sarkom_013.pdf

Osteosarkom, i henhold til Euramos 1-protokollen

Kurintervall: 21 dager

Det skal utføres nukleærmedisinsk GFR (nyrefunksjon) før første kur, underveis og etter avsluttet behandling.

Trombocytter ≥ 75, leukocytter ≥ 2,0 eller nøytrofile ≥ 0,75, bilirubin ≤ 1,25 x øvre normalgrense. GFR ≥ 70 ml/min/1,73 m².

Daglige blodprøver til elektrolytter og s-bikarbonat, dag 4 også kreatinin og hematologi. Bestilles ved kurstart for alle dager.

Vanligvis ingen.

Grad 4: Høy emetogenisitet.

Palonosetron 500 µg po x1 gis dag 1, 3 og 5

Aprepitant 125 mg dag 1

Aprepitant 80 mg dag 2-5 (og ev. 2 dager etter avsluttet kur)

Deksametason 12 mg på dag 1

Deksametason 8 dag 2-5 (og ev. 2 dager etter avsluttet kur)

+ ev. olanzapin 5-10 mg

Kjemoterapiindusert kvalme og oppkast - medikamentell behandling

• Ved vektøkning > 2 kg: Gi furosemid 10-20 mg iv.
• Metyltioniniumklorid (metylblått) 50 mg x 3-4 gis hvis tidligere CNS-toksisitet fra ifosfamid, se spesielle forholdsregler.
• Ekstra alkalinisering etter serum bikarbonat (korrigere metabolsk acidose): Hvis serum bikarbonat < 21, gis 125 mmol NaHCO₃ (en flaske à 250 ml NaHCO₃ 0,5 mmol/ml) over 30 min. Ikke nødvendig å vente med oppstart av kur, kan gis parallelt med cytostatika i eget løp.
• Vekstfaktorstøtte: Pegfilgrastim sc. 6 mg 24-48 timer etter avsluttet kur

• Pasienten skal ha dobbeltlumen sentralt venekateter/dobbeltlumen VAP før kur
• Dersom pasienten bare har enkeltlumen sentralt venekateter, kan man gi etoposid først, deretter ifosfamid.
• Etoposid og ifosfamid gis samtidig i hvert sitt lumen
• Hydreringen kan gå i samme løp som ifosfamid, kobles da direkte på infusjonssettets stuss.

• Hydrering/væskebalanse:
  • Diuresemåling hver 6. time, ved første kur, siden individuell vurdering. Ved diurese < 800 ml/6 timer eller vektøkning > 2 kg: Gi furosemid iv 10-20 mg. Måling av drikke og diurese - Væskeregnskapsskjema
  • Prehydrering dag 1: 500 ml NaCl 9 mg/ml tilsatt KCl 10 mmol gis over en time
  • Hydrering dag 1-5 starter samtidig med ifosfamidinfusjonen: 3000 ml NaCl 9 mg/ml tilsatt 60 mmol KCl (20 mmol KCl /1000 ml) og mesna 2800 mg/m² (933mg/m²/1000ml). Gis over 22 timer frem til start av neste cytostatikainfusjon.

• Anafylaksiberedskap for etoposid: Akuttskrin og lege tilgjengelig.
• Urinstix for blod. Hvis hematuri ≥ 2 på stix: Stopp ifosfamidinfusjonen. Gi NaCl 9 mg/ml med mesna 1500 mg/1000 ml iv over 2 timer/til negativ stix. Ifosfamid startes opp igjen når stix er negativ. Informer lege.

• Ifosfamid kan gi alvorlige CNS-symptomer somkognitive forandringer, synsforstyrrelser, desorientering, amnesi, hallusinasjoner, mareritt, frykt, ukoordinerte bevegelser, rykninger/kramper, somnolens og koma. Tilkall lege ved mistanke.
  • Milde symptomer: Gi metyltioniniumklorid (metylblått) iv 50 mg x 3 og restart ifosfamidinfusjonen etter første dose er gitt.
  • Alvorlige symptomer: Gi metyltioniniumklorid iv 50 mg x 4. Vent med restart av ifosfamid til symptomene er gått tilbake
  • Kramper: Seponer ifosfamid
  • Ved neste ifosfamidkur: Gi metyltioniniumklorid profylaktisk i samme dose som ovenfor
  • Metyltioniniumklorid: 50 mg blandes i 100 ml glukose 50 mg/ml og infunderes over 30 min.

Individuell vurdering.

Etter 2 kurer

Etoposid: Utskilles dels i urinen, dels fecalt. Halveringstiden er 6–8 timer.

Ifosfamid: Metaboliseres dels i lever, dels i nyrer og utskilles via nyrer, dels som den urotoksiske metabolitten akrolein. Mesna beskytter urotel mot akrolein.

Δ Cytostatika og andre kreftlegemidler - utskillelse og håndtering av urin og avføring

Ifosfamid og Etoposid er vevsirriterende, kan gi flebitt. Smerte, hevelse og overfølsomhetsreaksjoner kan komme hvis stoffene kommer i kontakt med hudoverflaten. Cytostatika - tiltak ved ekstravasasjon

Ifosfamid: Benmargsdepresjon og nøytropen feber. Kvalme og brekninger. Urotoksisk (hemoragisk cystitt, tubulusskade, elektrolyttfostyrrelser). Ifosfamid bør derfor alltid gis sammen med hydrering og mesna. Encefalopati (antidot metylenblått, se ovenfor). Perifer nevropati kan forekomme.

Etoposid: Anafylaktiske reaksjoner kan forekomme. Allergiberedskap anbefales. Kvalme og brekninger er vanlig, men oftest ikke uttalt. Stomatitt. Beinmargstoksisitet med leukopeni og trombocytopeni er viktigste og dosebegrensende bivirkning. Hepatotoksisitet. Lett nevropati.

Hårtap: Ja.

Allergiske reaksjoner (infusjonsreaksjoner) ved medikamentell kreftbehandling

Søknadsskjema for parykk og hodeplagg

Pasientinformasjon - medikamentell behandling - sarkom