ADHD

• Vi anbefaler at kvinner med medikamentelt behandlet ADHD tilbys prekonsepsjonell veiledning hos behandlende lege (fastlege eller psykiater). (III)

• Vi anbefaler at behovet for fortsatt medisinering under svangerskapet vurderes nøye, og at medikamentell behandling av ADHD ikke seponeres uten en grundig individuell vurdering. (III)

• Vi anbefaler at gravide kvinner med alvorlig ADHD følges opp i samarbeid med psykiater og/eller fastlege (tverrfaglig team). (IV) Klare kommunikasjonslinjer er avgjørende for å effektivt håndtere symptomer og tilpasse medisinering.
• Dersom mors psykiske helse påvirker hennes evne til å ivareta barnets grunnleggende behov, anbefaler vi at barnevernet involveres. Hvis barnet derimot får god omsorg av partner eller annen person, vil dette være mindre relevant. (IV)

For generelle anbefalinger om medikamentell behandling, se delkapitlene Medisinering under svangerskap og Medisinering ved amming.

ADHD (attention deficit hyperactivity disorder) er en nevropsykiatrisk tilstand preget av uoppmerksomhet, impulsivitet, og/eller hyperaktivitet, som kan påvirke evnen til å planlegge, organisere, og regulere atferd. Det er stor variasjon i symptombilde og påvirkning på hverdagsfunksjonen blant personer med ADHD. Under svangerskapet kan symptomer som tretthet, glemsomhet og emosjonelle svingninger være vanskelige å skille fra typiske ADHD-symptomer.1

Befolkningsundersøkelser viser at minst 2–3 % av voksne kvinner trolig oppfyller diagnostiske kriterier for ADHD, med omtrent tilsvarende forekomst blant gravide. Bruken av ADHD-medisiner har økt betydelig blant kvinner i fertil alder og har mer enn doblet seg blant norske gravide fra 2010 til 2019.2 Kvinner med ADHD har økt risiko for uplanlagte graviditeter, får ofte barn i ung alder, lever oftere uten partner, og har større sannsynlighet for å røyke under svangerskapet.12 De har også høy forekomst av samsykelighet med andre psykiske lidelser som depresjon, angst, søvnvansker og bipolar lidelse, samt rusmisbruk. En studie fant at rundt 40 % av norske gravide som brukte ADHD-medisiner også brukte andre psykofarmaka.2 Det er lite forskning på hvordan endringer i perinatale hormonnivåer påvirker ADHD-symptomer.

Svangerskap og spedbarnsperiode kan i seg selv være krevende, og seponering av ADHD-medisiner kan hos en del kvinner forverre symptomene. Gravide med ADHD bør tilbys ekstra oppfølging hos jordmor og/eller fastlege. Ikke-medikamentelle tiltak som kognitiv atferdsterapi og strukturert støtte er førstevalg ved milde til moderate symptomer.3 Seponering av ADHD-medisiner hos gravide og ammende må vurderes nøye, ikke bare med hensyn til barnets eksponering for ADHD-medisiner, men også til mors fungering og psykiske helse. Hvis det er et klart behandlingsbehov, kan medisinsk behandling av ADHD vurderes for både gravide og ammende etter en grundig risiko-nyttevurdering.