Førstehjelp

29.11.2023Versjon 2.1

Introduksjon 

Rask varsling til medisinsk nødtelefon 113 og iverksetting av livreddende førstehjelp på skadested, er starten på all traumebehandling. Den som varsler og utfører førstehjelp de første minuttene er ofte en som var til stede ved hendelsen eller som kommer til rett etter hendelsen. I de fleste tilfeller er dette personer som ikke har profesjonell bakgrunn i behandling av skader. Det er understreket i forskning, bl.a fra Sverige, at tiden til varsling, start av hjerte-lungeredning (HLR), tid til bruk av en hjertestarter og tid til ambulansen ankommer er vesentlig for økt overlevelse (1). Medisinsk nødmeldetjeneste er sentral i kommunikasjon med førstehjelperen og identifisering av alvorlig skade, ref. kapitlet "Identifisering av alvorlig skade", fig 1 og kapittelet "Medisinsk nødmeldetjeneste".

 

Uten riktig førstehjelp vil liv kunne gå tapt de første minuttene etter skade. Undersøkelser viser at det er mange traumepasienter som dør før de ankommer sykehus og at enkle førstehjelpstiltak for traumepasienter vil øke overlevelsen (2,3).

 

Norges langstrakte geografi understreker viktigheten av førstehjelp ytterligere fordi den profesjonelle hjelpen i mange områder bruker lengre tid på å nå frem til pasienten. Spesielt viktig er fri luftvei, blødningskontroll og å unngå hypotermi. Man ser økt overlevelse der det var gitt førstehjelp, slik som man ser ved hjertestans. Det er lite forskning som understøtter konklusjonen, men man ser at førstehjelp øker overlevelsen (2-5).

 

Flere kunne vært reddet med førstehjelp og da er det viktig med systematisk opplæring (6).

Opplæring i førstehjelp setter folk i stand til å utføre livreddende tiltak på et skadested i større grad enn uten opplæring. En studie viser signifikant forskjell på utøvelse av førstehjelp ved skadetilfeller mellom de som hadde fått førstehjelpsopplæring, og de som ikke hadde fått det. Studien viser også at opplæringen kan forbedres (4).

Førstehjelpsopplæringen bør fokusere på enkle tiltak som lekfolk vil være i stand til å huske i en stress-situasjon og være i stand til å utføre (2,3). Førstehjelpsopplæring vil øke muligheten for god kommunikasjon mellom innringer og AMK operatør.

 

"Oppfølgning av førstehjelpere" er et oppfølgingstilbud til personer som har vært til stede eller utført førstehjelp til en bevisstløs person. Tilbudet innebefatter lekfolk, helsepersonell som utfører førstehjelp utenfor arbeidstiden og akutthjelpere. Tilbudet gjelder førstehjelpere fra hele landet med et nasjonalt nummer 02415. Mange kan slite med sterke inntrykk, skyldfølelse og klandrer seg selv for å ikke ha gitt god nok førstehjelp. For de som ikke er pårørende er bekymring rundt pasientes utfall et stort tema. En studie utført ved Helse Stavanger viste at førstehjelpere kan oppleve søvnvansker, flashbacks, vekttap, angst, konsentrasjonsvansker, redusert arbeidskapasitet og mye mer (7).

 

Førstehjelpsopplæringen

Status på førstehjelpskunnskapen generelt i befolkningen er bra sammenlignet med mange andre land. Undersøkelser gjort i 2022 viser at befolkningen i Norge har en god innstilling til å hjelpe, men at de føler seg usikre på utførelsen av førstehjelp og konkrete tiltak (2,8,9). Blant annet viser tall fra Norsk hjertestansregister at tilstedeværende har gitt HLR i 85% av hjertestans utenfor sykehus.

