Meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA)
Forekomsten av meticillinresistente S. aureus (MRSA) i Norge er lav (i sår 1,5 % og blodkultur 0,8 %). MRSA oppstår grunnet MecA (ev. MecC) genet. Ved MRSA infeksjon virker ikke penicilliner, cefalosporiner eller karbapenemer. Empirisk dekning er med vankomycin (ev. daptomycin eller linezolid ved kontraindikasjon mot vankomycin). Antibiotika endres i henhold til resistenssvar.
Meticillinresistente Staphylococcus epidermidis (MRSE)
Hvite stafylokokker er ofte lavvirulente, men kan gi infeksjoner med fremmedlegemer (proteser, katetere etc.). Hvite stafylokokker er ofte meticillinresistente (for eksempel meticillinresistente S. epidermidis; MRSE) og er ofte koblet med resistens ovenfor andre stafylokokkmidler. Empirisk behandling er med vankomycin, (alternativt daptomycin eller linezolid) inntil resistensbestemmelse foreligger.
Enterokokker
Enterokokker sp. har iboende resistens mot cefalosporiner. Enterococcus faecalis er hyppigst, og er nesten alltid følsom for ampicillin. E. faecium er ofte ampicillin resistent. Vankomycinresistente enterokokker (VRE) er sjeldent, men forekommer i lokale utbrudd. VRE skyldes genene VanA eller VanB som sitter på plasmider. Ved mistanke om VRE infeksjon vurderes linezolid eller daptomycin. Linezolid resistente enterokokker (LRE) forekommer, men er meget sjeldent i Norge. Ved mistanke om LRE vurderes daptomycin eller tigecyclin, men konferer mikrobiolog.
Gram-negative bakterier som Acinetobacter baumannii, Stenotrophomonas maltophilia og Pseudomonas aeruginosa. er naturlig resistente mot mange antibiotika grunnet iboende resistensmekanismer. Flere arter innen Enterobacterales-familien (hyppigst Enterobacter cloacae, Klebsiella aerogenes, Citrobacter freundii) har en iboende resistensmekanisme (AmpC-betalaktamase) som kan induseres under antibiotikabehandling med cefalosporiner og monobactamer.
”Vanlig” ESBL: ekstendert spektrum betalaktamase (ESBLA)
Det er mange typer ESBL, vanligst i Norge er ESBLA hos E. coli, K. pneumoniae og evt. andre arter innen Enterobacterales. ESBLA kan bryte ned alle betalaktamantibiotika unntatt karbapenemer. 2. og 3. generasjons cefalosporiner virker ikke. Ved empirisk behandling ved mistanke om infeksjon med ESBL anbefales karbapenemer. Alle som har infeksjon med ESBL er bærere av ESBL i tarm. Bærerskap av ESBL (uten klinisk infeksjon) behandles ikke, men ved innleggelse i sykehus må pasienten kontaktsmitteisoleres.
Karbapenemaser (”ESBLCARBA”): I Norge er ESBLCARBA sjeldent, men kan sees ved importsmitte hos pasienter som har vært innlagt på sykehus i land med høy forekomst av MDR. ESBLCARBA gir ofte resistens mot karbapenemer i tillegg til resistens mot 3. generasjons cefalosporiner. Det finnes betalaktam-betalaktamase-kombinasjoner som hemmer flere typer ESBL-enzymer. Betalaktamasehemmerne er relativt spesifikke, og genotypisk resistenstesting kan veilede mtp forventet effekt av den spesifikke betalaktamasehemmeren (Tabell 2). Konferer infeksjonslege, mikrobiolog og smittevern ved funn av ESBLCARBA.
Valg av antibiotika er avhengig av resistensrisiko, alvorlighetsgrad av infeksjon og komorbiditet.
Følgende pasienter kan ha økt resistensrisiko:
Oversikt resistensforhold finnes på følgende linker: Nasjonale resistensdata (NORM-NORM/VET-rapportene). Lokale resistensdata forespørres fra mikrobiologisk avdeling.
Valg av antibiotika er avhengig av resistensrisiko, alvorlighetsgrad av infeksjon og komorbiditet.
Stabile pasienter/ lite preget av infeksjon kan avvente antibiotika inntil adekvat diagnostikk utført.
Ved alvorlig infeksjon/sepsis med ukjent fokus gis bred dekning både mot gramnegativ (ESBL) og gram positiv (MRSA) resistens.
