Søvnproblemer

Med søvnproblemer menes her bl.a. vanskeligheter med innsovning, urolig søvn, nattlige oppvåkninger og redusert søvnlengde. Det finnes en rekke ulike søvnforstyrrelser. For detaljert symptombeskrivelse og forslag til behandling av disse, vises til lærerbøker og diagnosesystemer.

Livsstilsrelaterte årsaker er hyppigst, som f. eks. lysstimuli og et forhøyet aktivitetsnivå, slik som bruk av tv, data og mobiltelefon, før leggetid. Andre årsaker kan være psykiske og somatiske plager, medikamenter, døgnrytmeproblemer, skiftarbeid. Søvnmønsteret varierer gjennom livsløpet og søvnkvaliteten blir dårligere med alderen.

Innhent opplysninger om pasientens psykiatriske og somatiske sykehistorie, kartlegg pasientens lidelsestrykk og årsak til ev. forverring, søvn siste netter og ev. misbruk/bruk av medikamenter/alkohol/illegale rusmidler. Søvnproblemer er hyppig forekomne hos pasienter med psykiske plager, og er ofte av kronisk karakter. Det er derfor hensiktsmessig å gjennomføre en systematisk søvnanamnese slik at man bedre kan vurdere årsak til og behandling av søvnproblemene. Bruk f.eks Sleep hygiene index Helse-Bergen Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer.

• Introduser, dersom aktuelt, søvnhygieniske og miljømessige tiltak. Se Miljøterapi ved søvnproblemer og Om miljøterapi.
• Om søvnproblemene synes å ha en somatisk komponent (f. eks smerteproblematikk, KOLS), bør dette undersøkes nærmere og ev. behandles.
• Dersom søvnhygieniske og miljømessige tiltak ikke er tilstrekkelig behandling, ta stilling til bruk av medikamenter. Ved alvorlige tilstander som psykose, mani og alvorlig depresjon bør man forsøke å behandle den aktuelle grunnlidelsen (f. eks ved bruk av antipsykotika, antidepressiva, stemningsstabiliserende, se Psykofarmaka). I tillegg er det ofte behov for søvnfremmende medikamenter i en periode.
• Dersom pasienten allerede bruker medikamenter som også virker sederende, kan man vurdere å øke denne doseringen fremfor å legge til et nytt medikament.
• Ved psykisk sykdom er søvn ofte viktig for bedringsprosessen. Dette må veies opp mot risikoen for unødig bruk av medikamenter (spesielt vanedannende).
• Hos pasienter med søvnproblemer av mer kronisk karakter, bør man som hovedregel unngå vanedannende medisiner. Især ved komorbid rusmisbruk, lengrevarende angstproblematikk og personlighetspatologi.
• Enkelte spesifikke søvnlidelser (f. eks. insomni, døgnrytmeforstyrrelse) kan bedre behandles med f. eks søvnrestriksjon, kognitiv atferdsterapi og lys. Dette er imidlertid sjelden aktuelt i en akuttsituasjon.

For flere gode tips se: Søvn og søvnsykdommer, Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, Helse-Bergen

Medikamentell behandling
Nedenfor ses et utvalg medikamenter (ikke prioritert rekkefølge) som kan være aktuelle å forordne. Listen omfatter både hypnotika, antihistamin, antipsykotika, benzodiazepiner og antidepressiva. Husk individuell vurdering.

• Tbl. zopiklon (Imovane®) 5–7,5 mg x 1 vesp. p.o.
• Tbl. zolpidem (Stilnoct®) 5–10 mg x 1 vesp. p.o.
• Kpsl. alimemazin (Alimemazin Evolan®) 20–40 mg x 1 p.o. en time før leggetid.
• Tbl. doksylamin (Zonat®) 12.5–25 mg x 1 vesp. p.o. 1/2 til 1 time før leggetid.
• Kpsl. melatonin (Melatonin®) 3–9 mg x 1 p.o. en time før leggetid.
• Tbl. klorprotiksen (Truxal®) 10–50 mg x 1 vesp. p.o.
• Tbl. levomepromazin (Nozinan®) 5–50 mg x 1 vesp. p.o. Tbl. oksazepam (Sobril®) 5–25 mg x 1 vesp. p.o.

Antipsykotika og antidepressiva har sederende egenskaper. Dette kan utnyttes når det foreligger slike tilstander. Eksempler på slike er:

• Tbl. kvetiapin (Seroquel®) 25–100 mg x 1 vesp. p.o. (ved mani/psykose)
• Tbl. olanzapin (Zyprexa®) 5–20 mg x 1 vesp. p.o. (ved mani/psykose)
• Tbl. mirtazapin (Remeron®) 15–30 mg x 1 vesp. p.o. (ved depresjon)
• Tbl. mianserin (Mianserin®) 30 mg x 1 vesp. p.o. (ved depresjon)
• Tbl. trimipramin (Surmontil®) 50 mg x 1 vesp. p.o. (ved depresjon)