11β,17α,21-trihydroksypregn-4-ene-3,20-dion, Substans F
Utredning av binyrerbarksvikt og binyrebarkhyperfunksjon.
1ml serum Serumrør med gel når det kun er bestilt en analyse og i tillegg 0,5 ml til hver påfølgende analyse.
Det bør tas en morgenprøve (kl. 07.00-09.00) og eventuelt en kveldsprøve (kl. 18.00-21.00) pga. den store døgnvariasjonen. Tidspunkt for prøvetakingen må oppgis på rekvisisjonen.
Referanseområder kl. 07.00-09.00 for begge kjønn: | |
1-6 år: | 30-470 nmol/l |
7-12 år: | 50-440 nmol/l |
13-15 år: |
60-520 nmol/l |
≥ 16 år: |
130-600 nmol/l |
kl. 18.00-21.00: < 50 % av morgenverdiene
Kortisol i serum < 75 nmol/l i prøver fra voksne og < 50 nmol/l for barn som ikke er tatt om kvelden kan være tegn på alvorlig binyrebark-svikt og potensielt være livstruende for pasienten.
Barn fra ca. 1 mnd alder ser ut til å ha døgnvariasjon av kortisol (Ivars et al. 2015).
Ved synachtentest stiger kortisol til > 412 nmol/l etter 30 min og > 485 nmol/l etter 60 min hos friske voksne som ikke tar østrogener.
Kortisol har stor døgnvariasjon. Laboratoriets referanseområder gjelder for prøver tatt kl. 07.00-09.00 og kl. 18.00-21.00. Det er derfor viktig at prøver til kortisolbestemmelse tas på disse tidspunktene. Prøver tatt på andre tidspunkter er vanskeligere å vurdere.
Ved hyperkortisolisme (Cushings syndrom) er det som regel redusert eller opphevet døgnvariasjon av serum kortisol pga. økt kortisol om kvelden. Diagnosen binyrebarkhyperfunksjon (Cushings syndrom) stilles best ved måling av Kortisol i spytt kl. 23 på to uvahengige døgn eller evt. en kort dexametason suppresjonstest (måling av kortisol i serum (LC-MS/MS) og deksametason kl. 8-9 dagen etter). Bestemmelse av fritt kortisol i døgnurin kan også utføres.
Det er også mulig å rekvirere Kortisol i serum med LC-MS/MS metode som har liten kryssreaktivitet mot syntetiske steroider. Dette må da rekvireres særskilt og noe lengre svartid må påregnes.
Kortisol sirkulerer i blodet bundet til CBG (også kalt transkortin). Laboratoriet bestemmer total serum kortisol, mens det er fri kortisol som er biologisk aktivt. Det kan derfor være nyttig å bestemme CBG i situasjoner hvor konsentrasjonen av CBG kan være endret (se analyse av CBG). Ratio kortisol/CBG gir et bedre uttrykk for den aktive kortisolkonsentrasjonen enn serumkonsentrasjonen av total kortisol.
CVI: 16,3 %, CVG: 48,7 %, se Biological variation database.
Døgnvariasjon, stress, graviditet, p-piller
3,0 -1750 nmol/L
Prøver med resultat > 1750 nmol/L kan fortynnes 1:10. Dette vil føre til noe økt måleusikkerhet.
Forbehandling: Ingen
Prinsipp: Kompetitiv elektrokjemiluminescensimmunassay (ECLIA)
Metode: Merket reagens er et ruteniummerket kortisolderivat. Biotinmerket monoklonalt antistoff mot kortisol bindes til magnetiske mikropartikler (via streptavidin). Kortisol i prøven konkurerer med ruteniummerket kortisolderivat om binding til biotinmerket antistoff. Responssignalet er forsterket elektrokjemiluminescens.
Referansepreparat: Metoden er standardisert opp mot IRMM (Institute for Reference Material and Measurements)/IFCC-451 panel (ID-GC/MS, isotopfortynningsgasskromatografi/ massespektrometri)
Leverandør/instrument: Cobas e601 kit fra Roche Diagnostics. Metoden ble tatt i bruk juni 2019.
Molar masse
363,20 g/mol
Utføres
Vanligvis daglig
11-deoksykortikosteron | 0,227 % |
11-deoksykortisol | 3,62 % |
17α-hydroksyprogesteron | i.p. |
Kortikosteron | 1,29 % |
Kortison | 4,68 % |
Deksametason |
i.p. |
Fludrokortison | i.p. |
Prednison | 2,33 % |
Progesteron | i.p. |
21-deoksykortisol | 0,515 % |
Prednisolon | 7,32 % |
6α-metylprednisolon | 14,70 % |
i.p. = ikke påviselig
Følgende komponenter interfererer ikke opptil følgende konsentrasjoner:
Bilirubin ≤ 428 μmol/L eller ≤ 25 mg/dL
Hemoglobin ≤ 0.311 mmol/L eller ≤ 500 mg/dL
Intralipid ≤ 1500 mg/dL
Biotin ≤ 287 nmol/L eller ≤ 70 ng/mL
Revmatoide ≤ 600 IU/mL
IgG ≤ 5 g/dL
IgA ≤ 1 g/dL
IgM ≤ 1 g/dL
Kilde for referansegrensen/referanseområdet: litteratur (Ueland (2018) og Kulle (2013)).
Kulle et al. (2013), Implementation of a liquid chromatography tandem mass spectrometry assay for eight adrenal C-21 steroids and pediatric reference data. Horm Res Paediatr, 79, 22-31 DOI: 10.1159/000346406
Ueland et al. (2018), The Short Cosyntropin Test Revisited: New Normal Reference Range Using LC-MS/MS, J Clin Endocrinol Metab, 103, 1696-1703 DOI: 10.1210/jc.2017-02602
Ivars et al. (2015), Development of Salivary Cortisol Circadian Rhytm and Reference Intervals in Full-term infants, PloS ONE, 10(6), e129502 DOI: 10.1371/journal.pone.0129502