Ofte vil resultatet av den genotypiske resistensbestemmelsen foreligge før den fenotypiske. Før fenotypisk resistensbestemmelse er ferdig, anbefales antibiotikavalg basert på Tabell 1 og Tabell 2 nedenfor.
Tabell 1: Anbefalt antibiotikavalg ved kjent mikrobe, men før svar på fenotypisk resistensbestemmelse foreligger
Gå til tabell 2 ved kjent genotypisk resistensmekanisme. | ||||
Bakterie |
Vanligvis resistens mot |
Første valg |
Alternativ |
Kommentar |
Acinetobacter baumannii (ikke mistanke om karbapenem-resistens) |
Alle penicilliner og cefalosporiner. Ofte trimetoprim-sulfametoksazol, kinoloner og aminoglykosider |
Meropenem
|
Tigecyklin, colistin
|
|
Acinetobacter baumannii (mistanke om karbapenem-resistens) |
Som over + resistens mot karbapenemer |
Colistin + tigecyklin inntil resistenssvar foreligger |
Cefiderokol + ampicillin-sulbaktam inntil resistenssvar foreligger |
Ampicillin-sulbaktam er anbefalt i internasjonal guidelines, men rapport om usikker effekt ved CRAB infeksjoner |
Enterobacter cloacae kompleks, Klebsiella aerogenes, Citrobacter freundii kompleks og Hafnia alvei |
Iboende resistens mot ampicillin. Har iboende induserbar betalaktamase, som kan skrus på i løpet av antibiotikabehadling. |
Alvorlig infeksjon/ustabil pasient: meropenem
Ikke alvorlig infeksjon/stabile pasient: Cefalosporin, piperacillin-tazobactam, aztreonam
|
Kinolon eller trimetoprim-sulfametoksazol ved mindre alvorlig infeksjon |
Vær obs på mulig resistensutvikling ved behandling >5-7 dager |
Enterococcus faecium |
Ampicillin, gentamicin |
Vankomycin |
Linezolid, daptomycin |
|
Enterococcus faecium, vankomycinresistent (VRE) |
Vankomycin, ampicillin, gentamicin |
Daptomycin + ampicillin |
Linezolid + ampicillin |
Usikre data vedr synergieffekt ved tillegg av ampicillin |
"Vanlig "ESBL-A hos Enterobacterales (oftest Klebsiella pneumoniae eller E. coli) |
Alle penicilliner og cefalosporiner. Ofte kinoloner, trimetoprim-sulfametoksazol og aminoglycosider |
Alvorlig infeksjon/sepsis: meropenem
Stabil pasient eller step-down: ertapenem
Ukomplisert cystitt: trimetoprim-sulfametoksazol, nitrofurantoin, aminoglykosid, fosfomycin p.o.
|
Lav-risiko, ikke alvorlig infeksjon og step-down: piperacillin-tazobaktam |
Smalnes inn dersom påvist følsomhet til piperacillin-tazobaktam, amoksicillin-klavulansyre, trimetoprim-sulfametoksazol, aminoglykosid |
ESBLCARBA
Se tabell 2 for resistensmekanismer og forventet effekt |
Alle betalaktamer, inkl. karbapenemer. Ofte kinoloner, trimetoprim-sulfametoksazol og aminoglykosider |
Ceftazidim-avibaktam + aztreonam eller kolistin + tigecyklin |
Cefiderokol + tigecyklin eller kolistin
Ikke gi cefiderokol som monoterapi før resistenssvar
Ved ESBL-CARBA KPC (klasse A): meropenem-vaborbaktam |
Cefiderokol: antatt effekt mot alle betalaktamaser (inkl. MBL- og karbapenemaser), men usikker effekt sett ved Ullevål; ikke bruk empirisk i monoterapi
Ikke gi kolistin eller tigecyklin i monoterapi ved alvorlige infeksjoner
Synergistisk effekt av kolistin + karbapenem ved E. coli/Klebsiella med MIC < 8-16 for meropenem (ikke aktuelt for Acinetobacter eller Pseudomonas) |
MRSA infeksjon |
Alle betalaktamer inkl. karbapenemer, evt. også kinoloner, trimetoprim-sulfametoksazol, klindamycin, fucidin |
Vankomycin |
Linezolid, daptomycin
Noen studier viser mulig gunstig effekt ved tillegg av kloksacillin til vankomycin eller daptomycin
Hvis følsom: Klindamycin, trimetoprim-sulfametoksazol (fucidin, rifampicin) |
Ikke bruk daptomycin ved pneumoni.
