CA19-9

Med dagens diagnostikk- og terapitilbud er det usikkert om analysene har noen praktisk betydning ved rutinemessig utredning, behandling og etterkontroll av overnevnte kreftformer (se ”Bakgrunn”). De har en viss anvendelse i den postoperative oppfølging av pasienter med kreft i bukspyttkjertel, for å avgjøre om eventuelle symptomer skyldes tumorresidiv.
En helt spesiell indikasjon er i oppfølgingen av pasienter med skleroserende kolangitt, hvor en raskt økende CA19-9-verdi kan signalisere utvikling av et kolangiokarsinom.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.

Heparinplasma kan benyttes. Kan også analyseres i pankreas væske.

Rekvisisjon

eHåndbok - Rekvisisjon for analyse av tumormarkører og biologiske legemidler - Avdeling for medisinsk biokjemi - Radiumhospitalet (ous-hf.no)

BS: CA199

Metodeavhengig. Referansegrense ved Oslo Universitetssykehus er < 35 kU/L.

Høye verdier sees særlig ved kreft i ventrikkel, galleveier og pankreas. Etter vellykket radikaloperasjon normaliseres nivåene, med ny økning ved et eventuelt senere residiv. Den diagnostiske nytten reduseres av at de fleste tilstander som gir ikterus, også gir økte verdier. Benigne tilstander som inflammatorisk tarmsykdom, cirrhose, reumatoid artritt, systemisk lupus erythematosus og sklerodermi kan også gi forhøyede verdier.

CA19-9, og de beslektede CA242 og CA50, er modifiserte blodgruppestrukturer (varianter av Lewis-antigenet), som uttrykkes normalt i form av glykolipider og glykoproteiner på cellemembranen i mange epiteliale vev. Som tumormarkører i serum er de aktuelle ved kreft i gastrointestinaltraktus, hvor de har noe bedre sensitivitet enn CEA ved svulster i ventrikkelen, galleveiene og pankreas. Individer som er Lewis (a- b-) uttrykker overhodet ikke disse markørene (ca. 6,5 % av nordmenn).