Førstehjelpsundervisningen har i liten grad vært underlagt kvalitetssikring og gir derfor varierende nivå ut fra gjeldende utdanningsplaner. Det mangler forstatt en nasjonal plan for livslang opplæring og vedlikehold av førstehjelpskunnskap (NFR). Dugnaden "Sammen redder vi liv" (2017-2023) har satt fokus på livslang opplæring i førstehjelp.

 

Utfordringer med førstehjelpsopplæring:

  • Ufaglærte som underviser (mangelfull kvalitetssikring av metode og fagkunnskap av de som gir førstehjelpsundervisning).
  • Mange aktører innenfor feltet.
  • Mal for førstehjelpsopplæring i skolen, på arbeidsplassen, i yrkeslivet og i frivillige organisasjoner er ofte for omfattende og lite interessant (ref. NFR).
  • Ofte teoretisk undervisning uten praksis.
  • Dagens krav til førstehjelpsundervisning er ikke spesifikke og det er manglende monitorering av kvalitet på den førstehjelpsopplæringen som gis.
  • Helsefaglige utdannelser har svak førstehjelpsopplæring og det er stor variasjon mellom utdanningene (ref NFR).
  • Ingen felles nasjonal registrering eller godkjenningsordning for førstehjelpsinstruktører.
  • Ingen registrering av utførte førstehjelpstiltak på skadested som kan føre til endring i opplæringsfokus ved opplæring og nasjonale kampanjer. Mer kunnskap om dette kan komme gjennom forskningsprosjektet "Førstehjelpsstudien" (10).

 

I Danmark har man utarbeidet et kompetansegivende kursbevis som er knyttet til kvalitetskrav utarbeidet av Dansk Førstehjælpsråd. Både instruktørens bakgrunn, innhold i førstehjelpskurset både hva angår tid og tema er fastlagt for å få et kompetansegivende kursbevis. Det er ønskelig med en tilsvarende modell i Norge.

Rask varsling til nødtelefon 1-1-3 og iverksetting av førstehjelp 

Rask varsling til medisinsk nødtelefon 1-1-3 og iverksetting av livreddende førstehjelp på skadested

 

Sterke anbefalinger

  • Generelle opplæring i førstehjelp (sjekke bevissthet, varsle, sikre frie luftveier, stanse/begrense store utvendige blødninger, HLR, redusere varmetap) må styrkes.
  • Førstehjelpsopplæring må gjøres lett tilgjengelig og tilrettelegges ulike målgrupper for å nå flest mulig av befolkningen.
  • Det må innhentes et kunnskapsgrunnlag om hvilke førstehjelpstiltak som blir gjort av tilstedeværende på skadestedet. Dette kan danne grunnlag for forskning på hvilke tiltak som må vektlegges i førstehjelpsopplæringen i befolkningen (11).
  • Førstehjelpsopplæringen må inneholde scenariotrening og hyppige repetisjoner (12).
  • Førstehjelpsopplæring må systematisk inngå i en plan for livslang læring; gjennom grunnskolen, yrkesopplæring, førerkortopplæring og bedriftenes HMS-planer.
  • Førstehjelpsopplæring må kvalitetssikres (undervisningsmetode, faglig kompetanse hos den som underviser). Det anbefales at fagråd for "Sammen redder vi liv" oppnevnt av Helsedirektoratet videreføres etter 2023.
  • Sikre at utvalgte grupper i samfunnet (leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, ambulansearbeidere og forsvarets personell som til sammen utgjør 335.000 personell i Norge dvs 1/15 innbyggere) kan førstehjelp.
  • Gjennomføre kampanjer for å informere om rett bruk av medisinske nødnummer 113 og nasjonalt legevaktnummer 116 117.
  • Gjennomføre kampanjer for å spre tilbud om oppfølging av førstehjelpere etter en hendelse og "Hjelp til førstehjelpere" 02415.