Fucidin og rifampicin må alltid kombineres med et annet medikament med påvist in vitro følsomhet. |
MRSA halsbærer |
|
Rifampicin + doksycyklin |
|
2 ukers behandling samtidig med øvrige tiltak for sanering. |
MRSE1 |
Alle betalaktamer inkl. karbapenemer. Ofte også kinoloner, trimetoprim-sulfametoksazol, klindamycin, fucidin |
Vankomycin |
Linezolid, daptomycin (+ kloksacillin ved septisk infeksjon) Hvis følsom: Klindamycin, (fucidin, rifampicin) |
Fucidin og rifampicin må alltid kombineres med et annet medikament med påvist in vitro følsomhet. |
Pseudomonas, ikke mistanke om karbapenem-resistens |
Alle penicilliner og cefalosporiner (unntatt ceftazidim), trimetoprim-sulfametoksazol.
Evt. ceftazidim, piperacillin-tazobaktam, kinoloner, aminoglycosider |
Alvorlig infeksjon/sepsis: Meropenem2
Stabil pasient eller step-down: piperacillin-tazobaktam2, ceftazidim2, ciprofloksacin2, tobamycin, aztreonam2 |
||
Pseudomonas, mistanke om karbapenem-resistens (CRPA) Se tabell 2 for resistensmekanismer og forventet effekt |
Som over + resistens mot karbapenemer |
Cefiderokol, ceftolozan-tazobaktam
Ved alvorlig infeksjon: også kolistin inntil resistens foreligger |
Ceftazidim-avibaktam, kolistin, imipenem-relebaktam |
Ved påvist/mistenkt ESBL-CARBA-NDM-resistens gis kolistin + cefiderokol inntil resistenssvar foreligger.
Obs resistensutvikling under behandling. Ved alvorlige infeksjoner med langvarig antibiotika behandling og/eller behandlingssvikt, må man ta nye relevante prøver fra infeksjonsfokus dersom mulig |
Stenotrophomonas maltophilia |
Meropenem, samt penicilliner og cefalosporiner. Ofte aminoglykosider og kinoloner. |
Trimetoprim-sulfametoksazol
Ved alvorlige infeksjoner: trimetoprim-sulfametoksazol + ceftazidim-avibaktam + aztreonam |
Ved mild/moderat infeksjon: levofloksacin, minocyklin, cefiderokol, ceftazidim (ikke som monoterapi) |
Kun klinisk brytningspunkt for trimetoprim-sulfametoksazol. Alle andre alternativer vil ha usikker klinisk effekt |
1Stort sett bare aktuelt som infeksiøst agens ved fremmedlegeinfeksjoner og/eller alvorlig immunsuppresjon.
2Må gis i høydose ved Pseudomonas
Tabell 2: Virkingsspekter for ulike bredspektrede antibiotika og genotypiske resistensmekanismer
Antibiotika
|
Salgsnavn |
Genotypiske resistensmekanismer (noen eksempler) |
||||||
CRAB |
ESBLs |
CRPA non-MBL |
CRE non-CP |
CRE-KPC |
CRE-OXA-48 |
CRE-MBL |
||
OXA-23 |
SHV-2, CTX-M,VEB-1 |
AmpC, FOX-1 |
KPC, IMI-1, SME-1 |
NDM, VIM, IMP |
||||
Eldre betalaktam/betalaktamasehemmer-kombinasjoner i bruk i Norge |
||||||||
Meropenem |
Meropenem |
Nei1 |
Ja2 |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Piperacillin-tazobactam |
Tazocin |
Nei |
+/- |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Amoksicillin-klavulansyre |
Augmentin |
Nei |
+/- |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Nyere betalaktam/betalaktamasehemmer-kombinasjoner (alle er ikke registrert i Norge) |
||||||||
Ceftolozane-tazobactam |
Zerbaxa |
Nei |
Ja |
Ja |
Nei |
Nei |
Nei |
Nei |
Ceftazidime-avibactam |
Zavicefta |
Nei |
Ja |
Ja |
+/– |
Ja |
Ja |
Nei |
Meropenem-vaborbactam |
Vabomere |
Nei |
Ja |
Nei |
+/– |
Ja |
Nei |
Nei |
Imipenem-cilastatin/relebactam |
Recarbrio |
Nei |
Ja |
Ja |
+/– |
