Legemidler/Rusmidler

• Amfetamin

• Lideksamfetamin

• Dekstroamfetamin

• Ritalinsyre

• Metaamfetamin

• Khat

• Kokain

• Fencyklindin (PCP)

• Ecstacy/Metylendioksymetamfetamin (MDMA)/metyldiaoksyamfetamin (MDA)

• Nye psykoaktive stoffer (NPS) med sentralstimulerende egenskaper

  • Katinoner – eks. metkatinon, metedron, metylon og mefedron

  • Fenetylaminer – eks. parametoksymetamfetamin (PMMA), parametoksyamfetamin (PMA), BDF (dimetoksybromoamfetamin) og 2C-B

  • Piperaziner – eks. benzylpiperazin (BZP), fenylpiperazin (PP), klorofenylpiperazin (mCPP), trifluorometylfenylpiperazin (TFMPP)

Sentralstimulerende rusmidler har sin hovedvirkning gjennom å konkurrere med kroppens egne monoaminer (serotonin, noradrenalin og dopamin) eller blokkere transporten av dem. Påvirkningen av de enkelte monoaminer varierer mellom rusmidlene og med inntatt dose. Eksempelvis vil amfetamin i lave doser påvirke transporten av noradrenalin, mens MDMA primært virker som substrat på serotoninreseptorer.

Forgiftninger på sentralstimulerende rusmidler er i stor grad overlappende hva angår symptomer og behandling.

Generelle symptomer

Somatiske symptomer: Hypertensjon, takykardi, arytmier, hypertermi, hyperventilasjon, hyperhidrose, mydriasis, kvalme/oppkast og hyperrefleksi.

Psykiske symptomer: Uro, agitasjon, angst, panikk, forvirring, hallusinasjoner, psykose eller delir.

Spesifikke symptomer

Amfetamin/metamfetamin, kokain: kraftig alfa- og betaadrenerg stimulering med påfølgende vasokonstriksjon, vasospasme, dehydrering, kramper, leukocytose, hypoglykemi og hyponatremi. I alvorlige tilfeller: hjerteiskemi, hjerteinfarkt, kardiomyopati, rabdomyolyse, pulmonal hypertensjon, nyresvikt, hjerneblødning, lungeødem, pneumothorax og multiorgansvikt.

NB! Dersom kokain kombineres med etanol dannes kokaetylen med lengre halveringstid enn kokain (2 t vs. 43 min).

Ecstasy (MDMA/MDA)

MDMA virker ca. 10 ganger kraftigere på frisettingen av serotonin enn dopamin og noradrenalin. Virkningen er derfor i hovedsak hallusinogen. I lave doser er de sympatiske effektene milde, men med økende doser vil effektene bli kraftigere og virkningen og symptomene mer lik amfetamin. Rabdomyolyse, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC), hyponatremi, væskeretensjon (økt frisetting av antidiuretisk hormon (vasopressin)) kan forekomme ved moderat til alvorlige forgiftninger.

Khat

Symptomene er lik som for amfetamin, men svakere. Khat er særlig assosiert med manisk oppførsel, hyperaktivitet, paranoia og aggressivitet. Psykose er beskrevet ved økende serumkonsentrasjon.

Risikoen for alvorlige komplikasjoner øker ved gjentatte intoksikasjoner. Hyppig tilsyn og symptomatisk behandling er derfor viktig. Syre-/basestatus, hematologi, kreatinin, elektrolytter, CK og ev. infarktmarkører (troponin, CK-MB) bør kontrolleres. EKG og telemetriovervåkning bør overveies ved uttalte symptomer.

Vær oppmerksom på risikoen for serotonergt syndrom og malignt nevroleptika syndrom. Førstnevnte spesielt ved inntak av sentralstimulerende rusmidler med sterk serotonerg virkning (eks. MDMA/MDA, 2C-B, PMMA/PMA).

• Symptomatisk behandling (ingen antidot)

  • Agitasjon/panikk/uro/angst

    • Skjerming (eget rom, rolige omgivelser og senket belysning)

    • Benzodiazepiner: diazepam 5-10 mg i.v. hvert 10. min. eller 10 mg p.o. hver time inntil søvn

      • NB! Det vil ofte være behov for høye doser diazepam ( >100 mg) for å indusere søvn.
      • Antipsykotika: Anbefales ikke ved psykotiske symptomer under akutt rus (< 48 t). Antipsykotika senker krampeterskelen, endrer temperaturreguleringen og kan gi akutt dystoni, forlenget QT-tid og kardielle arytmier i kombinasjon med sentralstimulerende rusmidler. Dokumentasjonen på kombinasjon av antipsykotika og akutte forgiftninger på sentralstimulerende rusmidler er mangelfull.
      • Ved vedvarende psykotiske symptomer i den subakutte fasen ( >48 t), kan antipsykotika forsøkes. Andregenerasjons antipsykotika, eks. olanzapin 10 mg x 2, er å foretrekke fremfor førstegenerasjons.
      • NB! Bør ikke kombinere injeksjoner med olanzapin og benzodiazepiner.

• Kull og ventrikkeltømming hvis store inntak

• Hypertermi: Avkledning, isbiter/isvann i lyske og aksiller og intravenøs isotone væsker.

Antipyretika (eks. paracetamol) har ingen effekt.

• Hypertoni og tachykardi

  • 1. Skjerming (eget rom, rolige omgivelser og senket belysning)

  • 2. Benzodiazepiner: Diazepam 5-10 mg i.v. hvert 10. min eller 10 mg p.o. hver time

  • 3. Nitropussid: Start med 0,25-0,5 ug/kg/min, og titrer til effekt

  • 4. Fentolamin (ikke-selektiv alfaantagonist): 2-5 mg i.v., kan repeteres. Titreres til effekt

Betablokkere (selektive og ikke-selektive) frarådes sterkt grunnet fare for alfaadrenerg overstimulering. Det er kontraindisert ved intoksikasjon på kokain.

Alfa- og betablokkere (eks. labetolol) frarådes også fordi den betaadrenerge blokaden er fem-ti ganger sterkere enn den alfradrenerge.