Sepsis - tilleggsbehandling

Er i dag ikke anbefalt lenger som rutinebehandling av septisk sjokk (se ref 1 NEJM 2008). Derimot kan det trolig være en indikasjon ved septisk sjokk som tross væske og vasopressor behandling fortsatt har "refraktært" septisk sjokk (< 90 mmHg) (se ref 2 REF  CCM 2016). Det skal da gies lavdose steroider (hydrocortison) i doser intil 400 mg/døgn (100 mg x 4 eller 50 mg x 8).

Kan være et tiltak for å stabilisere pasienter med fulminant sepsis med sirkulasjonssvikt og som har et økende behov for vasoaktive medikamenter. I praksis noradrenalin og/eller adrenalin > 1μg/kg/min.

Det må da benyttes hemofiltrasjonsmaskin som kan kjøre høyvolum CVVH.

Hemoperfusjon ved gram-negativt sjokk (med stor endotoxinfrigjøring) blir i økende grad forsøkt behandlet tidlig med hemoperfusjon med spesielle filtre som adsorberer endotoksin, men konseptet er ennå ikke evidensbasert eller komersielt tilgjengelig.

Er et alternativ ved katekolaminresistent septisk sjokk. For tiden bruker vi VP når NA dosen er økende og passerer 0,3- 0,4 μg/kg/min og volumstatus er optimalisert. Standard dose (startdose som IKKE skal overskrides) er 2,4 IE/time som kontinuerlig infusjon på sprøytepumpe.

Nyere data tyder på at outcome generelt sett ikke er bedre ved bruk av VP vesus NA, men i subgruppen med mindre alvorlig septisk sjokk kom gruppen med VP ut bedre enn NA.

Det er publisert noen mindre retrospektive studier om bruk av høydose vitamin C ved septisk sjokk (Marik ref 4,  2017). Metoden har fått stor publisitet og så Norge (vinteren 2020), og brukes rutinemessig mange steder i USA. Det finnes imidlertid ikke gode kontrollerte studier som viser effekt verken på utfall eller mindre organdysfunksjon. Den siste publiserte studien som er en prospektiv RCT hvor 109 pasienter ble undersøkt i en dobbelblind studie viste Ingen effekt på noen av utfallsmålene som ble undersøkt (REF 5 JAMA 2020).

Metoden er derfor ikke anbefalt brukt ved septisk sjokk på Haukeland Sykehus. Skulle noen av de store studiene som er underveis hvor denne behandlingen etterprøves på en metodisk god måte vise sikker effekt på mortalitet eller organsvikt, vil vi revurdere denne holdningen.