Vekst og modning

Barn vokser ikke lineært, men i faser preget av ulike hastigheter i høydeøkning. Disse vekstfasene reflekterer både genetiske faktorer og miljøpåvirkninger som ernæring og helse.

Typiske milepæler for høydeøkning i spedbarnsalder og barndom:

• Ved fødselen: Gjennomsnittlig lengde er rundt 50 cm.
• Første leveår: Spedbarn vokser cirka 25 cm, med rask vekst særlig de første seks månedene.
• Alder 12–24 måneder: Barnet vokser vanligvis rundt 10 cm.
• Alder 24–36 måneder: Gjennomsnittlig høydeøkning er cirka 7,5 cm.
• Alder 36–48 måneder: Veksten fortsetter med omtrent 7,5 cm per år.
• Ved 2-årsalderen: Barn når cirka halvparten av sin forventede voksenhøyde (mellom 24 og 30 måneder).
• Mellom fire år og pubertet: Den årlige veksttakten reduseres til cirka 5 cm per år.
• Ved 9-årsalderen: Barn har nådd omtrent 75 % av sin forventede voksne høyde.
• Vekstspurt før puberteten: Det er vanlig med en reduksjon i veksthastighet like før puberteten, etterfulgt av en rask vekstspurt.

Slutthøydeberegning: Midt-parental høyde og andre metoder

• Midt-parental høyde: En enkel beregning som gir et estimat for barnets slutthøyde, basert på foreldrenes høyde:
• For gutter: [(mors høyde + fars høyde) + 13 cm] / 2.
  Eksempel: (164 cm + 185 cm + 13 cm) / 2 = 181 cm.
• For jenter: [(mors høyde + fars høyde) - 13 cm] / 2.
  Eksempel: (164 cm + 185 cm - 13 cm) / 2 = 168 cm.

• Kalkulasjonen kan også utføres med en nettbasert kalkulator.

• Multiplier-metoden: Denne metoden bruker tabeller utviklet av Greulich og Pyle fra 1950-årene, som baserer seg på høyde- og alderskoeffisienter for barn av europeisk avstamning. Tabeller og apper for denne metoden er tilgjengelige både på nett og som mobilapper.

Skjelettalder og epifysiodese

Beregning av skjelettalder er viktig for å planlegge tiltak som epifysiodese, en prosedyre som hemmer vekst for å korrigere forskjeller i benlengde.

• Vanlig metode for skjelettalder: Greulich-Pyle-metoden brukes ofte, hvor røntgenbilder av venstre hånd sammenlignes med en referanseatlas for å estimere skjelettalder. Sauvegrain-metoden, som bruker albuebilder, kan også være nyttig.
• Anderson og Green-studien: De undersøkte beinlengdevekst hos barn og effekten av epifysiodese på vekstprognoser. Resultatene viser at omtrent 65 % av lengdeveksten i underekstremitetene skjer rundt kneet, fordelt på 71 % fra distale femur og 57 % fra proksimale tibia. Dette er viktig for korrekt planlegging av epifysiodese-tidspunktet (Anderson & Green, 1960).

Nye utviklinger og verktøy

• Bruk av moderne teknologi: Nettbaserte kalkulatorer som Bonexpert inkluderer foreldrenes høyde, skjelettalder og etnisitet i beregningene, noe som gir en mer individualisert vurdering av vekstpotensialet.
• Avansert røntgenanalyse: Bruk av kunstig intelligens for å evaluere røntgenbilder kan forbedre nøyaktigheten av skjelettalderbestemmelse og prediksjon av vekstmønstre.

Oppdaterte anbefalinger

Det er viktig å vurdere flere faktorer ved vekstprognose, inkludert ernæringsstatus, sykdomshistorie og fysisk aktivitet, som alle kan påvirke vekstmønstre.

Multiplier-kalkulator finnes på nettsider som Høydekalkulator eller som Multiplier-apper for android eller IOS.

