Strømskader

Sist oppdatert: 21.11.2024
Utgiver: Oslo legevakt
Versjon: 2.6
Forfattere: Signe Ekeland, Lise Røisland, Odd Martin Vallersnes, Sven Eirik Ruud
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

ALVORLIGHETSGRAD

  • Spenning. Høyspenning (høyspentkabler) gir alltid skade, lavspenning (220-240 V, hjem og industri) kan gi skade.
  • Vekselstrøm er farligere enn likestrøm. Vekselstrøm med lav volt, særlig i frekvensområdet ca 40-150Hz, kan gi fare for ventrikkelflimmer, høy risiko ved eksponering > 1-2 sek. (Ved høyspenning er veksel- og likestrøm like farlig.).
  • Varighet. Langvarig eksponering gir større skade.
  • Hudmotstand. Ved tynn, fuktig hud slipper mye strøm inn i dypere vev og større skade skjer. Strømmen ledes best i bindevev og bløtdeler.
  • Ved kraftig hudskade skal en mistenke høy spenning, men dypere vev kan også skades selv om det er lite å finne på huden. Spør om smerter/smerteutstråling, det kan samsvare med strømbanen og gi mistanke om dypere skader.
  • Strømbane i kroppen. Finn inngangs- og utgangssted. Strøm gjennom thorax/abdomen gir økt fare for arytmier og indre forbrenningsskader.

Tiltak 

  • Følgende pasienter kan sendes hjem:
    • Pasienter med lavspenningsskade med minimale symptomer uten strømgjennomgang i thorax eller abdomen. (Med minimale symptomer, menes symptomer som er naturlig etter strømskade: Lette smerter og/eller parestesier, rødhet i "kontaktpunktet" og uvelhetsfølelse).
    • Pasienter med lavspenningsskade med minimale symptomer og strømgjennomgang gjennom thorax der EKG er normalt.
  • Følgende pasienter skal observeres på obs posten: Pasienter som har mer enn minimale symptomer, eller (uspesifikke) avvik på EKG. På Obsposten: infarktstatus (to sett cTnT som følger 0-1 timers algoritme), CK og Urin-stix med tanke på Rhabdomyolyse og transaminaser og kreatinin ved mulig strømbane gjennom abdomen. Pasienten observeres 4-6 timer før nytt EKG tas. Ved bedring i symptomer, ingen utvikling i EKG og normale prøver kan pasienten sendes hjem.
  • Følgende pasienter skal legges inn på sykehus: Utsatt for høyspenning eller lynnedslag, bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken, brannskader, tegn på nerveskader (f.eks. lammelser, sensibilitesforstyrrelser), patologisk EKG.

 

Flytskjema Strømskade - Publisert med tillatelse fra forfatter Lars Petter Bjørnsen
Flytskjema Strømskade - Publisert med tillatelse fra forfatter Lars Petter Bjørnsen Forslag til algoritme for akutt håndtering av pasienter etter strømgjennomgang fra lavspenning. Vurderingsmomenter i hvitt område kan utføres i primærhelsetjenesten eller prehospitale tjenester, mens momenter i grønt område håndteres i akuttmottak. Minimale symptomer inkluderer lokal smerte/ømhet, lette parestesier, rødhet i huden og slapphet
Forslag til algoritme for akutt håndtering av pasienter etter strømgjennomgang fra lavspenning. Vurderingsmomenter i hvitt område kan utføres i primærhelsetjenesten eller prehospitale tjenester, mens momenter i grønt område håndteres i akuttmottak. Minimale symptomer inkluderer lokal smerte/ømhet, lette parestesier, rødhet i huden og slapphet

Nb 

KOMPLIKASJONER

  • Hjerte/lunger. Myokardskade, arytmier og lungeskade, oppstår vanligvis på selve skadetidspunktet. Hvis det ikke oppstår arytmier til å begynne med, er risikoen for arytmi senere liten.
  • CNS. Bevisstløshet, kramper, desorientering. Nevrologiske skader (CNS og perifert) kan oppstå initialt eller etter opptil flere måneder.
  • Muskler. Rhabdomyolyse med evt kompartmentsyndrom eller nyresvikt.
  • Nyrer. Akutt nyreskade.
  • Kar. Små kar mest utsatt. Kan føre til arterielle eller venøse tromboser (amputasjonsfare).
  • Øyne. Kataraktutvikling er hyppig ved høyspenningsskader, symptomer etter ½-3 år. Ved strømskade proksimalt for clavicula utvikles katarakt hos inntil 30% av pasientene, og særlig hvis inngangsporten er i hodet.
  • Øre. Hørselsskader.

 

Journalføring:

  • Mange strømskader skjer på jobb, så noter ned i journal hvis dette er tilfelle og ha i bakhodet at dette fungerer som dokumentasjon for pasienten i tilfelle varige mén, dvs at man bør dokumentere så presist som mulig både pasientens symptomer og beskrivelse av objektive funn.