Lite liv

Anbefalingene tar utgangspunkt i gravide med enkeltsvangerskap som henvender seg med bekymring for mindre liv.

• Det foreslås at kvinnens subjektive oppfatning og bekymring for redusert eller opphørt aktivitet vektlegges i større grad enn andre mer objektive undersøkelser, på det tidspunktet kvinnen henvender seg til helsevesenet (nylig gjennomført normal ultralyd med biometri, CTG, blodstrømsmåling).
• Det foreslås at ved vedvarende reduksjon i bevegelser bør kvinnen komme til undersøkelse innen 12 timer, og ved opphørt aktivitet innen 2 timer.
• Det foreslås at kvinner som rapporterer bekymring for lite liv bør vurderes med tanke på andre risikofaktorer assosiert med IUGR, placenta-dysfunksjon og intrauterin fosterdød.
• Det foreslås at klinisk undersøkelse av kvinner med bekymring for mindre liv er avhengig av gestasjonsalder og risikofaktorer hos kvinnen.
• Det foreslås at oppfølging er avhengig av funn gjort ved undersøkelsen og risikoprofil hos kvinnen.
• Det foreslås at ved gjentatte henvendelser med lite liv og andre risikofaktorer bør induksjon individuelt vurderes.

• «Liv» - er fosterbevegelse registrert av den gravide kvinnen.
• «Lite» - er en reduksjon i aktivitetsnivå hos barnet i magen.

Internasjonalt foreligger ingen enhetlig definisjon hverken på normal eller redusert aktivitet hos barnet. Lite liv er derfor basert på kvinnens subjektive oppfatning av hva hun oppfatter som normal aktivitet for sitt barn og endring i aktivitetsmønster i forhold til dette.

Som en tommelfingerregel kan man si at det er sjelden at et friskt barn sparker mindre enn ti spark i løpet av to timer på en tid av døgnet hvor det vanligvis er aktivt1.

Normal sparkeaktivitet

Alle fostre har et individuelt bevegelsesmønster og den subjektive oppfatning av bevegelser varierer fra kvinne til kvinne. Førstegangsfødende angir ofte å kjenne liv mellom 18-20 svangerskapsuke, mens flergangsfødende ofte angir bevegelser fra 16-18 uke2. Sparkene utvikler seg til å bli mer uttalt og koordinert mot termin3. De oppfattes ofte sterkest og når et platå mellom uke 28-3445. Subjektivt vil mange kvinner føle at fosteret beveger seg mindre mot slutten av svangerskapet da fosteret har fått et mer kontrollert bevegelsesmønster med langsomme, sterkere og større bevegelser67. Selv om bevegelsene kan endre karakter i tredje trimester, er det ingen forskning som støtter at antall bevegelser avtar mot termin8. Noen rapporter angir også en betydelig endring i døgnvariasjon, hvor både rolige og aktive perioder blir lengre med økende gestasjonsalder6910. Fosteraktiviteten øker vanligvis utover dagen med en topp mot kvelden4. Bevegelsene inkluderer store og små ekstremitetsbevegelser. Kun de store registreres av kvinnen7.

Ulike metoder for objektiv måling av fosterets bevegelser har blitt tatt i bruk, men alle metoder har sin begrensning og en gullstandard er vanskelig å finne. I studier målt med ultralyd samtidig har man sett at kvinnen registrerer mellom 16 til 90 % av bevegelsene8111213. En felles faktor i disse studiene er at kvinnen ligger på siden og har fokus på bevegelsene. Det er evidens for at kvinner kjenner flest spark når de ligger, færre når de sitter og minst når de står14.