Bonexpert's nettside utfører slutthøydeberegninger hvor også foreldrenes høyde, etnisitet og skjelettalder er inkludert i algoritmen.

Utregning av skjelettalder er av stor betydning for beregning av tidspunkt for igangsettelse av tiltak, for eksempel epifysiodese.

Vanligste metode for utregning av skjelettalder er ved å ta røntgenbilder av venstre hånd og albue ihht Greulich-Pyle og Sauvegrain. For tiden regnes skjelettalderen ut vha Bonexpert.

For utregning av tidspunkt for epifysiodese benytter vi på Drammen Sykehus i hovedsak White-Menelaus' metode basert på skjelettalder, se Anne Breen's artikkel om dette. Breen, A. et al. 2024)

Anderson og Green fikk et mål på gjenværende vekst i femur og tibia og effekten av epifysiodese, se illustrasjon under:

• Barn kan ha forskjellig modningsnivå og skjelettalder avhengig av kjønn andre tilstander.
• Vurdering av barnets kjønnsmodning, behåring og menarche gir indikasjoner på modningen.
• Tanner's tabell brukes i denne sammenhengen av barneleger. Menarche er ved Tanner 4. Her er høydeveksten størst samtidig som det markerer begynnelsen på slutten av vekstspurten.

Beregningen av skjelettalder gjøres ved hjelp av røntgenbilder av venstre hånd og albue. Metodene til Greulich and Pyle og Sauvegrain benyttes.

Skjelettaldervurdering er et viktig verktøy for å evaluere barns vekstpotensial og planlegge tiltak som epifysiodese for å korrigere benlengdeforskjeller. For å få en så nøyaktig vurdering som mulig, spesielt hos eldre barn, er det ofte nyttig å bruke røntgenbilder av albuen. Sauvegrain-metoden, som er basert på albuebilder, kan være mer presis enn håndrøntgen for barn som nærmer seg avslutningen av vekstfasen, da den kan gi en mer nøyaktig estimering av gjenværende vekst (Sauvegrain et al., 1962).

Risser's klassifikasjon

For barn som er i sluttfasen av vekst, brukes ofte Risser's klassifikasjon for å vurdere graden av skjelettmodning og gjenværende vekstpotensial. Denne klassifikasjonen er basert på forkalkningen av iliac apofysen og følger en fem-punkts skala:

• Grad 1: Forkalkning av ilium er på 25 %, som tilsvarer før pubertet eller tidlig pubertet.
• Grad 2: Forkalkning av ilium er på 50 %, typisk i fasen før eller under vekstspurten.
• Grad 3: Forkalkning har nådd 75 %, noe som indikerer at veksthastigheten avtar.
• Grad 4: Ilium er 100 % forkalket, noe som indikerer at veksten nesten har stoppet opp.
• Grad 5: Iliac apofysen er helt forkalket og smeltet sammen med iliac crest, noe som markerer slutten av veksten.

Risser's klassifikasjon er spesielt nyttig for å bestemme tidspunktet for epifysiodese og andre vekstrelaterte intervensjoner, da den gir et tydelig bilde av hvor langt barnet har kommet i sin skjelettmodning. (Hacquebord, J. et al, 2012)

Oppdaterte anbefalinger og alternative metoder

Nyere teknologier, som kunstig intelligens, kan bidra til å forbedre nøyaktigheten av skjelettalderberegninger ved å analysere røntgenbilder og gi automatiske vurderinger. Denne tilnærmingen kan redusere subjektivitet og variasjon mellom ulike klinikere. Videre anbefales det å vurdere skjelettalder sammen med klinisk undersøkelse og andre vekstindikatorer for en helhetlig vurdering av vekstpotensialet.

Denver Development Screening Test (DDST) kan brukes til å vurdere ferdigheter og motorisk utvikling for barn opp til 6 års alder.