Metavision høster hjertefrekvens og blodtrykk automatisk.

Type hjerterytme, perifer sirkulasjon og øvrige observasjoner registreres under fanen "Registrering" -> "Sirkulasjon".

Forhold rundt bandasje og hudstatus registreres under fanen "Registrering"-> "Hud/Vev".

Pasientens sirkulasjon kan være påvirket etter anestesi og kirurgi, og krever observasjon av blodtrykk, hjerterytme og perifer sirkulasjon. Normal bevissthet og god urinproduksjon (0,5 til 1 ml/t/kg) er også et godt mål på tilfredsstillende sirkulasjon/god organperfusjon. Spesielt hos eldre kan uro/forvirring være et tidlig tegn på dårlig sirkulasjon eller dårlig oksygenering.

Dårlig sirkulasjon fører til dårlig oksygenering (for eksempel hjertet og hjernen). En annen grunn til dårlig oksygenering av kroppens celler kan være lav SaO2/PaO2 på grunn av respiratoriske forstyrrelser.

Respirasjon og sirkulasjon henger sammen, kroppens celler trenger begge.

EKG-overvåkning er ikke obligatorisk hos oss, men skal brukes på pas. med kjent hjertesykdom eller andre tilstander som kan påvirke hjertet.

Unntak kan f.eks. gjøres ved lav ASA-skår eller hos pas. med delir.

Observer pasientens hjerterytme og frekvens (HF) jevnlig, slik at du får med deg evt. endring i trendene.

Vurder intervaller for blodtrykksmåling ut ifra pasients klinikk.

Våre skop har "sekvens" som default oppsett:

Måling tas automatisk hvert 15. minutt den første timen, deretter hver halvtime, så hver time og til slutt hver andre time. Dette kan endres på skopet.

Ekstramålinger kan gjøres uten å forstyrre intervallene. Hvis pasienten blir kvalm, kaldsvett eller lignende; ta et ekstra blodtrykk.

Pasienter med arteriekran har kontinuerlig måling.

Har pasienten vedvarende hypotensjon, kan anestesilege forordne infusjon av noradrenalin eller fenylefrin . Ved ustabil pasient til tross for pressorbehandling, bør man vurdere overflytting til Gen-PO/Intensiv.

MAP

Middelblodtrykket, også kjent som mean arterial pressure eller MAP, er det "gjennomsnittlige blodtrykket". I hvile ligger MAP nærmere det diastoliske enn det systoliske trykket, fordi diastolen varer lengre. Ved høye hjertefrekvenser derimot vil MAP ligge nærmere det systoliske trykket, fordi diastolens varighet forkortes mer enn systolens varighet.

Vi forholder oss ofte mest til MAP-trykket. Pasienten kan ha et ok systolisk trykk, men likevel en lav MAP fordi det diastoliske trykket er lavt. De fleste pasientene er avhengige av en MAP på 60-65 for å sikre tilstrekkelig vevsperfusjon. Den letteste måten å se om pasienten har tilstrekkelig perfusjon, er å se på urinproduksjonen. Ved for lav MAP vil ikke nyrene få nok blodgjennomstrømning (perfusjon) og heller ikke produsere urin. Skift til timediuresesett dersom pasienten har lavt BT, så er det lettere å følge med på urinproduksjonen og vurdere om BT er tilfredsstillende.

Slik kan man regne ut MAP

MAP = SBT + (2 x DBT)

3

Perifer sirkulasjon: Observer hudtemperatur, farge, kapillærfylning, eventuelt perifere pulser hvis blodkar er blitt påvirket peroperativt.

Bandasjer kontrolleres ved ankomst, og under oppholdet. Operasjonsavdelingen setter ofte på en tett bandasje (som har plastfilm oppå). Denne må byttes dersom blod siver ut langs kantene, eller hvis bandasjen er full. (Det vil ikke hjelpe å sette en tørr band. over en band. med plastfilm, den nye absorberer uansett ikke gjennom plast.)

Ikke-tette bandasjer (for eksempel Abs-band®/Mepore®) skiftes ved gjennomblødning. Gjennomblødning betyr at blod pipler ut eller at bandasjen er "søkkvåt". Ved spor i bandasjen, det vil si flekker/skygger som ikke er blødd gjennom, forsterkes (fest over en ny bandasje). Vær oppmerksom på at forsterkning av bandasje reduserer muligheten til å oppdage en større blødning ettersom bandasjen vil få større lagringskapasitet.

Bytting av bandasje

Bruk aseptisk teknikk, det vil si plastforkle, munnbind, hette, sterile hansker og en medhjelper. Det skal ikke skylles med NaCl eller lignende over snittet. Registrer i Metavision ved forsterkning/bytting av bandasje. Dersom blødningen er stor bør man konferere med operatør eller vakthavende. Orienter ansvarshavende anestesilege ved sirkulatorisk påvirkning av blødningen (for eksempel ved behov for SAG).

Sårdren

Forventes det at pasienten vil blø mer enn vanlig fra operasjonsstedet, vil kirurg legge inn et sårdren for å drenere blod bort fra såret for å unngå utvikling av hematom. Drenet er en slange som ligger inne i opr.området og ender i en pose som henges på sengekanten. Drenet skal enten være aktivt (med vakum, øverste klemme åpen, nederste klemme lukket) eller passivt (uten vakum, begge klemmer åpen).

Vurder om pasienten har risiko for å utvikle trykksår. Eldre, tynne og immobile pasienter har størst fare for trykksår. Tenk også på hælenes utsatte posisjon ved langvarig spinalanestesi, samt trykk fra gips. Gips kan klippes opp med gipssaks dersom man mistenker at gipsen er for trang. Trykksår klassifiseres i fire kategorier, og det er viktig å vurdere om et rødt område virkelig er et trykksår, eller om det kun er reaktiv hyperemi. Dersom et rødt område på pasientens hud blir hvit ved trykk, er det ikke et trykksår. Trykksår kan være overfladiske, kategori I, til meget dype, kategori III og IV. Se egen prosedyre for mer informasjon Trykksår - forebygging .

Immobile pasienter bør få Tempurmadrass (fra sengesentralen) eller luftmadrass (kontakt sengeposten der pasienten ligger, de leier inn Nimbus-madrasser).