Ja |
Nei |
Nei |
Cefiderocol |
Fetcroja |
Ja |
Ja |
Ja |
Ja |
Ja |
Ja |
Ja |
Eldre antibiotika |
||||||||
Polymyksiner |
Kolistin |
Ja |
Ja |
Ja |
Ja |
Ja |
Ja |
Ja |
Aminoglykosider |
|
+/– |
+/– |
+/– |
+/– |
+/– |
+/– |
+/– |
Fosfomycin i.v./p.o. |
|
Nei |
Ja |
+/– |
+/– |
+/– |
+/– |
+/– |
Aztreonam |
Azactam |
Nei |
Nei |
+/– |
Nei |
Nei |
Nei |
+/– |
Tigecyclin |
Tygacil |
Ja |
Ja |
Nei |
Ja |
Ja |
Ja |
Ja |
1Effekt av antibiotikum ikke kan forventes
2Effekt av antibiotikum kan forventes
CRAB: karbapenem-resistente Acinetobacter baumannii. CRE: karbapenem-resistente Enterobacterales. CRPA: karbapenem-resistente Pseudomonas aeruginosa. ESBL: ekstendert spektrum betalaktamase. KPC: Klebsiella pneumoniae karbapenemase. MBL: Metallobetalaktamase (eks: NDM, VIM)
Listen nedenfor angir i hovedsak høydoser for behandling av MDR/XDR. For behandling andre infeksjoner med normal dosering, se egne retningslinjer. Kontakt farmasøyt ved spørsmål om dosering.
1CRAB: karbapenem-resistente Acinetobacter baumannii.
Avdeling for smittevern har ulike smitteregimer for ulike resistente mikrober. Konferer eHåndboken dokument 52436.
ESBL-bærerskap/infeksjon (mistenkt/bekreftet)
Kontaktsmitteisoleres ved innleggelse frem til bærerskap er avkreftet med flere negative screeningprøver (kfr. eHåndboken http://ehandboken.ous-hf.no/document/68910/fields/23). Dråpesmitte ved luftveisinfeksjon eller sår med ukontrollerbar sekresjon.
Isolering til utskrivelse. Ved langvarig innleggelse eller reinnleggelse etter påvist ESBL vurderes kontrollprøver. Det må alltid gå minst 4 uker siden siste positive prøve og minst 1 uke uten antibiotika. Dersom negativ prøve, kan det tas ytterligere 2 prøver med minst 48 timers intervall, som også må være negative. Ved ESBLCARBA kreves 5 negative prøver.
Multiresistent Acinetobacter spp og Pseudomonas spp
Kontaktsmitte. Dråpesmitte ved luftveisinfeksjon eller sår med ukontrollerbar sekresjon. Isolering til utskrivelse.
MRSA-bærerskap
Kontaktsmitte med munnbind. Isolering til utskrivelse.
MRSA-infeksjon
Kontaktsmitte med munnbind. Luftsmitteisolering ved fokus i luftveiene, store sårflater etc. Isolering til utskrivelse eller til 3 negative dyrkingsprøver tatt med 1 ukes intervall etter avsluttet antibiotikabehandling.
VRE/LRE
Kontaktsmitte. Isolering til utskrivelse eller til 5 negative dyrkingsprøver tatt med 1 ukes intervall etter avsluttet antibiotikabehandling.
Infeksjon/bærerskap forårsaket av ESBLCARBA, MRSA, penicillin-resistente pneumokokker (MIC >2 mg/L) og VRE er meldingspliktige. Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via https://klinikermelding.fhi.no; husk å printe to papirkopier hvorav én sendes i posten til Bydelsoverlegen (ev. til Kommuneoverlegen hvis pasienten bor utenbys) og én scannes i journalen.
MRSA, VRE og multiresistente pneumokokker
Infeksjon/bærerskap forårsaket av MRSA, VRE og multiresistente pneumokokker er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Pasienter med mistenkt eller bekreftet sykdom har rett til gratis undersøkelse (konsultasjon, prøvetaking, radiologi etc.) og behandling (legemidler etc.). Ved bekreftet sykdom/bærerskap skal det utføres smitteoppsporing mtp. smittekilde og ev. sekundærtilfeller.