CENP B antistoff

Anti-centromerprotein B.

Analysen er ikke direkte rekvirerbar, men rekvireres av laboratoriet ved positiv ANA subspesifisiteter ELISA.

1 mL serum er tilstrekkelig for analyse av ANA subspesifisiteter ELISA inklusive full spesifisitetsutredning.

• Fluorescens enzym-immunoassay (FEIA)
• Line immunoassay (LIA, blot-teknikk)

• FEIA: < 10 U/mL
• LIA: Negativ

• FEIA: Utføres 5 dager i uken.
• LIA: Rekvireres av laboratoriet i tilknytning til spesielle utredninger.

Antistoff mot centromerproteiner ble først beskrevet ved indirekte immunfluorescens. Det er identifisert flere proteiner som gir opphav til fluorescensmønsteret. Praktisk talt alle sera med anti-centromer-reaktivitet har reaktivitet mot centromerprotein B, og i tillegg ofte til andre centromerproteiner.

• Positiv test sees hos ca. 30 % av pasienter med systemisk sklerose. De aller fleste av disse har den begrensede kutane formen. Antistoffet sees sjelden hos pasienter med diffus kutan systemisk sklerose.
• Antistoffet sees også hos pasienter som kun har Raynaudfenomener. Denne pasientgruppen har økt risiko for utvikling av systemisk sklerose.
• Pasienter med systemisk sklerose og centromerantistoff er disponert for kutan kalsinose, Raynaudfenomener, øsofagus-dysmotilitet, sklerodaktyli og teleangiektasier. Denne symptomkonstellasjonen ble tidligere betegnet som CREST-syndrom. Pasientene er også utsatt for risiko for iskemiske fingersår og pulmonal hypertensjon, men i liten grad for pulmonal fibrose, renal krise eller affeksjon av muskulatur og hjerte.
• Centromerantistoff kan også sees hos pasienter med annen autoimmun sykdom uten tegn på systemisk sklerose, bl.a. ved primær biliær kolangitt, Sjögrens syndrom og SLE.
• Pasienter med systemisk sklerose (SSc) har vanligvis kun ett av de SSc-spesifikke antistoffene (anti-centromerantistoff, anti-Scl70, anti-fibrillarin, anti-RNA polymerase III), slik at disse antistoffene sjelden forekommer sammen.

Les mer om Svarkoder.