Magnesium, U
Bakgrunn
Magnesium forekommer som toverdige kationer. Omtrent halvparten er lokalisert i skjelettet og like mye finnes intracellulært, hvor magnesium sammen med kalium er de dominerende kationer. Magnesium er en nødvendig kofaktor for mange enzymer. Omkring 70 % av p-magnesium skilles ut ved glomerulær filtrasjon, mens 20-30 % reabsorberes i proksimale tubuli og opptil 5 % i distale tubuli og samlerørene. Reabsorpsjonen reguleres i forhold til kroppens behov for magnesium. Ved magnesiummangel kan reabsorpsjonen i nyretubuli øke betydelig og u-magnesium kan reduseres til nivåer < 0,5 mmol/døgn. Patologisk magnesiumtap i urinen ses ved genetiske tilstander (f.eks. Gitelmans syndrom), endokrine tilstander (hyperaldosteronisme, hyperparthyreodisme), bruk av medikamenter (diuretika, cisplatin, aminoglykosid-antibiotika) og ved inntak av alkohol.
Indikasjoner
Utredning av magnesiummangel.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Informer om korrekt innsamling av døgnurin.
Prøvetaking
Døgnurinsamling: Første dags morgenurin kastes. Deretter samles all urin i en beholder tilsatt 10 ml 6 mol/L saltsyre, til og med morgenurinen dagen etter. Beholderen må stå kjølig under urinsamlingen. Døgnmengden blandes godt, volum og samletid måles og noteres på rekvisisjonen, og det tas ut 5 mL som sendes laboratoriet for analyse. NB! Oppgi døgndiurese.
Spoturin; 2 ml urin.
Veiledende referanseområder
Døgnurin:
| Aldersgruppe | mmol/døgn | Referanser |
| ≥18 år | 2,5-7,5 |
1 |
Sporurin magnesium/kreatinin ratio
| Aldersgruppe | mmol/mmol | Referanser |
| 0 - < 1 år | 0,4 - 2,2 |
2,3 |
| 1 - < 2 år | 0,4 - 1,7 | |
| 2 - < 3 år | 0,3 - 1,6 | |
| 3 - < 5 år | 0,3 - 1,3 | |
| 5 - < 7 år | 0,3 - 1,0 | |
| 7 - < 10 år | 0,3 - 0,9 | |
| 10 - < 14 år | 0,2 - 0,7 | |
| ≥ 14 år | 0,3 - 0,6 |
Kommentarer
Utskillelsen av magnesium i døgnurin er kostavhengig. Andre faktorer som spiller inn er glomerulær og tubulær funksjon og absorpsjon i tarm.
Tolkning
Nivået av magnesium i urin må vurderes sammen med plasmanivået. Ved lavt p-magnesium vil verdier i urin over 9,9 mmol/døgn tyde på at nyrene taper magnesium. Ved lavt p-magnesium og normal nyrefunksjon sees typisk verdier under 0,5 mmol/døgn. Ved høyt p-magnesium gir u-magnesium en indikasjon på inntaket.
Analytisk og biologisk variasjon
| Analytisk variasjon: | 3,5 % ved 3,1 mmol/L |
| Intraindividuell biologisk variasjon: | 38 % (4) |
| Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 38 % |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.
Referanser
- Nilsson-Ehle, P. Laurells klinisk Kemi i praktisk medicin. 8ed. opplag. 2012
- Matos V, van Melle G, Boulat O, Markert M, Bachmann C, Guignard JP. Urinary phosphate/creatinine, calcium/creatinine, and magnesium/creatinine ratios in a healthy pediatric population. J Pediatr. 1997 Aug;131(2):252-7. doi: 10.1016/s0022-3476(97)70162-8. PMID: 9290612.
- Tang NL, Cran YK, Hui E, Woo J. Application of urine magnesium/creatinine ratio as an indicator for insufficient magnesium intake. Clin Biochem. 2000 Nov;33(8):675-8. doi: 10.1016/s0009-9120(00)00173-9. PMID: 11166016.
- Westgard, QC. Desirable Specifications for Total Error, Imprecision, and Bias, derived from intra- and inter-individual biologic variation. http://www.westgard.com/biodatabase1.html
