Protein, SP
Bakgrunn
Omkring 80 % av proteinene i cerebrospinalvæsken kommer fra plasma, transportert over til cerebrospinalvæsken i plexus choroideus. Resten er laget intratekalt. Sp-protein er langt lavere enn s-protein og sammensetningen er annerledes. Sammenliknet med albumin er for eksempel konsentrasjonen av prealbumin relativt høyere i cerebrospinalvæsken enn i plasma. De kvantitativt viktigste proteinene er ellers albumin, transferrin og IgG. Proteinkonsentrasjonen er høyere i spinalkanalen enn i ventriklene og stiger med økende permeabilitet i blod-hjernebarrieren.
Indikasjoner
Mistanke om forstyrrelse i blod-hjernebarrieren. Hjelpevariabel ved proteinelektroforese av spinalvæske.
Prøvetakingsrutiner
Pasientforberedelse
Ingen.
Prøvetaking
0,5 mL spinalvæske.
Veiledende referanseområder
| Aldersgruppe | g/L |
| Ved fødselen: | 0,40–1,20 |
| 0–1 md: | 0,20–0,80 |
| 1 md–12 år: | 0,20–0,31 |
| > 12 år: | 0,15–0,50 |
Kommentarer
Spinalvæske-protein øker med alderen. Hos personer over 50 år kan vi regne at øvre referansegrense er omtrent 0,50 g/L + (alder-50) · 0,01 g/L.
Tolkning
Høye verdier sees ved en rekke cerebrale sykdommer, som inflammatoriske tilstander i hjerne og hjernehinner, svulster, blødninger og traumer. Samtidig sees ofte celleøkning. Kraftig økning av sp-protein uten samtidig celleøkning kan sees ved avstengningssyndrom i spinalkanalen og ved polyradikulitt.
Feilkilder
Blodtilblanding kan gjøre resultatet umulig å vurdere.
Analytisk og biologisk variasjon
3,2 % ved 190 mg/L.
Tallet er en variasjonskoeffisient og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.