 

Anbefalinger

  • Lærerplanene for grunnskolen, ungdomsskolen og videregående har kunnskapsmål som inneholder Førstehjelp, men disse er ikke spesifisert og bør inneholde flere MÅ-krav.
  • Kravene til førstehjelpskunnskap for å få førerkort bør kvalitetssikres. Nytt opplegg for Trafikalt grunnkurs førstehjelp og plan for oppdatering av trafikkskolelærere må fullføres.
  • HMS kravene til førstehjelp bør få bedre oppfølgning og bør kvalitetssikres.
  • Kompetansegivende kursbevis for førstehjelp bør gjennom en offentlig godkjenningsordning.
  • Nasjonale kampanjer har vært gjennomført gjennom "Sammen redder vi liv" og bør videreføres og resultere i en nasjonal førstehjelpsstrategi.
  • Systematisk registrering av utførte førstehjelpstiltak på skadested inn i NTR (11).

Målgrupper for anbefalingene 

Befolkningen og myndigheter med ansvar for helse, skole, HMS-krav og vegtrafikk.

Kunnskapsgrunnlaget 

Det er identifisert lite forskning på hvorvidt førstehjelpstiltak på skadestedet, før helsepersonell ankommer, ville kunne redusert mortaliteten (3, 4). Det er imidlertid vist at førstehjelp kan redusere dødelighet og flere studier kan dokumentere dette (13, 14).

Kvalitetsindikatorer 

  • Ambulansepersonellets dokumentasjon av legfolks førstehjelpstiltak på skadestedet
  • En standardisert gjennomgang av lydlogg for å registrere innringers varsling
  • Registrere tiltak gitt på skadested inn i nasjonalt traumeregister
  • Registrere mortalitet før ankomst til sykehus ved utført førstehjelp/ikke utført førstehjelp på skadestedet
  • Innhenting av data gjennom oppfølging av førstehjelpere

 

Eksempel på hvilke kvalitetsindikatorer som kan innføres

  • Krav for å være godkjent førstehjelpsinstruktør
  • Instruktøren må selv inneha et Kvalifisert Nivå Førstehjelp for å kunne undervise på Grunnleggende nivå (ref. Kvalifisert Nivå, NFR standard)
  • Instruktøren må ha gjennomgått instruktørutdanning etter standard av NFR med en godkjent Hovedinstruktør NFR.
  • Instruktøren må delta ved faglig oppdatering minst hvert andre år. Faglig oppdatering skjer i regi av en Hovedinstruktør godkjent via NFR, eller instruktørsamling i regi av NFR eller seminarer og fagsamlinger som er godkjent av NFR som tilstrekkelig for å klassifisere seg som faglig oppdatering.
  • Instruktøren må ha gjennomført minst fem kurs i løpet av de siste tre årene.
  • Instruktøren må jevnlig ha pasienterfaringer de siste to årene gjennom sitt yrke eller som mannskap i en frivillig organisasjon, forsvaret, sivilforsvaret eller lignende.
  • Instruktøren må holde seg til metode for undervisning som gir kursdeltakerne praksis og handlingskompetanse, ved øvelser, scenariotrening og aktivisering.

 

Eksempel på hvilke kvalitetskrav som kan innføres:

  • Krav til førstehjelpskurs som gir godkjenning i offentlig register
  • Kurset må være gjennomført av godkjent instruktør, offentlig registrert f.eks i Norsk Førstehjelpsråds instruktørbase
  • Kurset må være i henhold til kursplaner og metode for undervisning, med fokus på praktiske øvelser, scenariotrening og en aktiv læring, utarbeidet av NFR
  • Hver instruktør skal ikke ha større grupper enn 15 deltakere for å sikre at alle får god oppfølgning og veiledning under praktiske øvelser
  • Kursbevis må være utstedt av godkjent instruktør og skal ha offentlig godkjent merking
  • Kursbeviset er gyldig i to år fra kursdato
  • Eksempel på standardiseringer som kan innføres:

 

Typer kurs:

Det finns mange gjennomarbeidede kurskonsepter innen førstehjelp. Her henvises det til Norsk Førstehjelpsråds medlemsorganisasjoner (15).

