Angiotensin converting enzyme (ACE), P

Angiotensin converting enzyme (ACE) er et enzym av glykoproteinnatur. Det finnes i mange vev, men aktiviteten er særlig høy i lungevev. Blant enzymets substrater er angiotensin I, som omdannes til angiotensin II, og bradykinin, som nedbrytes til inaktive peptider. Omdannelsen av angiotensin I til angiotensin II øker blodtrykket på grunn av vasokonstriksjon og øker aldosteronutskillelsen. (Økt ACE-aktivitet gir dog ikke forhøyet blodtrykk, men ACE-hemmere reduserer blodtrykket). Størstedelen av ACE stammer fra endotelcellene i lungenes kapillærer. Granulomatøs betennelse i lungene vil ofte gi forhøyet p-ACE. Mest typisk er dette for sarkoidose, og måling av p-ACE er ikke indisert ved annen diagnostikk.

Utredning ved mistanke om sarkoidose. Det er usikkert hvorvidt måling av p-ACE er nyttig for monitorering av sykdomsaktivitet.

Pasientforberedelse
Pasienten bør ikke ha spist de siste timene før prøvetaking. Brukere av ACE-hemmere må seponere denne 4 uker før prøvetaking for å oppnå representativ verdi for p-ACE.

Prøvetaking
Serumrør med gel. Unngå lipemi og hemolyse.

Kun høye verdier har klinisk betydning, og det ses ved bl.a. sarkoidose (hos ca. 65 % ved akutt sykdom, sjeldnere ved kronisk sykdom). Hos 10 % av dem med økt p-ACE skyldes økningen andre årsaker enn sarkoidose (f.eks. akutt og kronisk bronkitt, pulmonal fibrose (assosiert med tuberkulose og industrirelaterte pneumokonioser), revmatoid artritt, bindevevssykdom, Gauchers sykdom, ubehandlet hypertyreose, primær biliær cirrhose og diabetes mellitus med mikroangiopati). Økning kan også ses i svangerskapets siste trimester.

Lave verdier har ingen sikker patologisk betydning. Ses blant annet ved bruk av ACE-hemmere. Ved malign sykdom i lungene finner man ofte p-ACE-verdier i nedre del av referanseområdet.