Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å
1
2
5

Analyser

Jern, P

Sist oppdatert: 31.01.2023
Akkreditert: ISO 15189
Utgiver: Godkjent av: SØ
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Indikasjoner 

Beregning av transferrinmetning ved utredning av jernoverskudd, utførelse av jernbelastningstest og kontroll av behandling med jernkelator (desferrioxamin o.l.). Intoksikasjon pga. overdose med jerntabletter.


Ferritin, P er et bedre valg for diagnostikk av jernmangel og jernoverskudd.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse:
Prøven tas fastende, fortrinnsvis om morgenen for å standardisere prøvetidspunktet mht. døgnvariasjon. Peroral behandling med jerntabletter seponeres 3-4 dager før prøvetaking. Ved parenteral jernbehandling må prøven taes tidligst 7-10 dager etter siste i.v.-tilførsel.

 

Prøvetaking
Serumrør med gel. Unngå langvarig stase og hemolyse.

 

Holdbarhet

Romtemp: 10 timer

Kjøleskap: 7 dager

Frys: 3 mnd

 

Oppbevaring

Prøvene oppbevares i 7 dager etter ankomst på laboratoriet.

Bakgrunn 

Av kroppens totale jerninnhold på 3-4 gram (50-70 mmol) finnes ca. 3 mg (0,1 %) i plasma. Normalt er 100 % av plasmajernet bundet til transferrin. Plasmajern taes opp av cellene ved at transferrin bindes til spesifikke transferrinreseptorer på cellemembranen etterfulgt av endocytose av transferrinreseptor-jern-komplekset. Henimot alle kroppens celler har behov for jern som kofaktor i enzymer, cytokromer og proteiner. Bloddannende marg har størst behov og må tilføres 25-30 mg (400-500 µmol) jern per døgn for å opprettholde normal produksjon av hemoglobin. Den viktigste jernkilden er makrofager som resirkulerer jern fra nedbrytning av hemoglobin i gamle erytrocytter. Bare 1-2 mg jern absorberes daglig fra tarmen. Den kliniske betydning av å måle s-jern alene er begrenset. Størst relevans er beregning av transferrinmetning (se Transferrinmetning). Ved jernoverskudd med økt tilførsel av jern til plasma kan bindingskapasiteten til transferrin overskrides med dannelse av småmolekylære jernkomplekser kalt NTBI («non-transferrin-bound-iron») med en konsentrasjon på 1-2 µmol/L.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe µmol/L Referanse
0 - 3 mnd 13 - 42

1

4 - 12 mnd 4 - 34

1

1 - 3 år 5 - 29 1
4 - 17 år 5 - 23 1
>18 år 9 - 34 2

Tolkning 

Lave verdier med transferrinmetning < 16 % sees ved jernmangel, og forbigående ved akuttfasereaksjon.

 

Høye verdier med transferrinmetning > 40-45 % er typisk ved genetisk hemokromatose, hemolytisk anemi, ineffektiv erytropoiese, peroral og parenteral jernbehandling og etter blodtransfusjon. Transferrinmetning > 100 % ved kjent jernoverskudd eller under jernbehandling, tyder på NTBI («non-transferrin-bound-iron»).

Forbigående høye verdier og høy transferrinmetning sees ved akutt virushepatitt, overdrevet alkoholbruk med leverparenkymskade (alkoholhepatitt), inntak av jerntabletter, intoksikasjon pga. overdose av jerntabletter, akutte leukemier.

Analytisk og biologisk variasjon 

Instrument/Måleprinsipp 

Abbott Architect c16000, kolometrisk, feren

Referanser 

  1. Generell veileder i pediatri
  2. Nasjonal brukehåndbok i Medisinsk Biokjemi
  3. Ulvik RJ, Romslo I. Døgnvariasjon i serumjernkonsentrasjonen hos friske mennesker. Tidsskr Nor Lægeforen 1977; nr. 12: 552-3.