Arvelig antitrombinmangel/-dysfunksjon: Indikasjoner for laboratorieutredning med tanke på arvelig økt risiko for trombose (trombofili) er omdiskutert, og indikasjonene under er forenklet og basert på forslag fra ulike anbefalinger. Som hovedregel gjelder at testing kun er indisert dersom resultatet vil kunne påvirke behandlingsvalget.

De vanligste indikasjoner er:

Diagnostisk testing: Venøs trombose før 40 års alder, residiverende venøse tromboser eller venøse tromboser med uvanlig lokalisasjon. I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig å analysere både antitrombin og de andre arvelige defektene (protein S, protein C, aktivert protein C-resistens (eller faktor V Leiden-mutasjon) og protrombinmutasjonen) og i tillegg ervervede defekter (lupus antikoagulant, antistoff mot kardiolipin og beta2-glykoprotein I). Ved påvisning av flere defekter samtidig vil risiko for tromboembolisk sykdom øke betraktelig.

Prediktiv testing: Kontroversielt, men det kan være aktuelt å teste asymptomatiske personer (personer som ikke har hatt venøs tromboembolisme) dersom det er økt hyppighet av venøse tromboser hos unge (< 40 år) i slekten. Dette er mest aktuelt dersom det kan settes i verk tiltak (f.eks. profylakse i risikosituasjoner) for å hindre venøs tromboembolisme hos den asymptomatiske personen. Prediktiv testing er mest aktuelt ved forekomst av alvorlige arvelige trombofilitilstander (mangel/dysfunksjon på antitrombin, protein C eller protein S) i familien, eller ved homozygoti for faktor V Leiden eller protrombinmutasjonen hos søsken. Ved prediktiv testing skal genetisk veiledning gis (se Bioteknologiloven).

Prediktiv testing av barn: Skal som hovedregel ikke utføres hos asymptomatiske (se Bioteknologiloven).

Feilbruk: Uselektert screening av asymptomatiske (personer som ikke har hatt en tromboembolisk hendelse) f.eks. før oppstart av p-piller eller i risikosituasjoner (f.eks. i forbindelse med kirurgi) er ikke indisert. Det er ikke evidens for at utredning av antitrombinmangel/-dysfunksjon eller andre arvelige trombofilitester skal utføres etter arterielle hendelser (hjerteinfarkt, hjerneslag), selv om det er studier som har funnet en assosiasjon mellom arterielle hendelser og arvelig trombofili. Unntak kan være hos unge pasienter og ved sannsynlig venøst utgangspunkt (f.eks. åpenstående foramen ovale). Det er heller ikke evidens for familieutredning med hensyn på arvelig trombofili dersom det er opphopning av arteriell tromboembolisk sykdom i slekten.

Ervervet antitrombinmangel: Antitrombin kan også være aktuell å måle ved diagnostikk av mistenkt forbrukskoagulopati (DIC), ved kontroll av pasient som har fått antitrombinkonsentrat, ved leversykdom med syntesesvikt, nefrotisk syndrom eller heparinresistens.

Prøvetaking

Na-citratrør må fylles til streken. Bland godt. Sentrifugeres i romtemp. innen 1 time på minst 2500 g (g =RCF) i minst 15 min. Plasma avpipetteres umiddelbart, la det være igjen ca. 0,5 cm plasma over blodlegemene, og overføres til 3 stk. tomme plastrør (dvs. ingen antikoagulantia i rørene).

Ved utredning av økt trombosetendens: 3 x 3 mL rør.

Prøveglass til spesialkoagulasjon skal IKKE sendes i rørpost.

Pasientforberedelse

Direktevirkende orale antikoagulantia (DOAK), Xa-hemmere, interfererer i vår Xa- baserte antitrombinaktivitets-metode og kan gi falskt normale resultater. Vi utfører derfor en metode (DOAC-STOP) som nøytraliserer DOAK i prøven og eliminerer interferensen. For at denne metoden skal benyttes er vi avhengige av det oppgis legemiddelbruk på rekvisisjonen.

