Kneets to menisker fungerer som støtdempere, beskytter brusken, er sekundære stabilisatorer og viktig for forebygging av artrose. Meniskruptur deles inn i akutt eller degenerativ type. Årlig insidens traumatiske meniskskader 70-100:100 000. Ved etablert artrose finner en menisklesjoner hos 75-95 % av pasientene.

Anatomi

Mediale menisk er C-formet, dekker ca. 50 % av mediale platå og har god bein- og bløtvevstilhefting. Den er en anteroposterior stabilisator og bakhornet fungerer som kile som sammen med ACL hindrer anterior translasjon av tibia. Laterale menisk dekker ca. 70 % av platået og er mer sirkulær eller ovalt formet. Bløtvevstilheftingen er noe løsere enn for mediale menisk som medfører at den er mer mobil, men den er også viktigere for forebygging av artrose. Meniskenes vaskulære forsyning er via det perimeniskeale plexuset til superiore og inferiore geniculate arterie. Det forsyner ca. 10-30 % av mediale og 10-25 % av laterale menisk, der ytre del er godt forsynt, men indre del er avaskulær.

Anamnese og alder kan oftest skille akutt og degenerativ meniskruptur.

Akutt ruptur kan forekomme ved all vridningsaktivitet der en legger full vekt på kneet, ofte i flektert stilling.

Ved gradvis debut, lokale plager før skade og alder over 40 år, taler det for degenerativ ruptur.

Pas. merker ofte et «popp» i kneet under skaden og kan beskrive mekaniske plager som låsninger eller instabilitet samt lokale smerter i leddspalten. Et låst kne innebærer at pasienten mangler full ekstensjon, og i noen tilfeller er kneet låst i en stilling. Dette kan være meniskskade, men også korsbåndskade, fritt legeme eller pseudolåsning grunnet smerte. Et låst kne grunnet meniskskade beskrives å ha «fjøret» endepunkt.

Klinisk undersøkelse

Standard kneundersøkelse gjennomføres og sammenlignes med frisk side. Viktig å vurdere tilleggsskader som fremre korsbåndskade. Undersøkelse bør inneholde palpasjon av leddspalte. Reproduserbar smerte i aktuell leddspalte har en sensitivitet på 55-85% og spesifisitet på 30-67% for meniskskade. Bevegelsesutslag må vurderes m.t.p. låsning eller mekaniske plager og bør inneholde aktiv og passiv undersøkelse. McMurrays er foretrukne menisktest. Denne er positiv dersom pas. både har smerter og knepping i kneet under utførelse (spesifisitet 77-98%). Ved mistanke om skade posteromedialt kan fremre rotasjon skuffetest avdekke dette. For undersøkelsesvideoer se youtube.

Radiologi

• Røntgen for å utelukke annen skade og vurdere artrose.
• MR ved akutt meniskskade for bestemmelse av lokalisasjon på ruptur, type og eventuelle tilleggsskader. Se etter “dobbel-PCL” eller “dobbelt fremre horn” tegn. Unntak for å ta MR preoperativt er dersom pasient tidligere er operert for meniskskade, har fått låst kne i sammenheng med mindre vridning og kjenner igjen smerten.

Meniskruptur deles inn i akutt eller degenerativ ruptur. Den klassifiseres deretter ut i fra hvilken sone rupturen er i, hvor i leddet (lateralt, medialt, anteriort, midtre, posteriort, rot), type ruptur og størrelse.

Sonene i menisken deles inn rød-rød sone (ytre ⅓, godt tilhelingspotensiale), rød-hvit sone (midtre ⅓, intermediært tilhelingspotensiale) og hvit-hvit sone (indre ⅓, lite tilhelingspotensiale).

Type ruptur deles deretter inn i vertikal/longitudinell, horisontal, bøttehank, flap, radiær, kompleks eller rotskade.

Akutt ruptur med låsning eller mekaniske plager behandles med ØH artroskopi og sutur eller reseksjon innen to uker. På Haukeland utføres det primært dagkirurgisk og pas. bør avlaste med krykker inntil operasjon. Suturmetode velges av operatør peroperativt. Gullstandard regnes fremdeles for å være innside-ut sutur. Tilhelingspotensialet er primært avhengig av i hvilken sone og hvilken type ruptur det er, men også pasientens alder og skadens varighet. Operatør vil peroperativt vurdere om den ikke har tilhelingspotensiale og vil da resesere rupturen.

Akutte rupturer uten låsningstendens eller mekaniske plager behandles konservativt likt degenerative rupturer.

For degenerativ meniskruptur anbefales fysioterapiveiledet trening med styrking og stabilisering av knenær muskulatur 2-3 x per uke i minimum 3 mnd. Deretter vurderes behovet for artroskopisk kirurgi, men det bør være andrevalget. Unntak kan gjøres ved store mekaniske plager. Konsensusflowchart fra ESSKA bør følges: ESSKA meniscus consensus.

Etter sutur av menisk tillates belastning med beinets vekt (20 kg) 6 uker postoperativt. Deretter gradvis økende belastning. Ved sutur av meniskrot anbefales det å unngå fleksjon over 90 grader de første 6 ukene postoperativt samt unngå stående dype knebøy (over 90 grader) og huksitting til 3 mnd. postoperativt.

Ved meniskreseksjon kan pas. belaste fritt inntil smertegrense. Unngå aktivitet som fremprovoserer hevelse.

Ved sutur, kontroll hos operatør 6-8 uker postoperativt.

Ved reseksjon hos pas. over 40 år avtales ingen kontroll. Ved total/subtotal meniskreseksjon hos yngre pas. uten artrose, kontroll 3 mnd. postoperativt m.t.p. vurdering for menisktransplantasjon.

Infeksjon; overfladisk (1 %) eller dyp (1 %). Artrofibrose (6 %). N. saphenus eller peroneus nevropati. Blødning. DVT.