Antistoffer mot endomysium er rettet mot antigener i endomysiet i glatt muskulatur. Hovedantigenet er vevstransglutaminase.

• Mistanke om cøliaki (gluten-indusert enteropati) og/eller dermatitis herpetiformis.
• Screening av pasienter med økt risiko for cøliaki (autoimmun diabetes mellitus, Downs syndrom).
• Analysen kan brukes til monitorering av sykdomsaktivitet, til å måle respons på glutenfri diett og diett-compliance og til å finne optimalt tidspunkt for tynntarmsbiopsi etter glutenprovokasjon.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Serumrør med gel.

IgA-antistoffer mot endomysium og/eller vevstransglutaminase har sensitivitet på 85% og spesifisitet på 95 % ved ubehandlet gluten-indusert enteropati (cøliaki), trolig noe lavere ved dermatitis herpetiformis (1). Sensitiviteten er lavere hos små barn under 2 år. Deamidert gliadin IgG er vist å ha høyere sensitivitet enn Transglutaminase IgA hos små barn.

Antistoffene kan opptre før manifest cøliaki. Antistoffene forsvinner innen ett år etter iverksatt glutenfri diett og kommer tilbake innen ett år etter gjeninnføring av gluten i kosten. Vurdering av IgA-antistoffer forutsetter at pasienten ikke har IgA-mangel. Ved IgA-mangel kan det undersøkes på IgG anti-deamidert gliadin, ofte gjøres dette rutinemessig i alle fall. Riktig bruk og vurdering av antistoffer mot endomysium og mot vevstransglutaminase kan redusere behovet for tarmbiopsi.

Hvis både Transglutaminase (tTG) IgA og Deamidert gliadinpeptid IgG er negative hos en person som ikke står på glutenfri diett, er sannsynligheten for cøliaki eller dermatitis herpetiformis svært lav. Dersom prøvene er negative, men klinisk mistanke om cøliaki eller dermatitis herpetiformis er sterk, kan typing for HLA-DQ2 og HLA-DQ8 være til hjelp. Hos pasienter som er HLA-DQ2 og HLA-DQ8 negative, kan cøliaki og dermatitis herpetiformis utelukkes med >99 % sannsynlighet. Positiv HLA-DQ2 eller HLA-DQ8 er til liten hjelp i diagnostikken, da disse HLA-typene er svært vanlige i befolkningen.

Ved sterk klinisk mistanke om cøliaki bør pasientene henvises til tynntarmsbiopsi uavhengig av serologisk resultat.

Hos voksne kreves tynntarmsbiopsi for å stille diagnosen cøliaki (ref. 1)

Hos barn stilles diagnosen ut fra ESPGHAN-anbefalinger (ref. 2 og 3). Disse sier bl.a.:

• Barn med positive tester bør henvises til barnegastroenterolog.
• Barn med Transglutaminase (tTG) IgA ≥ 10x øvre referansegrense kan slippe tynntarmsbiopsi, forutsatt positiv test for IgA endomysiumantistoff i en prøve nr. 2.
• Hos barn med Transglutaminase (tTG) IgA < 10x øvre referansegrense eller kun positiv IgG-basert test, kreves tynntarmsbiopsi.

Konsentrasjonen av Transglutaminase (tTG) IgA synker under adekvat diettbehandling. Undersøkelsene kan derfor brukes som indikator på effekt av behandlingen, kan også være nyttige for å vurdere compliance med hensyn til diett.

Analysemetode

• Multiplex flow-immunanalyse.
• BioPlex 2200, Biorad.