11β,17α,21-trihydroksypregn-4-ene-3,20-dion, Substans F
Utredning av binyrerbarksvikt og binyrebarkhyperfunksjon.
1ml serum Serumrør med gel når det kun er bestilt en analyse og i tillegg 0,5 ml til hver påfølgende analyse.
Det bør tas en morgenprøve (kl. 07.00-09.00) og eventuelt en kveldsprøve (kl. 18.00-21.00) pga. den store døgnvariasjonen. Tidspunkt for prøvetakingen må oppgis på rekvisisjonen.
Referanseområder kl. 07.00-09.00 for begge kjønn: | |
1-6 år: | 30-470 nmol/l |
7-12 år: | 50-440 nmol/l |
13-15 år: |
60-520 nmol/l |
≥ 16 år: |
130-600 nmol/l |
kl. 18.00-21.00: < 50 % av morgenverdiene
Kortisol i serum < 75 nmol/l i prøver fra voksne og < 50 nmol/l for barn som ikke er tatt om kvelden kan være tegn på alvorlig binyrebark-svikt og potensielt være livstruende for pasienten.
Barn fra ca. 1 mnd alder ser ut til å ha døgnvariasjon av kortisol (Ivars et al. 2015).
Ved synachtentest stiger kortisol til > 412 nmol/l etter 30 min og > 485 nmol/l etter 60 min hos friske voksne som ikke tar østrogener.
Kortisol har stor døgnvariasjon. Laboratoriets referanseområder gjelder for prøver tatt kl. 07.00-09.00 og kl. 18.00-21.00. Det er derfor viktig at prøver til kortisolbestemmelse tas på disse tidspunktene. Prøver tatt på andre tidspunkter er vanskeligere å vurdere.
Ved hyperkortisolisme (Cushings syndrom) er det som regel redusert eller opphevet døgnvariasjon av serum kortisol pga. økt kortisol om kvelden. Diagnosen binyrebarkhyperfunksjon (Cushings syndrom) stilles best ved måling av Kortisol i spytt kl. 23 på to uvahengige døgn eller evt. en kort dexametason suppresjonstest (måling av kortisol i serum (LC-MS/MS) og deksametason kl. 8-9 dagen etter). Bestemmelse av fritt kortisol i døgnurin kan også utføres.
Det er også mulig å rekvirere Kortisol i serum med LC-MS/MS metode som har liten kryssreaktivitet mot syntetiske steroider. Dette må da rekvireres særskilt og noe lengre svartid må påregnes.
Kortisol sirkulerer i blodet bundet til CBG (også kalt transkortin). Laboratoriet bestemmer total serum kortisol, mens det er fri kortisol som er biologisk aktivt. Det kan derfor være nyttig å bestemme CBG i situasjoner hvor konsentrasjonen av CBG kan være endret (se analyse av CBG). Ratio kortisol/CBG gir et bedre uttrykk for den aktive kortisolkonsentrasjonen enn serumkonsentrasjonen av total kortisol.
CVI: 16,3 %, CVG: 48,7 %, se Biological variation database.
Døgnvariasjon, stress, graviditet, p-piller
3,0 -1750 nmol/L
Prøver med resultat > 1750 nmol/L kan fortynnes 1:10. Dette vil føre til noe økt måleusikkerhet.
Forbehandling
Ingen
Prinsipp
Kompetitiv elektrokjemiluminescensimmunassay (ECLIA)
Metode
Merket reagens er et ruteniummerket kortisolderivat. Biotinmerket monoklonalt antistoff mot kortisol bindes til magnetiske mikropartikler (via streptavidin). Kortisol i prøven konkurerer med ruteniummerket kortisolderivat om binding til biotinmerket antistoff. Responssignalet er forsterket elektrokjemiluminescens.
Referansepreparat
Metoden er standardisert opp mot IRMM (Institute for Reference Material and Measurements)/IFCC-451 panel (ID-GC/MS, isotopfortynningsgasskromatografi/ massespektrometri)
Leverandør/instrument
Cobas e601 kit fra Roche Diagnostics. Metoden ble tatt i bruk juni 2019.
Molar masse
363,20 g/mol
Utføres
Vanligvis daglig
Antiserum kryssreaksjon | |
11-deoksykortikosteron | 0,227 % |
11-deoksykortisol | 3,62 % |
17α-hydroksyprogesteron | i.p. |
Kortikosteron | 1,29 % |
Kortison | 4,68 % |
Deksametason | i.p. |
Fludrokortison | i.p. |
Prednison | 2,33 % |
Progesteron | i.p. |
21-deoksykortisol | 0,515 % |
Prednisolon | 7,32 % |
6α-metylprednisolon | 14,70 % |
i.p. = ikke påviselig
Annen interferens
Følgende komponenter interfererer ikke opptil følgende konsentrasjoner:
Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur (Ueland (2018) og Kulle (2013)).
Kulle et al. (2013), Implementation of a liquid chromatography tandem mass spectrometry assay for eight adrenal C-21 steroids and pediatric reference data. Horm Res Paediatr, 79, 22-31 DOI: 10.1159/000346406
Ueland et al. (2018), The Short Cosyntropin Test Revisited: New Normal Reference Range Using LC-MS/MS, J Clin Endocrinol Metab, 103, 1696-1703 DOI: 10.1210/jc.2017-02602
Ivars et al. (2015), Development of Salivary Cortisol Circadian Rhytm and Reference Intervals in Full-term infants, PloS ONE, 10(6), e129502 DOI: 10.1371/journal.pone.0129502