trimester) spontanaborter, prematuritet (< 34 ukers svangerskap) assosiert med alvorlig (pre)eklampsi, HELLP-syndrom, placental insuffisiens, dødfødsel.
• Systemisk lupus erythematosus.
• Pasienter med tilfeldig funn av uforklarlig forlenget APTT.

Pasienter med høyest risiko for tromboembolisk sykdom er de med positive resultat på alle analysene (LA, aCL og aβ2GPI), såkalt trippel positive. Det er også vist at høye titer av antifosfolipidantistoffer, spesielt IgG type, er assosiert med høyere risiko for tromboembolisk sydom. Ved VTE og arteriell trombose kan påvisning av antifosfolipidantistoffer påvirke valget av hvilken antikoagulasjonsbehandling pasienten skal ha.

Prøvetaking

Citratplasma Na-citratrør

Citratglassene må fylles til streken. Bland godt. Sentrifugeres i romtemp. innen 1 time på minst 2500 g (g =RCF) i minst 15 min. Plasma avpipetteres umiddelbart, la det være igjen ca. 0,5 cm plasma over blodlegemene, og overføres til 3 stk. tomme plastrør (dvs. ingen antikoagulantia i rørene).

Ved utredning av økt trombosetendens: 3 x 3 mL rør.

Prøveglass til spesialkoagulasjon skal IKKE sendes i rørpost.

Pasientforberedelse

Warfarin, lavmolykylært heparin, ufraksjonert heparin (forurensning) og direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK) interfererer i lupusantikoagulant-testene. DOAK kan gi falskt poisitive/negative resulater og vi tilbyr derfor en metode (DOAC-STOP) som nøytralisrer DOAK i prøven som gjør at man allikevel kan gi ut svar på analysen. For at denne metoden skal benyttes er vi avhengige av det oppgis legemiddelbruk på rekvisisjonen.

LA utføres alltid i to deltetster: Scilica clotting time (LASCT) og dilute Russels viper venom time (LAdRVVT). Resultatet rapporteres som en normalisert ratio på følgende måte: screen ratio (lite fosfolipider i reagenset)/confirm ratio (mye fosfolipider i reagenset). Se analysemetode for utfyllende informasjon.

Det gis skriftlig kommentar til alle svarene.

LA mixing-test

Ved forlenget screentest og samtidig forlenget confirmtest kan mixing-test utføres. Forlenget screentest og forlenget confirmtest kan sees bla. ved koagulasjonsfaktormangel og antikoagulasjonsbehandling. Ved arvelig mangel på en koagulasjonsfaktor eller ved ervervet mangel av koagulasjonsfaktorer (f.eks ved warfarinbehandling) kan tilstedeværelse av LA (påvist/ikke påvist) vurderes etter utførelse av en mixing-test. LA måles da på nytt i en 1:1 blanding av pasientplasma og normal plasma. Mixing med normalplasma vil føre til at en evt. faktormangel i prøven korrigeres. Da ev. antistoffer vil fortynnes i blandingen kan svakt positiv lupusantikoagulant maskeres i forbindelse med slik mixing-test. Ved warfarinbehandling bør derfor resultatet kontrolleres etter at legemidlet har blitt seponert dersom dette er mulig. Ved forlenget screentest og forlenget confirmtest også etter mixing-test kan svaret ikke gis ut og nye prøver må sendes.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Seksjon for hemostase og trombose, Rikshospitalet

Forventet svartid ca. 7 dager.

Se Variasjonskoeffisient for analyser i MBK.

En pasient med vedvarende positivt funn på tilstedeværelse av lupus antikoagulant, kardiolipin antistoff og/eller beta 2 glykoprotein I antistoff; 2 positive resultat med minst 12 ukers mellomrom, oppfyller laboratoriekriteriene for antifosfolipidsyndrom. Kliniske kriterier må også oppfylles for å stille diagnosen antifosfolipidsyndrom. Antifosfolipidantistoffer kan forekomme forbigående bla. etter infeksjoner og som en reaksjon på legemidler, særlig fentiaziner, og det er derfor viktig at ett positivt resultat kontrolleres etter minst 12 uker.

Warfarin, lavmolykylært heparin, ufraksjonert heparin (forurensning) og DOAK interfererer i lupusantikoagulant-testene og kan gi falskt positive og falskt negative resultat. Se tabell under prøvetakingsrutiner for mer informasjon.