Sink, P

Sink er et essensielt spormetall med mange forskjellige funksjoner i organismen. Flere hundre enzymer og transkripsjonsfaktorer inneholder sink, ofte i strukturelt stabiliserende sinkfingre. Sink er nødvendig for cellevekst og differensiering og for normal tyroideahormonfunksjon. Sinkmangel kan føre til redusert sårtilheling, økt infeksjonstendens, veksthemming, hudmanifestasjoner og nedsatt smakssans. Acrodermatitis enterohepatica er en sjelden, autosomalt recessiv arvelig tilstand hvor et defekt transportprotein fører til mangelfull absorpsjon av sink.

Sink finnes i de fleste matvarer, særlig i rødt kjøtt og fisk, i hovedsak proteinbundet. Absorpsjon fra tarmen krever at fordøyelsesenzymer først frigjør metallet. Av et daglig inntak på ca. 10 mg sink absorberes omtrent halvparten. Hvis det er lite sink i kosten blir en større andel absorbert. Absorpsjonen hemmes ved bruk av jerntabletter, men også av kobber, bly, kalsium, fosfat, fytat og plantefiber. I leveren inkorporeres sink i enzymer og andre proteiner. Sink er i plasma bundet til albumin (80 %) og alfa-2-makroglobulin. Konsentrasjonen av sink i serum faller ved akuttfasereaksjoner, ved lavt albuminnivå og etter måltid. Sink utskilles i feces og urin. Ved brannskader kan sink tapes via eksudatet.

Sink er toksisk i store doser. Høyt sinkinntak fører til redusert opptak av kobber og jern og kan gi sinkindusert anemi og skade på sentralnervesystemet. Innånding av sinkoksidrøyk, f.eks. ved sveising på galvanisert metall, kan føre til sinkfeber – en kortvarig influensalignende tilstand.

Mistanke om sinkmangel, f.eks. ved dårlig sårtilheling, eksem, brannskader, nedsatt smakssans, malnutrisjon, malabsorpsjon, redusert vekst hos barn og unge eller mulig acrodermatitis enteropathica. Kontroll ved behandling med penicillamin, ved langvarig parenteral ernæring eller ved hemodialyse. Mistanke om sinkforgiftning.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Spesialrør for spormetaller må anvendes. Hemolyse må unngås.

Kommentarer

Referanseområder utgjør de sentrale 95 % av observasjonene i en antatt frisk befolkning og vil varierere i forhold til dietten i den populasjonen som referanseområdet er basert på. Referanseområder egner seg derfor ikke for å definere optimal sinkstatus og kliniske beslutningsgrenser bør benyttes for å definere mangel på sink.

Veiledende referanseområde er basert på følgende populasjoner:

• A. 6 måneder gamle spedbarn (n = 94) fra Bergensområdet
• B. Friske amerikanske barn i alderen 6 måneder til 18 år (n = 2115) (1)
• C. Gravide kvinner (n = 114) fra Bergensområdet
• D. kvinner i fertil alder (n = 158) fra Bergensområdet
• E. Friske kvinner og menn i alderen 18–69 år (n = 287) fra Bergensområdet

Kommentarer

S-sink er en relativt usikker markør for pasientens sinkstatus.

Metode

ICP-MS. Verdiene er metodeavhengige, konferer utførende laboratoriums aksjonsgrense.

Lave verdier uten reell sinkmangel kan sees ved akuttfasereaksjon og ved lave nivå av albumin eller alfa-2-makroglobulin.

Lave verdier som ikke er relatert til dette, kan være uttrykk for sinkmangel. Sinkmangel kan også forekomme uten at s-sink er nedsatt.

Høye verdier kan skyldes unormal eksponering eller forgiftning.

Feilkilder

Hemolyse gir falsk forhøyet resultat fordi sinkkonsentrasjonen i erytrocytter er ca. 10 ganger høyere enn i plasma. Falskt høye verdier kan også skyldes forurensing eller bruk av feil prøvetakingsutstyr.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder. Ulike laboratorier kan ha ulike verdier.