Protein, P

I serum finnes svært mange proteiner med ulike funksjoner. De kvantitativt dominerende er albumin, immunglobuliner, transferrin, komplement, lipoproteiner, alfa2-makroglobulin, haptoglobin og alfa1-antitrypsin. Albumin utgjør alene ca. 60 % av den totale proteinmengden i serum.

Ingen spesifikke. Kan være til en viss hjelp i vurdering av hydreringsgrad og ernæringstilstand og ved endringer i høykonsentrert monoklonal komponent (myelomatose, makroglobulinemi). Hjelpevariabel ved Proteinelektroforese.

Pasientforberedelse
Pasienten bør ikke ha fått dextraninfusjon siste 1–2 døgn før prøvetaking. Unngå langvarig stase.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Kommentarer

Referanseområdene for barn er hentet fra CALIPER, og er basert på analyser utført på friske multietniske barn i alderen 0–18 år, på instrumentet Abbott Architect (1). Referanseområdene for voksne er hentet fra NORIP og er basert på analyser av friske, nordiske personer (2). Verdier i plasma kan være noe høyere enn i serum, siden serum ikke inneholder fibrinogen – i plasma er referanseområdet hos voksne 64–79 g/L (2).

Høye verdier sees ved dehydrering, visse autoimmune sykdommer og kroniske infeksjoner og i enkelte tilfeller av paraproteinemi.

Lave verdier kan sees ved overhydrering, uttalt malnutrisjon, malabsorpsjon, massiv proteinuri, proteintapende tarmlidelser, brannskader, levercellesvikt, hypogammaglobulinemi og light chain disease-varianten av myelomatose.

Feilkilder

Dextraner, røntgenkontrastmidler og diverse medikamenter kan gi falskt for høye verdier.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.