Kalprotektin er et sinkbindende protein med antimikrobiell effekt. Kalprotektin i feces kommer fra aktiverte eller døde granulocytter fra slimhinneoverflaten i mage-tarm-kanalen. Konsentrasjonen av kalprotektin i feces øker ved inflammasjon i tarmen. Målt kalprotektinkonsentrasjon påvirkes av flere faktorer: kort passasjetid (diaré), inflammasjon proksimalt i tarmen og feces fra sentrale porsjoner som har vært lite i kontakt med tarmslimhinne gir lavere konsentrasjoner enn ved lang passasjetid, inflammasjon distalt i tarmen og måling av kalprotektin fra overfladiske porsjoner av feces. Feces er et heterogent prøvemateriale som normalt inneholder ufordøyde matrester, og høy biologisk variasjon må derfor påregnes for analysen.
Testen benyttes for å skille mellom organisk og funksjonell gastrointestinal sykdom med tanke på utvelgelse av pasienter til endoskopi, og som markør for sykdomsaktivitet og behandlingseffekt ved inflammatorisk tarmsykdom. Testen skal ikke brukes i diagnostikk eller oppfølging av kreft i tarm.
Pasientforberedelser:
Ingen.
Prøvetaking:
Ca. 5 g (en teskje) feces sendes med vanlig post. Emballasje kan rekvireres fra utførende laboratorium.
Aldersgruppe | Verdier |
< 6 md: | ≤ 500 mg/kg |
6 md-3 år: | ≤ 200 mg/kg |
3-4 år: | ≤ 75 mg/kg |
Alle > 4 år: | ≤ 50 mg/kg |
Kilder: Se referanser under.
Voksne
< 50 mg/kg | Normal |
50-100 mg/kg | Lav sannsynlighet for inflammasjon av betydning eller aktiv inflammatorisk tarmsykdom. |
100-250 mg/kg |
Lettere inflammasjon kan foreligge. Ved klinisk mistanke om udiagnostisert inflammatorisk tarmsykdom kan kontrollprøve innen tre måneder vurderes. Ved kjent inflammatorisk tarmsykdom er risikoen for klinisk tilbakefall økt og ny kontrollprøve etter tre til seks måneder kan vurderes. |
> 250 mg/kg |
Inflammasjon foreligger. Ved klinisk mistanke om udiagnostisert inflammatorisk tarmsykdom bør pasienten følges opp. Ved kjent inflammatorisk tarmsykdom kan aktuell terapi ha utilstrekkelig effekt. |
Barn
Få studier. Ved verdier > 400-800 mg/kg er inflammasjon i tarm sannsynlig.
Feilkilder
Forhøyede verdier kan også ses ved infeksiøse enteritter, ved antibiotikaindusert diaré, divertikulitt og kreft i tykk- og endetarm.