Menn rammes oftere enn kvinner. Aorta har normalt diameter ca. 2,5 cm. Aneurismer opereres sjelden før ved 5 cm. Perforasjon gir blødning ut i bukhulen eller retroperitonealt. Disseksjon går gjennom intima, og kan ev. dissekere tilbake inn i aorta igjen.

Risikogrupper: Arteriosklerose, Marfans syndrom, høyenergitraume, infeksjon (syfilis), vaskulitt.

• Raskt innsettende smerter i buk eller rygg. Belteformet, ev. utstrålende mot lyske/lår. Konstant eller kolikkpreget smerte.
• Kan ofte likne nyresteinsanfall, med kolikksmerter og hematuri (trolig pga disseksjon forbi nyrearteriene).
• NB: Ved førstegangs nyresteinsanfall hos pasienter over 60 skal AAA alltid vurderes, også ved hematuri.
• Ev. hypotensjon, sjokk, brystsmerter, utspilt abdomen (sjelden peritoneal irritasjon), blålig misfarging i flankene.
• Lyskepulsen er symmetrisk og normal hos over 90% av pasientene.

• BT, puls 
• Hb
• EKG vurderes (sjokksymptomer og øvre magesmerter kan skyldes STEMI)
• Ustix kan vurderes, men bør ikke forsinke innleggelse ved mistanke

Alle pasienter i Oslo med klinisk mistanke om rupturerende abdominalt aortaaneurisme innlegges kirurgisk avdeling på Ullevål sykehus. Uavklarte pasienter med mistenkt torakal/abdominal aortasykdom innlegges også kirurgisk avdeling på Ullevål sykehus.

Pasienter med sikker aortasykdom i torakale eller pararenale/suprarenale aorta skal innlegges Rikshospitalet (kun 5 % av alle abdominale aortaaneurismer). Dette er lite aktuelt på legevakt der pasienten vanligvis er uavklart. 

Prehospitalt:

• Sjokkleie.
• O2 på maske med reservoar, 10-12 L/min.
• Minst 2 grove venfloner (bruk v.jugularis externa om nødvendig)
• Smertebehandling! Gi morfin iv.  
• Væskebolus ved manglende radialispuls (trykk under 80-90 systolisk), og bevisstløs pasient. Gi NaCl eller Ringer, bolusdoser inntil 250 ml med evaluering av effekt hvert 5.minutt.