Akutt hjertesvikt

Sist oppdatert: 16.05.2017
Utgiver: Helse Bergen HF
Versjon: 1.1
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Generelt 

Akutt hjertesvikt (AHS) øker i forekomst, og sees ofte i en intensivsammenheng. Både hos eldre (med tidligere kjent hjerte/kar sykdom) og hos yngre (akutt hjertesvikt av ulike geneser) møter vi slike pasienter.

Vanlige årsaker til AHS 

  • Dekompensering av preeksisterende kronisk hjertesvikt
  • Akutte koronar syndrom (med uten AMI)
  • Hypertensive kriser
  • Akutte arrytmier
  • Klaffe-insuffisiens
  • Akutt myocarditt
  • Hjertetamponade
  • Aortadisseksjon

Diagnostikk 

Diagnosen baserer seg på en kombinasjon av symptomer (dyspnoe og økt trettbarhet) og kliniske funn, støttet av objektive undersøkelser som EKG, rtg. thorax og Doppler-ekkocardiografi (disse tre undersøkelsene er nærmest obligatorisk). Husk også blodprøver som ckMB og TnT samt arteriell blodgass.

 

Ut fra vurdering av ventrikkelfunksjon bedømt ved Doppler-ekko (Left Ventricular Ejection Fraction-LVEF) kan pasientene deles inn i to:

  • Redusert LVEF (< 40%) 
    • Systolisk LV dysfunksjon
  • Preservert LVEF (> 40%)
    • Forbigående LV dysfunksjon
    • Diastolisk dysfunksjon
    • Feil i vurderingen, andre årsaker til hjertesvikt etc

 

Hos intensivpasienter kan alternativt kontinuerlig monitorering av CO være til hjelp i behandlingen, enten med PA kateter eller PiCCO.

Behandlingsprinsipp 

De umiddelbare mål er å bedre symptomatologien samt stabilisere den hemodynamiske situasjonen.

 

Behandlingen baserer seg på ulike tilnærminger, og algoritmene under kan være en god hjelp.

 

Respirasjonssvikt. Bruk av CPAP eller NIPPV ved akutt lungeødem vil signifikant redusere behovet fore intubering og mekanisk ventilasjon (IIa anbefaling)

 

Vasodilator behandling. Indisert hos de fleste som førstelinje behandling.

 

Nitrater. Lavdose (start 20μg/kg/min) gir mest venodilatering, høyere doser kommer også dilatering av arterier (inklusive koronarkar). Anbefaling: Klasse 2a, nivå B.

 

Natrium nitroprusside (0,3 - 5μg/kg/min) kan være aktuelt ved alvorlig AHS, spesielt ved økte after-load (hypertensive kriser). Anbefaling: Klasse 2b, nivå B

 

ACE hemmere: Ikke indikasjon i den tidlige stabiliseringsfasen ved AHS (Klasse 2b, nivå C).

 

Diuretika: Indisert ved tegn på væskeretensjon (Klasse 1, nivå B)

 

Inotrope agens: Eks dobutamin, Indisert ved hypotensjon med tegn på lav organperfusjon (eks lav diurese). (Klasse IIa, nivå C).

 

Dobutamin brukes for å heve CO, vanlig start 2-3 μg/kg/min. Phosfodiesterase inhibitorer (Milrinone og enoximone) har inotrope, lusitrope og gir perifer vasodilatering med økt CO. Profilen ligger mellom en ren vasodilator og dominerende inotrop agens. Levosimendan, øker trolig følsomheten for Ca++ i Kaliumkanaler. Dose: Opplading 12-24μg/kg over 10 min, fulgt av infusjon 0,05-0,1 μg/kg/min. (Klasse 2b, nivå C).

 

 Bilde fra referansen
Bilde fra referansen

Referanser 

  1. Ponikowski P, Voors AA, Anker SD, Bueno H, Cleland JGF, Coats AJS, et al. 2016 ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. Eur Heart J. 2016 Jul 15;37(27):2129–200 doi:10.1093/eurheartj/ehw128