Referanser 

  1. Strömsöe, A et al. Improved Outcome in Sweden after Out-of-hospital Cardiac arrets and possible Association with Improvements in Every Link in the Chain of Survival. Eur Heart J. 2015; 36: 863-71
  2. Davis JS, Satahoo SS, Butler FK, Dermer H, Naranjo D, Julien K, Van Haren RM, Namias N, Blackbourne LH, Schulman CI. (2014) An analysis of prehospital deaths: Who can we save? J Trauma Acute Care Surg. 2014 Aug; 77(2):213-8. doi: 10.1097/TA.0000000000000292. PMID: 25058244
  3. Bakke, H.K, Wisborg, T. We need to include bystander first aid in trauma research. Scand J Trauma Resusc Emerg Med 25, 32 (2017). https://doi.org/101186/s13049-017-0372-2
  4. Bakke, H.K., Steinvik, T., Eidissen S.I., Gilbert, M., Wisborg, T. (2015) Bystander first aid in trauma - prevalence and quality; a prospective observational study. Acta Anaesthesiol Scand Vol 59:9 s. 1187-93
  5. Tannvik T. D., Bakke, H. K., Wisborg, T. A systematic literature review on first aid provided by laypeople to trauma victims. Acta Anaesthesiol Scand 201Nov:56:1222-7. doi: 10.1111/j.1399-6576-2012-002739-x. Epub 2012 Aug 17. PMID: 22897491; PMCID.PMC3495299.
  6. Conrad Arnfinn Bjørshol, Bjørn jamtli, Jo Kramer-Johansen, Helge Myklebust, Steinar OIsen, Trond Nordseth, Sven Mollekleiv, Siw Lilly Osmundsen, Jan Erik Nilsen, Hans Morten Lossius (2019) Sammen redder vi liv. Tidskr Nor Legeforening 2019. doi:10.4045/tidsskr.19.0128
  7. Wenche Torunn Mathisen. The bystander in out-of-hospital cardiac arrest: Preconditions for and consequences of providing cardiopulmonary resuscitation 2021https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/2676110/PhD_Wenche_Mathiesen.pdf?sequence=3
  8. Undersøkelse fra Røde Kors 2022, Norstat 2021 GRHNO 89732
  9. Nilsen, JML, Bø, Rasmussen, JR., Haanaes, EK., Gilbert, M. Doubled Survival from Out-of-hospital Cardiac Arrest in a Rural Community in North-Norway following implementation of an aggressive Chest Pain Protocol with early Prehospital Thrombolysis for STEMI. Circulation 2011; 124: A17087
  10. Hjortdahl M. prosjektleder (2021-2023) Førstehjelpsstudien - Videoveiledet førstehjelp i AMK. Forskningsprosjekt ved Fakultetet for helsevitenskap. Oslo MET
  11. Idland, S., Kramer-Johansen, J., Bakke, H.K. et al. Assessing bystander first aid: development and validation of a First Aid Quality Assessment (FAQA) tool. BMC Emerg Med 23, 39 (2023). https://bmcemergmed.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12873-023-00811-z
  12. Villegas, C. V., Gupta, A., Liu, S., Curren, J., Rosenberg, J:, Barie, P.S., Winchell, R.J., Narayan, M. (2020) Stop the Bleed: Effective Training in Need of Improvement. Journal of Surgical Research. Vol 255, p. 627-631. https://www.journalofsurgicalresearch.com/article/S0022-4804(20)30086-X/fulltext
  13. Husum H, Olsen T, Murad M, Heng YV, Wisborg T, Gilbert M. Preventing post-injury hypothermia during prolonged prehospital evacuation. Prehosp Disast Med 2002; 17: 23-6.
  14. Murad MK, Husum H. Trained lay first responders reduce trauma mortality: a controlled study of rural trauma in Iraq. Prehosp Disaster Med 2010; 25: 533-9.
  15. NFR - Norsk Førstehjelpsråd, https://norskforstehjelpsrad.no