VMA , U
Bakgrunn
3-Metoksy-4-hydroksymandelsyre er hovednedbrytningsproduktet fra adrenalin og noradrenalin i urinen. I Norge er denne analysen mest kjent under navnet VMA ("vanillinmandelsyre").
Indikasjoner
Mistanke om feokromocytom eller andre katekolaminproduserende svulster. Bedre tester er kombinasjonen av normetanefrin og metanefrin i plasma.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Døgnurin. Instruer pasienten om korrekt samling av døgnurin. Obs! Syren i prøvebeholderen er meget etsende og må ikke søles på hud eller klær! For å unngå skader bør pasienten late vannet i en annen ren beholder, som umiddelbart tømmes over i beholderen med syre. Ved søl av syre må det straks skylles rikelig med vann, eventuelt må lege kontaktes.
Prøvetaking
30 mL av godt blandet døgnurin. Pasienten samler døgnurin i en beholder på 2 L tilsatt 100 mL 1,0 mol/L svovelsyre eller saltsyre. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Oppgi døgndiurese.
Veiledende referanseområder
Kvinner og menn: ≤ 34 µmol/døgn (1).
Kommentarer
Forutsetter korrekt urinsamling. En del næringsmidler og medikamenter kan forstyrre analysen, avhengig av hvilken målemetode som benyttes. Metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.
VMA-utskillelsen i urinen gjenspeiler omsetningen av adrenalin og noradrenalin i organismen og varierer i løpet av døgnet med den høyeste utskillelse om ettermiddagen. Fysisk aktivitet og psykisk stress øker utskillelsen.
Ved for lav diurese (< 500 ml for voksne) og for høy diurese ( > 6000 ml) er den målte døgnutskillelsen usikker.
Normal diurese hos barn
Estimert diurese for barn er 2–3 ml/kg/time, minste diurese 1–1.5 ml/kg/time.
Gitt dette er estimert diurese for barn (vekt i ulike aldre fra vekst percentiler) (2):
- ca. 1 år (10 kg): 500 ml (250–700 ml)
- ca. 3 år (15 kg): 700 ml (350–1000 ml)
- ca. 5 år (20 kg): 1000 ml (500–1500 ml)
- ca. 10 år (30 kg): 1500 ml (700–2200 ml)
- ca. 12 år (40 kg): 2000 ml (1000–3000 ml)
- ca. 14 år (50 kg): 2500 ml (1200–3500 ml)
Tolkning
Høye verdier sees ved feokromocytom, malignt nevroblastom og beslektede svulster. Fysisk aktivitet og ulike former for stress som sjokk, sepsis, hjerteinfarkt og forbrenninger kan gi økt utskillelse. Det samme kan også observeres hos pasienter som står på MAO-hemmere. En rekke medikamenter kan påvirke utskillelsen i begge retninger, for eksempel gir isoprenalin og l-dopa økning mens imipramin og disulfiram gir reduksjon. Man må være oppmerksom på at utskillelsen av katekolaminer fra en svulst kan være intermitterende. Derfor kan det være nødvendig å gjøre flere døgnsamlinger av urin for å påvise tilstanden. Spesielt er det viktig å samle urin under og like etter perioder hvor pasienten har kliniske tegn på økt katekolaminproduksjon.
Analytisk og biologisk variasjon
| Analytisk variasjon: | 12 % (1) |
| Intraindividuell biologisk variasjon: | 22 % (3) |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.
Referanser
- Referanseområdet er fra Hormonlaboratoriet OUS Aker, juli 2019.
- Pediatri og pediatrisk sykepleie.
- Desirable Biological Variation Database specifications - Westgard.
