Generelt om prøver til mikrobiologisk undersøkelser

Laboratoriet utfører diagnostikk som består i påvisning og eventuelt resistensbestemmelse av infeksiøse agens, eller antistoffer mot infeksiøse agens hos pasienter med infeksjon. I tillegg utføres screeningundersøkelser av blodgivere og gravide og epidemiologiske kartlegginger i forbindelse med utbrudd av forskjellig art. Prøver til mikrobiologisk diagnostikk er et hjelpemiddel for klinikere til å stille diagnose på pasienter som har en infeksjon forårsaket av et mikrobiologisk agens. En viktig forutsetning for at diagnostikken skal bli best mulig er at alle forhold rundt pasienten og prøven ivaretas på en riktig måte. Dette krever et godt samspill mellom henvisende lege og laboratoriet.

Prøvemateriale til mikrobiologiske diagnostikker å betrakte som smitteførende. Transport og forsendelse må derfor foregå forskriftsmessig. Avsender har et særskilt ansvar for å hindre smittespredning. Ved behov må prøvebeholder pakkes i ytterhylse. Det er viktig at prøveemballasjens ytterside ikke er forurenset med smittefarlig materiale.

Henvisende lege må tilse at forutsetningene for å ta prøven er til stede. I den sammenhengen kan det være nyttig å minne om hva en infeksjon er: Når en vert reagerer på nærvær av mikroorganismer med sykdom som resultat. Det betyr at mikroorganismer kan være til stede og påvises i mikrobiologiske prøver, uten at det er en infeksjon.

Før prøven tas må man tenke igjennom:

• Hvorfor ta prøve? Hvilken nytte gir prøvesvaret?
• Korrekt prøvetaking
• Riktig transportmedium
• Merking av prøvebeholderen
• Korrekt utfylt henvisning, med tilstrekkelige kliniske opplysninger til at laboratoriet kan utføre en så god diagnostikk som mulig
• Rask og riktig transport til laboratoriet

Normalflora
Alle mennesker har en rikholdig flora av bakterier som lever på huden og i slimhinner og tarmen. Dette er bakterier som er nyttige for verten, ved at de bryter ned næringsstoffer som kroppen kan nyttiggjøre seg, og ved at de beskytter mot uønskede, sykdomsfremkallende bakterier eller sopp. Dette kalles normalflora.

Hvis bakterier fra normalfloraen opptrer på andre steder av kroppen enn der de normalt skal være, kan de gi infeksjon og sykdom. For eksempel hvis normalflora fra tarmen infiserer urinveiene, kan den gi urinveisinfeksjon. Antibiotikabehandling fører til at balansen i normalfloraen forskyves. Da kan bakterier som normalt hemmes av normalfloraen formere seg i stort antall og gi infeksjon.

Kolonisering
Bakterier kan slå seg ned i områder hvor det er god tilgang på næring, for eksempel i et sår, uten å gi infeksjon. Dette kalles kolonisering. Det er ikke de koloniserende bakteriene som er årsaken til såret.

Bakteriologisk prøvetaking
Prøver til bakteriologisk dyrkning kan bestå av forskjellige former for prøvemateriale (f. eks. puss, utstryk fra slimhinner, sekreter, ekskreter, vevsbiter) tatt fra forskjellige lokalisasjoner på kroppen. I enkelte prøvematerialer forventes stor forekomst av normalflora (for eksempel i fæces), mens andre prøvematerialer i utgangspunktet er sterile (for eksempel spinalvæske).

For at en bakteriologisk undersøkelse skal være meningsfull, må prøvematerialet være så representativt som mulig. Det vi si at det må avspeile bakteriefloraen på infeksjonsstedet.

For å oppnå dette, må det tas hensyn til flere faktorer:

1) Prøvetakingstidspunkt
Det er viktig at prøver tas på det gunstigste tidspunktet. Se egne prosedyrer for de enkelte prøvetakingssteder og materialer. Prøve til dyrkning bør tas før antibiotikabehandling startes. Serumprøver tas helst i to omganger.

2) Prøvetakingsteknikk
Ved all bakteriologisk prøvetaking skal aseptisk teknikk benyttes så langt som mulig. Unngå kontaminasjon med bakterier fra områder utenfor prøvetakingsstedet, fra prøvetaker eller fra omgivelsene. Pasientens normalflora kan forurense en prøve.

Unngå å ta prøve av koloniserte bakterier for eksempel i sår. Fjern pusset og ta prøve fra sårkanten, der infeksjonen er aktiv.

Sørg for å få med tilstrekkelig av det riktige prøvematerialet til at dyrkningen kan gi et riktig bilde av bakteriefloraen. En prøvepensel må få tid til å suge opp sekret. For detaljert beskrivelse av prøvetakingsteknikk, se eget kapittel om prøvetaking av ulike prøvematerialer.

3) Prøvetakingsutstyr
Plaster, cellulosemateriale og metaller har ofte antibakteriell effekt. Prøvetakingspensler, plastrør og annen emballasje må derfor prøves ut før det brukes i forbindelse med bakteriologiske undersøkelser.

De forskjellige typer prøver til bakteriologisk dyrkning krever varierende prøvebeholdere og transportmedier. Transportmedier brukes for å forhindre vekst av uvedkommende bakterier og for å holde sykdomsagens i live. For detaljer om hvilket utstyr som benyttes til de forskjellige prøvetypene, se egne prosedyrer. Enkelte transportmedier har spesifikke krav til oppbevaring før bruk, og/eller begrenset holdbarhet. Vennligst pass på at transportmedier oppbevares forskriftsmessig og ikke benyttes etter utløpsdato.

Prøveforsendelse
Alle prøver som inneholder biologisk prøvemateriale vil forringes over tid. Det er derfor av stor betydning at prøver transporteres til laboratoriet så raskt som mulig. Hvis prøvematerialet ikke kan leveres umiddelbart må det oppbevares ved riktig temperatur inntil det ankommer laboratoriet. For detaljerte beskrivelser av oppbevaringstemperatur, se prosedyrer for de enkelte prøvetyper.

Antibiotikabehandling
Hvis pasienten får antibiotika eller det skal settes i gang behandling med antibiotika må det angis på henvisningen. Oppgi også hvilket middel som gis, og om pasienten har noen antibiotika-allergier. Antibiotikaaktivitet i prøvematerialet kan i noen tilfeller nøytraliseres gjennom tilsatser i laboratoriet. Ved resistensbestemmelse kan opplysning om hvilket middel som gis, sikre at det utføres resistensbestemmelse mot oppgitt middel.

Cytostatikabehandling

Av hensyn til de laboratorieansattes sikkerhet, er det viktig å angi på henvisningen om pasienten får cytostatikabehandling.

Ved bruk av Ahus sin papirhenvisning ber vi om at spesifikk rubrikk fylles ut.

Ved elektronisk henvisning uten egen mulighet for spesialmerking må slik informasjon meddeles som kliniske opplysninger i henvisningen.

Anaerobe bakterier
Anaerob dyrkning kan være aktuelt på prøvemateriale fra abscesser eller infeksjoner i lukkede hulrom. Det må tilstrebes at prøvemateriale til anaerob dyrkning unngår kontakt med oksygen. Dette kan gjøres ved å fylle prøverør eller sprøyter helt med flytende prøvemateriale. Transport på pensel i transportmedium vil også kunne bevare de anaerobe bakteriene.