Lite liv

• Mellom 4 og 16 % av gravide oppsøker helsevesenet med bekymring for lite liv i 3. trimester815.
• Minst 40 % av gravide kvinner bekymrer seg for lite eller mindre liv en eller flere ganger i løpet av svangerskapet, bekymringen er ofte forbigående16.
• 70 % av gravide som oppsøker helsevesenet med sin bekymring har et normalt svangerskap og føder et friskt barn171819.
• Lite liv er assosiert med uheldige svangerskapsutfall som IUGR, placenta-dysfunksjon, akutt infeksjon, føtomaternell transfusjon, lav Apgar score og intrauterin fosterdød19202122232425.
• Gjentatte episoder med lite liv øker risikoen for uheldige svangerskapsutfall26.
• I tidligere studier har man sett at omtrent halvparten av kvinner som kommer inn med intrauterin fosterdød anga mindre liv i løpet av de siste 2 ukene før innkomst2627.

< 24 uker

Hjerteaktivitet bekreftes ved håndholdt Doppler (kan gjøres i primærhelsetjenesten).

24-28 uker:

• Hjertelyd bekreftes ved håndholdt Doppler.
• CTG gjøres hvis teknisk mulig.
• Ytterligere undersøkelser (UL) ved risikofaktorer hos kvinnen, jfr flytskjema 1. Ved funn av patologi følges gjeldende retningslinjer for oppfølging.

> 28 uker

• Kvinner med risikofaktorer bør komme til undersøkelse (se flytskjema 1). Ved ankomst bør alle tas imot av jordmor så raskt som mulig. Gjennomgang av anamnese, helsekort, kartlegging av risikofaktorer og ONEWS. Foreligger det fremdeles lite liv følger man flytskjema 2. Alle bør ha CTG i 20-90 minutter282930. UL-undersøkelse bør ha spesielt fokus på fostervannsmengde, fosterstørrelse/vekst og fosterbevegelser for å kartlegge risikofaktorer for IUGR. Bruk av Doppler/blodstrømsmåling anbefales der vekstrestriksjon mistenkes283132. Dopplerundersøkelse med måling av hastighet i arteria cerebri media kan være nyttig (dersom tilgjengelig kompetanse) ved mistanke om fosteranemi.
• Ved normal undersøkelse, normalisering av bevegelser og normal CTG kan kvinnen få beroligende beskjed og reise hjem.
• Ved normal CTG der risikofaktorer indikerer ytterligere undersøkelse med ultralyd bør dette gjøres innen 24 timer dersom det kliniske bildet tillater dette.

At kvinnen kjenner mindre liv, har en rekke ulike årsaker med ulike risikofaktorer. Disse kan være knyttet til kvinnen og/eller barnet.

Referanser1720212223333435.

• Alle kvinner som er bekymret for redusert eller opphørt aktivitet hos barnet bør tilbys undersøkelse, ref. flytskjema 1.
• Klinisk undersøkelse av kvinnen er avhengig av gestasjonsalder og risikofaktorer hos kvinnen.
• Oppfølging er avhengig av funn gjort ved undersøkelsen og risikoprofil hos kvinnen og/eller barn.
• Bruk flytskjema 1.
• Funn av patologi følges opp etter gjeldende retningslinjer.
• Ved gjentatt lite liv innenfor siste 3 uker bør den gravide selekteres som risikofødende.
• Gjentatte henvendelser med lite liv øker risikoen for IUGR og intrauterin fosterdød og bør behandles som høyrisiko svangerskap ( >3 henvendelser for mindre liv OR 5,11 for IUFD)24.
• Induksjon vurderes individuelt basert på funn og risikoprofil hos mor og/eller barn.
• Har kvinnen passert termindato bør induksjon vurderes fortløpende, spesielt ved gjentatt bekymring.
• Ved normalfunn ved undersøkelse og klarert for hjemreise, skal kvinnen informeres grundig om å ta kontakt på nytt ved vedvarende lite liv eller nye episoder med lite liv.
• Gravide bør informeres muntlig og skriftlig om barnets bevegelser og også om eventuelle tiltak ved bekymring for mindre liv.

Kjenn Liv - En hjelp til gravide for å følge med på barnets bevegelser.