Hemostaseanalyser - rekvisisjon til Seksjon for hemostase og trombose - MBK-RH

Holdbarhet i plasma ved romtemperatur: 48 t. Plasma kan fryses og sendes på tørris.

Antitrombin aktivitet (FXa-basert reagens): > 83 IU/dL

Ved fødselen er antitrombinkonsentrasjonen i plasma noe lavere enn nivået hos voksne og stiger til voksent nivå ved 6-12 måneders alder.

Avdeling for medisinsk biokjemi, Seksjon for hemostase og trombose, Rikshospitalet.

Forventet svartid er ca. 7 dager.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Antitrombin er en serinproteasehemmer som produseres i leveren og er den er den fysiologisk viktigste koagulasjonshemmeren. Antitrombin inaktiverer en rekke prokoagulante koagulasjonsfaktorer, hovedsakelig trombin (aktivert koagulasjonsfaktor II) og aktivert koagulasjonsfaktor X. Inaktive komplekser av koagulasjonsfaktorer og antitrombin blir deretter fjernet fra sirkulasjon. Heparin øker den antikoagulante aktiviteten til antitrombin markant (ca. 1000 ganger). Fysiologisk kler heparansulfat intakte endotelceller, noe som lokalt øker antitrombins aktivitet.

Arvelig mangel/dysfunksjon:

Arvelig antitrombin-mangel er en autosomal dominant sykdom som skyldes mutasjon i SERPINC1-genet. Heterozygot antitrombin-mangel er tilstede i 0,02-0,17% av den generelle befolkningen og hos 1-5% av pasienter med trombose. Homozygot antitrombin-mangel er en alvorlig tilstand og som regel ikke forenlig med liv. Antitrombinmangel deles inn i to typer: type I-mangel; en kvantitativ defekt, og type II-mangel; en kvalitativ defekt karakterisert ved produksjon av et variantprotein med nedsatt funksjon. Type II-mangler er igjen delt inn i tre undertyper: defekter som påvirker det reaktive stedet (RS), heparinbindingssete (HBS), eller mer enn én funksjon (pleiotropisk).

Kun lave verdier har kjent klinisk betydning og kan sees ved arvelig eller ervervet mangel/dysfunksjon av antitrombin.

Arvelig:

Heterozygot mangel gir redusert antitrombinaktivitet i varierende grad avhengig av type mutasjon. Selv lett reduserte antitrombinnivåer er assosiert med økt risiko for tilbakevendende VTE. Redusert antitrombinaktivitet må alltid kontrolleres i ny prøve etter minst 4 uker for bekreftelse og ervervede tilstander må utelukkes.

Ervervet:

En rekke ervervede kliniske tilstander kan føre til redusert antitrombinaktivitet. Antitrombin kan bli redusert ved leversykdom med syntesesvikt, økt forbruk (forbrukskoagulopati (DIC), akutte tromboser), nefrotisk syndrom, heparinbehandling og aktiv Crohns eller ulcerøs kolitt. Fulldose heparin eller lavmolekylært heparin kan forårsake mild reduksjon i antitrombin (opptil 30 %) i løpet av få dager på grunn av økt clearance. Vanligvis skyldes ikke antitrombinnivåer < 70 IU/dL heparin alene.

Falsk høye/normale antitrombinaktivitetved behandling med antikoagulantia:

Direkte peroral faktor Xa hemmer:

En direkte peroral faktor Xa hemmer som apixaban (Eliquis®), rivaroksaban (Xarelto®) eller edoxaban (Lixiana®) kan interferere ved måling av antitrombinaktivitet som baserer seg på hemming av faktor Xa. Interferensen kan føre til falsk for høy antitrombinverdi, og dermed maskere en antitrombin mangel/dysfunksjon. Oppgi legemiddelbruk på rekvisisjonen så vil vi utføre DOAC-STOP som nøytraliserer DOAK i prøven. Se tabell under prøvetakingsrutiner for mer informasjon.

Vi måler antitrombinaktivitet ved bruk av en kromogen faktor Xa-basert metode. Kontakt laboratoriet ved behov for ytterligere informasjon.

Variasjonskoeffisient for analyser i MBK

Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk biokjemi (brukerhandboken.no)