Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Protein, P

30.11.2021Versjon 2.1

Bakgrunn 

I serum finnes svært mange proteiner med ulike funksjoner. De kvantitativt dominerende er albumin, immunglobuliner, transferrin, komplement, lipoproteiner, alfa2-makroglobulin, haptoglobin og alfa1-antitrypsin. Albumin utgjør alene ca. 60 % av den totale proteinmengden i serum.

Indikasjoner 

Ingen spesifikke. Kan være til en viss hjelp i vurdering av hydreringsgrad og ernæringstilstand og ved endringer i høykonsentrert monoklonal komponent (myelomatose, makroglobulinemi). Hjelpevariabel ved Proteinelektroforese.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Pasienten bør ikke ha fått dextraninfusjon siste 1–2 døgn før prøvetaking. Unngå langvarig stase.

 

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe g/L Ref.
0–14 d 53 – 83 1
15 d – < 1 år

44 – 71

1
1–5 år 61 – 75 1
6–8 år 64 – 77 1
9–18 år 65 – 81

1

> 18 år 62 – 78

2

 

Kommentarer

Referanseområdene for barn er hentet fra CALIPER, og er basert på analyser utført på friske multietniske barn i alderen 0–18 år, på instrumentet Abbott Architect (1). Referanseområdene for voksne er hentet fra NORIP og er basert på analyser av friske, nordiske personer (2). Verdier i plasma kan være noe høyere enn i serum, siden serum ikke inneholder fibrinogen – i plasma er referanseområdet hos voksne 64–79 g/L (2).

 

Figuren er gjengitt fra https://caliper.research.sickkids.ca/#/ med tillatelse.

Tolkning 

Høye verdier sees ved dehydrering, visse autoimmune sykdommer og kroniske infeksjoner og i enkelte tilfeller av paraproteinemi.

 

Lave verdier kan sees ved overhydrering, uttalt malnutrisjon, malabsorpsjon, massiv proteinuri, proteintapende tarmlidelser, brannskader, levercellesvikt, hypogammaglobulinemi og light chain disease-varianten av myelomatose.

 

Feilkilder

Dextraner, røntgenkontrastmidler og diverse medikamenter kan gi falskt for høye verdier.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 2,6 % ved 70 g/L
Intraindividuell biologisk variasjon: 2,7 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 3,7 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.

Referanser 

  1. Colantonio DA, Kyriakopoulou L, Chan MC, Daly CH, Brinc D, Venner AA et al. Closing the Gaps in Pediatric Laboratory Reference Intervals: A CALIPER Database of 40 Biochemical Markers in a Healthy and Multiethnic Population of Children Clinical Chemistry 2012;8:5 854–868. PubMed PMID 22371482, [Metode: Abbott Architect], https://caliper.research.sickkids.ca/#/.
  2. Rustad P, Felding P, Franzson L, Kairisto V, Lahti A, Mårtensson A et al. The Nordic Reference Interval Project 2000: recommended reference intervals for 25 common biochemical properties. Scand J Clin Lab Invest. 2004;64:271-84. PubMed PMID: 15223694.