Indikasjon
Borrelia PCR anbefales ikke som førstelinjediagnostikk, men kan brukes som supplement til
Borrelia burgdorferi antistoffer først og fremst ved mistanke om borreliaartritt (typisk monoartritt i store ledd).
På grunn av lav/moderat sensitivitet ved acrodermatitis chronica atroficans, ACA, (25-70%) og nevroborreliose (< 20%) bør PCR-diagnostikk kun unntaksvis benyttes etter avtale/råd fra lege ved mikrobiologiske avdeling.
Ved øvrige manifestasjoner av borreliose har PCR-diagnostikk som regel ingen plass.
Kliniske opplysninger
Symptomer, opphold i endemisk område, flåttbitt, evt andre manifestasjoner av borreliose (erytema migrans etc). Resultat av borreliaantistoffer. Tidligere/pågående antibiotikabehandling.
Referanseområde
Påvist/ikke påvist.
Resultat og tolkning
Påvist DNA bekrefter tilstedeværelse av bakterien.
Ved borreliaartritt er sensitiviteten på PCR fra leddvæske 60-80%.
Negativ PCR utelukker ikke sykdom, og resultatet av antistoffundersøkelse samt klinisk presentasjon må avgjøre videre håndtering og behandling (gjelder alle indikasjoner).
Bakgrunn/merknader
Ved mistanke om borreliose (unntatt erytema migrans som er en klinisk diagnose) anbefales
Borrelia burgdorferi antistoffer i serumprøve som førstelinjediagnostikk. Ved mistanke om nevroborreliose må det tas samtidig serumprøve og spinalvæske for beregning av nevroborrelioseindeks.
Analysen er ikke akkreditert.