Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Androstendion, P

Sist oppdatert: 12.01.2024
Utgiver: Norsk forening for medisinsk biokjemi
Versjon: 2.4
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Bakgrunn 

Androstendion er et androgent hormon som er betydelig mindre potent enn testosteron. Det produseres både i binyrebarken og i gonadene. Hos fertile, ikke-gravide kvinner kommer 50-60% fra binyrebarken mens resten kommer fra ovariene. Androstendion er utgangssubstans for dannelse av testosteron og østrogener. I plasma transporteres androstendion hovedsakelig bundet til albumin.

Indikasjoner 

Utredning av androgeniseringstilstander hos kvinner og barn. Ved mistanke om polycystisk overiesyndrom (PCOS) når testosteron og beregnet fri testosteronindeks ((testosteron x 10)/SHBG) er innen referanseområdet. Måling av androstendion er sjelden indisert hos menn. Terapikontroll av kongenital adrenal hyperplasi (CAH).

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Pga døgnvariasjon bør prøven tas om morgenen.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Veiledende referanseområder 

Jenter/kvinner nmol/l Ref.
< 1 år ≤ 5,7 1
1-9 år (prepubertalt) ≤ 1,5 2
Tanner 2 0,5 - 4,8 2
Tanner 3 1,3 - 7,8 2
Tanner 4/5 1,2 - 7,2 2
18-49 år 0,9 - 7,5 2
50-120 år 0,5 - 2,9 2

 

Gutter/menn nmol/l Ref.
< 1 år ≤ 5,7 1
1-9 år (prepubertalt) ≤1,0 2
Tanner 2 0,28 - 1,7 2
Tanner 3 0,49-3,0 2
Tanner 4/5 0,94-3,7 2
18-40 år 1,2 - 4,7 2
41 - 67 år 0,8 - 3,1 2

 

Kommentarer

Metodeavhengige verdier. Konferer derfor med utførende laboratoriums referanseområder. Androstendion viser døgnvariasjon og nivået faller i løpet av dagen. Konsentrasjonen faller raskt i løpet av første leveår. Barn > 1 år har konsentrasjoner under referanseområdet for voksne. Konsentrasjonen øker ved adrenarke og stiger i løpet av puberteten til voksent nivå (for kontinuerlige referansegrenser se ref 3). Hos kvinner i fertil alder varierer konsentrasjonen i løpet av menstruasjonssyklusen med høyest verdier midtsyklisk (opp mot 7,9 nmol/l). Gravide kvinner kan ha konsentrasjoner over øvre referansegrense. Hos kvinner faller konsentrasjonen postmenopausalt, og menn har noe fall i androstendionkonsentrasjon fra ca 40 års alder.

Tolkning 

Ved hyperandrogene tilstander hos kvinner og barn bør androstendion vurderes sammen med testosteron og SHBG. Ved mistanke om sykdom i binyrer bør androstendion vurderes sammen med binyremetabolitter, i første rekke DHEAS. Ved terapikontroll av CAH pga 21-hydroksylasesvikt er androstendion et supplement til måling av testosteron og 17-OH-progesteron.

 

Høye verdier kan sees ved polycystisk ovarialsyndrom (PCOS), ikke klassisk CAH (partiell 21-hydroksylasesvikt) og ved Cushings syndrom.

 

Meget høye verdier kan sees ved androgenproduserende svulster i binyrer. Androgenproduserende svulster i gonader produserer forholdsvis mer testosteron enn androstendion. Det kan også sees ved ACTH-produserende svulster og ved klassisk CAH (komplett 21-hydroksylasesvikt).

Analytisk og biologisk variasjon 

Total analytisk variasjon:

9 % i lavt måleområde (2,0 nmol/L)

7 % i høyt måleområde (7,4 nmol/L)

4
Intraindividuell biologisk variasjon: 19 % 5
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 21-23 %

Referanser 

  1. L. Kyriakopoulou, et al.A sensitive and rapid mass spectrometric method for the simultaneous measurement of eight steroid hormones and CALIPER pediatric reference intervals, Clinical Biochemistry, https://doi.org/10.1016/j.clinbiochem.2013.01.002
  2. Kushnir MM et al. Liquid chromatography-tandem mass spectrometry assay for androstenedione, dehydroepiandrosterone, and testosterone with pediatric and adult reference intervals. Clin Chem. 2010 Jul;56(7):1138-47. doi: 10.1373/clinchem.2010.143222. Epub 2010 May 20. Erratum in: Clin Chem. 2011 Jul;57(7):1084. PMID: 20489135.
  3. Madsen, Andre et al. Reference Curves for Pediatric Endocrinology: Leveraging Biomarker Z-Scores for Clinical Classifications
    JF The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism J Clin Endocrinol Metab. https://doi.org/10.1210/clinem/dgac155
  4. Tall for analytisk variasjon er hentet fra Hormonlaboratoriet, OUS. 2023
  5. Tall for intraindividuell biologisk variasjon er hentet fra EFLM Biological Variation