Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Sink, P

14.12.2021Versjon 3.4

Bakgrunn 

Sink er et essensielt spormetall med mange forskjellige funksjoner i organismen. Flere hundre enzymer og transkripsjonsfaktorer inneholder sink, ofte i strukturelt stabiliserende sinkfingre. Sink er nødvendig for cellevekst og differensiering og for normal tyroideahormonfunksjon. Sinkmangel kan føre til redusert sårtilheling, økt infeksjonstendens, veksthemming, hudmanifestasjoner og nedsatt smakssans. Acrodermatitis enterohepatica er en sjelden, autosomalt recessiv arvelig tilstand hvor et defekt transportprotein fører til mangelfull absorpsjon av sink.

 

Sink finnes i de fleste matvarer, særlig i rødt kjøtt og fisk, i hovedsak proteinbundet. Absorpsjon fra tarmen krever at fordøyelsesenzymer først frigjør metallet. Av et daglig inntak på ca. 10 mg sink absorberes omtrent halvparten. Hvis det er lite sink i kosten blir en større andel absorbert. Absorpsjonen hemmes ved bruk av jerntabletter, men også av kobber, bly, kalsium, fosfat, fytat og plantefiber. I leveren inkorporeres sink i enzymer og andre proteiner. Sink er i plasma bundet til albumin (80 %) og alfa-2-makroglobulin. Konsentrasjonen av sink i serum faller ved akuttfasereaksjoner, ved lavt albuminnivå og etter måltid. Sink utskilles i feces og urin. Ved brannskader kan sink tapes via eksudatet.

 

Sink er toksisk i store doser. Høyt sinkinntak fører til redusert opptak av kobber og jern og kan gi sinkindusert anemi og skade på sentralnervesystemet. Innånding av sinkoksidrøyk, f.eks. ved sveising på galvanisert metall, kan føre til sinkfeber – en kortvarig influensalignende tilstand.

Indikasjoner 

Mistanke om sinkmangel, f.eks. ved dårlig sårtilheling, eksem, brannskader, nedsatt smakssans, malnutrisjon, malabsorpsjon, redusert vekst hos barn og unge eller mulig acrodermatitis enteropathica. Kontroll ved behandling med penicillamin, ved langvarig parenteral ernæring eller ved hemodialyse. Mistanke om sinkforgiftning.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelse
Ingen.

 

Prøvetaking
Serum. Spesialrør for spormetaller må anvendes. Hemolyse må unngås.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe µmol/L Populasjon
6 md. 8,0–15,7 A
6 md. – 18 år 9,8–19,0 B
Gravide, svangerskapsuke 18 7,6–12,4 C
Kvinner i fertil alder 9,9–16,6 D
Voksne i alderen 18–69 år 10–17 E

 

Kommentarer

Referanseområder utgjør de sentrale 95 % av observasjonene i en antatt frisk befolkning og vil varierere i forhold til dietten i den populasjonen som referanseområdet er basert på. Referanseområder egner seg derfor ikke for å definere optimal sinkstatus og kliniske beslutningsgrenser bør benyttes for å definere mangel på sink.

 

Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjoner:

  • A. 6 måneder gamle spedbarn (n = 94) fra Bergensområdet
  • B. Friske amerikanske barn i alderen 6 måneder til 18 år (n = 2115) (1)
  • C. Gravide kvinner (n = 114) fra Bergensområdet
  • D. kvinner i fertil alder (n = 158) fra Bergensområdet
  • E. Friske kvinner og menn i alderen 18–69 år (n = 287) fra Bergensområdet

Kliniske beslutningsgrenser 

Aldersgruppe µmol/L Ref.
Mangel 0–17 år < 10,7 2
Mangel Gravide i 1. trimester < 8,6 2
Mangel Gravide i 2. og 3. trimester < 7,6 2
Mangel Voksne fra 18 år < 10,7 2

 

Kommentarer

S-sink er en relativt usikker markør for pasientens sinkstatus.

 

Metode

ICP-MS. Verdiene er metodeavhengige, konferer utførende laboratoriums aksjonsgrense.

Tolkning 

Lave verdier uten reell sinkmangel kan sees ved akuttfasereaksjon og ved lave nivå av albumin eller alfa-2-makroglobulin.

Lave verdier som ikke er relatert til dette, kan være uttrykk for sinkmangel. Sinkmangel kan også forekomme uten at s-sink er nedsatt.

 

Høye verdier kan skyldes unormal eksponering eller forgiftning.

 

Feilkilder

Hemolyse gir falsk forhøyet resultat fordi sinkkonsentrasjonen i erytrocytter er ca. 10 ganger høyere enn i plasma. Falskt høye verdier kan også skyldes forurensing eller bruk av feil prøvetakingsutstyr.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 3 %
Intraindividuell biologisk variasjon: 9,3 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 9,8 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder. Ulike laboratorier kan ha ulike verdier.

Referanser 

  1. Lin CN, Wilson A, Church BB, Ehman S, Roberts WL, McMillin GA. Pediatric reference intervals for serum copper and zinc. Clin Chim Acta. 2012 Mar 22;413(5-6):612-5. doi: 10.1016/j.cca.2011.12.005. Epub 2011 Dec 13. PMID: 22192859.
  2. Hess SY, Peerson JM, King JC, Brown KH. Use of serum zinc concentration as an indicator of population zinc status. Food Nutr Bull. 2007 Sep;28(3 Suppl):S403-29. doi: 10.1177/15648265070283S303. PMID: 17988005.

  3. King JC. Zinc: An essential but elusive nutrient. Am J Clin Nutr. 2011;94:679S-84S.
  4. Prasad AS. Discovery of human zinc deficiency: its impact on human health and disease. Adv Nutr. 2013;4:176-90.
  5. Krebs NF. Update on zinc deficiency and excess in clinical pediatric practice. Ann Nutr Metab. 2013;62(Suppl 1):19-29.