Ved kontroll av tidligere prøve skal pasienten ligge 20 minutter før og under prøvetaking. Dersom hvile ikke er mulig, må det noteres på medfølgende rekvisisjon.

Prøven tas på EDTA-rør uten gel. Nødvendig prøvevolum: 1 ml plasma.
Røret fylles helt.
NB! EDTA-røret må sentrifugeres innen 30 minutter!
Plasma overføres til Plastrør uten tilsetning og fryses umiddelbart.
Merk røret " metanefriner".
Plasma sendes frosset til Hormonlaboratoriet.

Referanseområder

Referansegrenser, begge kjønn:
1 dag - 1 mnd:	< 2,7 nmol/l
2-6 mnd:	< 2,3 nmol/l
7-12 mnd:	< 1,7 nmol/l
13 mnd-3 år:	< 1,1 nmol/l
4-15 år:	< 0,82 nmol/l
16-39 år:	< 0,63 nmol/l
40-59 år:	< 0,76 nmol/l
≥ 60 år:	< 1,2 nmol/l

Konsentrasjoner 2 ganger over øvre referansegrense styrker mistanken om feokromocytom. Kontrollprøve, medikamentfastende og etter 20 min liggende hvile, anbefales.

Lett forhøyede konsentrasjoner kan skyldes at pasienten var sittende/reiste seg rett før prøvetaking, redusert nyrefunksjon, sympatomimetika (efedrin, amfetamin, kokain, kaffe, nikotin) og enkelte legemidler (SNRI, SSRI, TCA, alfablokkere, dihydropyridin og MAO-hemmere).

Ved sterk klinisk mistanke om feokromocytom anbefales ny prøve, medikamentfastende og etter 20 min liggende.
Andre pasienter følges med kontrollprøve etter 6-12 måneder.

Bakgrunn og tolkning

Hvis pasienten sitter eller reiser seg rett før prøvetaking kan dette gi lett falsk forhøyede svar. Det anbefales derfor at pasienten ligger 20-30 minutter før prøvetaking som helst bør tas liggende (Därr (2014)). Konfirmerende testing med to sett prøver er derfor ofte nødvendig.

Bestemmelse av metanefriner (metanefrin, normetanefrin og metoksytyramin) er nyttig ved sterk klinisk mistanke om feokromocytom og paragangliom. Hormonlaboratoriet bestemmer både fritt metoksytyramin, fritt metanefrin og fritt normetanefrin. Ved bruk av alle disse metabolittene samtidig er sensitivitet 98,6% og spesifisitet 95,1% for feokromocytom og paraganliom. For hode og hals paragangliomer er sensitivitet 50% og spesifisitet 95,1% (Rao (2017)). Referansegrenser og metodens spesifisitet og sensitivitet er basert på prøver tatt liggende.

Analytisk variasjon

Se Tabell med måleusikkerhet for Hormonlaboratoriets analyser

Biologisk variasjon

Prøvetakingsposisjon, alder, nyresvikt

Metodens måleområde

0,08-100 nmol/l

Analysemetode

Forbehandling

Tilsetting av deuteriummerket internstandard. Svak kationbytter (WAX).

Prinsipp

Væskekromatografi-tandem massespektrometri (LC-MS/MS).

Metode

Normetanefrin separeres fra metanefrin, 3-metoksytyramin, adrenalin og eventuelle interferenser med omvendt-fase kromatografi. Deteksjon med elektrospray-MS/MS.

Referansepreparat

Normetanefrin (sporbar til sertifisert referansemateriale)

Leverandør/instrument

Metoden er utviklet ved Hormonlaboratoriet. Metoden ble tatt i bruk februar 2018.

Molar masse

183,20 g/mol

Utføres

Vanligvis 2-3 ganger i uken. Hasteprøver må avtales med laboratoriet.

Interferens

Ingen kjent. Sterkt hemolyserte, ikteriske eller lipemiske prøver skal ikke analyseres.

Vedlegg og lenker

Binyrer

Nasjonal brukerhåndbok i Medisinsk Biokjemi

Nasjonal veileder i endokrinologi

Referanser

Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur (Eisenhofer (2013), Peitzsch et al (2019)).

DeJong et al. (2007), Plasma Free Metanephrine Measurement Using Automated Online Solid-Phase Extraction HPLC–Tandem Mass Spectrometry, Clin Chem, 53, 1684-1693 DOI: 10.1373/clinchem.2007.087114

DeJong et al. (2009), Dietary Influences on Plasma and Urinary Metanephrines: Implications for Diagnosis of Catecholamine-Producing Tumors, J Clin Endocrinol Metab, 94, 2841-2849 DOI: 10.1210/jc.2009-0303

Därr, R. et al (2014) Biochemical diagnosis of phaeochromocytoma using plasma-free normetanephrine, metanephrine and methoxytyramine: importance of supine sampling under fasting conditions, Clinical Endocrinology 80, 478–486 DOI: 10.1111/cen.12327

Eisenhofer et al (1998), Plasma Metanephrines Are Markers of Pheochromocytoma Produced by Catechol-O-Methytransferase Within Tumors, J Clin Endocrinol Metab, 83, 2175-2185 DOI: 10.1210/jcem.83.6.4870

Eisenhofer et al. (2003), Biochemical Diagnosis of Pheochromocytoma: How to Distinguish True- from False-Positive Test Results, J Clin Endocrinol Metab, 88, 2656-2666 DOI: 10.1210/jc.2002-030005

Eisenhofer et al. (2005), Plasma metanephrines in renal failure, Kidney Int, 67, 668-677 DOI: 10.1111/j.1523-1755.2005.67123.x

Eisenhofer et al. (2013), Reference intervals for plasma free metanephrines with an age adjustment for normetanephrine for optimized laboratory testing of phaeochromocytoma, Ann Clin Biochem, 50, 62-69 DOI: 10.1258/acb.2012.012066

Lenders et al. (2002), Biochemical Diagnosis of Pheochromocytoma. Which test is best?, JAMA, 287, 1427-1431 DOI: 10.1001/jama.287.11.1427

Peitzsch et al (2019), Age-specific pediatric reference intervals for plasma free normetanephrine, metanephrine, 3-methoxytyramine and 3-O-methyldopa: Particular importance for early infancy, Clinica Chimica Acta, 494, 100–105 DOI: 10.1016/j.cca.2019.03.1620

Rao et al (2017), Plasma methoxytyramine: clinical utility with metanephrines for diagnosis of pheochromocytoma and paraganglioma, European Journal of Endocrinology, 177, 103–113 DOI: 10.1530/EJE-17-0077