Malaria

Malaria skyldes blodprotozoer i slekten Plasmodium som overføres med Anopheles-mygg.

• P. falciparum er vanligste årsak til importerte tilfeller i Norge og dominerende årsak i Afrika.
• P. vivax nest hyppigst, særlig ved smitte utenfor Afrika.
• P. falciparum og P. knowlesi kan gi alvorlig malaria, mens P. vivax, P. ovale og P. malariae vanligvis gir benign malaria.

Malaria kan bli livstruende i løpet av kort tid og krever rask diagnostikk og behandling. Konferer med vakthavende infeksjonsmedisiner.

De fleste har feber, frostanfall, hodepine og muskelsmerter. Kvalme/oppkast, magesmerter og løs avføring er også vanlig. Organsvikt er uttrykk for alvorlig malaria.

Alvorlig malaria har typisk ett eller flere av følgende funn:

• Cerebral malaria (redusert bevissthet, kramper)
• Generell svakhet/«prostration» (ikke i stand til å stå eller sitte uten hjelp)
• Sjokk/sirkulasjonssvikt
• Nyresvikt (på tross av adekvat væskeresuscitering)
• Respirasjonssvikt (ARDS)
• Ikterus
• Signifikant blødning
• Metabolsk acidose
• Hypoglykemi
• Alvorlig anemi
• Hyperparasitemi (≥ 2% av erytrocytter infisert hos ikke-immune, ≥ 5% hos semi-immune)

Pasienten overvåkes tett for å oppdage eventuell forverring tidlig. Repeter laboratorieundersøkelser i løpet av første døgn. Kontroller tynndråpe daglig.

Anamnese inkludert reiseanamnese og bruk av malariaprofylakse. Malaria kan ha flere måneders inkubasjonstid, spesielt ved ufullstendig bruk av profylakse.

Malaria antigen hurtigtest gir raskt svar og utføres hele døgnet. Sensitiv for P. falciparum, litt mindre sensitiv for andre arter.

Giemsa-farget tynn- og tykkdråpe rekvireres i tillegg til hurtigtest hele døgnet. Mikroskopi må utføres umiddelbart; angi art og prosent parasittemi. Kontakt infeksjonsbakvakt ved behov. Hvis negativ og fortsatt mistanke, kontroll neste dag.

Malaria PCR. Ikke akutt diagnostikk. Utføres på OUS Ullevål ved behov for kvalitetssikring av artsbestemmelse eller mistanke om submikroskopisk malaria.

Andre laboratorieundersøkelser: Blodkulturer. Arteriell blodgass. Hb, TPK, LPK med diff. INR, CRP, Na, K, kreatinin, B-glukose, bilirubin, LD, CK, ALAT, albumin. Urin strimmel.

Pasienter med malaria skal behandles på infeksjonsseksjonen. Ved alvorlig malaria behandles pasienten på Medisinsk overvåkningsenhet (MOE) eller ved KSK intensiv.

Alvorlig malaria skal behandles med artesunat iv. Se til at behandlingen blir gitt så raskt som mulig. Medisiner finnes på MOE/Med-6.

Hvis pasienten ikke har alvorlig malaria og kan starte med peroral behandling er artemeter-lumefantrin (Riamet) eller piperakin/dihydroartemesisnin (Eurartesim) gode valg fordi disse gir raskt parasittdrap. Atovakvon-proguanil (Malarone) er også effektivt, men virker litt langsommere. Valg av behandlingsregime avhenger ellers av art og av om det er ukomplisert eller alvorlig sykdom, se: Antibiotika i sykehus (malaria), HDIR.

Ved alvorlig malaria er det økt risiko for bakteriell sepsis; lav terskel for bredspektret antibiotika. Organstøttende behandling etter vanlige prinsipper som ved sepsis. Viktig med god og dynamisk vurdering av volumstatus under væskeresuscitering på grunn av risiko for lungeødem og hjerneødem. Glukoseinfusjon ved B-glukose under 4. Vurder blodtransfusjon ved anemi. Steroider er kontraindisert ved cerebral malaria.