Kadmium, B

Kadmium er en miljøgift som tilføres fra industri, gruvedrift og søppelforbrenning og akkumuleres i næringskjeden. Det kan finnes i fargestoffer, metallegeringer og visse batterier. De fleste matvarer inneholder kadmium, særlig rotgrønnsaker og skalldyr.

Kadmium akkumuleres i de fleste organer i kroppen, biologisk halveringstid er 10-30 år. Kadmium er særlig skadelig for nyrene og kan gi tubulær proteinuri og kronisk nyresvikt. Kadmium fører også til osteomalasi og er kreftfremkallende. EFSA (den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) har satt tolerabelt ukentlig inntak av kadmium til 2,5 ug/kg kroppsvekt. WHO har satt grenseverdi for den mengde som antas å kunne inntas peroralt gjennom lang tid uten skadeeffekt, til 7 µg/kg kroppsvekt/uke. Gjennom et vanlig kosthold kan en voksen person få i seg opptil 30 µg/dag, hvorav ca. 5 % absorberes fra tarmen. Tobakksrøyking medfører absorpsjon av kadmium gjennom lungene, på omtrent 0,05 µg per sigarett. Inhalasjon av kadmiumholdige gasser kan gi akutt forgiftning og lungeødem.

I blodet er kadmium for det meste i erytrocyttene. Kadmium må derfor måles i fullblod.

Mistanke om akutt eller kronisk kadmiumforgiftning, for eksempel ved tubulær proteinuri.

Pasientforberedelse:
Ingen.

Prøvetaking:
Spesialrør for spormetaller tilsatt heparin eller EDTA (kfr. mottakende laboratorium). Send røret uåpnet til laboratoriet.

Kommentarer

Referanseområder utgjør de sentrale 95 % av observasjonene i en antatt frisk befolkning og vil varierere i forhold til eksponering av kadmium i den populasjonen som referanseområdet er basert på.

Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjoner

• A. 6 måneder gamle spedbarn (n = 94) fra Bergensområdet
• B. Gravide kvinner (n = 114) fra Bergensområdet
• C. Kvinner i fertil alder (n = 158) fra Bergensområdet (1)
• D. Friske ikke-røykende kvinner og menn i alderen 18-69 år (n = 250) fra Bergensområdet

Metode: ICP-MS. Verdiene er metodeavhengige, konferer utførende laboratoriums aksjonsgrense.

Høye verdier sees ved økende alder, ved høy kadmiumeksponering (f.eks. røyking) og ved kadmiumforgiftning. Som mål på kronisk eksponering er utskillelse i urinen best.

Lave verdier har ingen klinisk betydning.

Feilkilder

Kontaminering fra prøvetakingsutstyret kan gi falsk forhøyet verdier. Dette unngås dersom man bruker spesialrør for spormetaller.

Analytisk variasjon: 10 %

Tallet er variasjonskoeffisient og gjelder over et tidsrom på dager-måneder. Ulike laboratorier kan ha ulike verdier.