Metatarsfraktur

Sist oppdatert: 21.10.2024
Utgiver: Akershus universitetssykehus
Versjon: 1.1
Forfatter: Ola-Lars Hammer & Hendrik Fuglesang
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Diagnosekoder 

Metatarsfraktur S 92.3

Skademekanisme/Bakgrunn 

  • Vanligste brudd i metatarsalbena er fraktur i 5. metatars . Traumemekansimen er da oftest et supinasjonstraume (innadrotasjon, inversjon og plantarfleksjon av ankel/fot (”overtråkk”)).
  • Direkte traume kan forårsake både diafysære og subcapitale frakturer i metatarsalbena.
  • I diafysen sees også tretthetsbrudd.

Kliniske funn 

  • Smerter
  • Hevelse
  • Palpasjonsømhet
  • Problemer med å belaste
  • Ved inversjonstraume bør man også undersøke ankelen

Radiologiske undersøkelser 

Rtg forfot H/V

Bruddet kan være vanskelig å oppdage på ordinært røntgen.

 

CT er sjelden nødvendig men kan bli aktuelt ved spørsmål om luksasjoner aller andre skader inn mot mellomfoten.

 

Avulsjonsfraktur proksimalt på 5. metatars

  • Drag på basis av 5. metatars fra plantarfascien og peroneus brevis-senen gir en fractur.
  • Utgjør 90% av bruddene i 5. metatars.
  • Lokalisert i de mest proximale 15 mm av metatarsen. De fleste bruddene er ekstrartikulære og ligger proximalt for metatarsocuboidleddet, mens noen strekker seg inn i selve leddet.

 

Jones fraktur

  • Fraktur i metafyse/diafyse-overgangen , går oftest inn i leddet mellom 5. og 4. metatars.
  • Dårlig tilhelingspotensiale.

 

Stress/tretthetsbrudd i 5. metatars

  • Fraktur helt proximalt i diafysen, rett distalt for de sterke ligamentene som holder 4. og 5. metatars sammen.
  • Sees også diafysært på andre metatarser.
  • Trenger ikke være synlig ved symptomdebut, men kan etterhvert sees som en utvidet frakturspalte med skleroserte kanter.

 

Stress/tretthetsbrudd i andre metatarser

  • Fraktur distalt på 2. metatars er typisk for idrettsutøvere og militærrekrutter, mens proksimale tretthetsbrudd er mer typisk hos dansere.
  • Disse oversees ofte på røntgen tidlig i forløpet men kan etter hvert synliggjøres av callusdannnelse.

 

Diafysære og subcapitale frakturer

Kan iblant være multiple frakturer

 

Fraktur i sesamoidben

Oversees lett men bør utelukkes ved klinisk mistanke.

Behandling 

Avulsjonsfraktur proksimalt på 5. metatars

 

Konservativ behandling

De fleste behandles konservativt. Belaste på stiv såle i 6 uker.

 

Operasjonsindikasjon

  • Dislokasjon > 2 mm
  • Involvering av mer enn 1/3 av cubometatarsalleddet

 

 

Jones fraktur

 

Konservativ behandling

Støvelgips og avlastning i 6 uker.

 

Operasjonsindikasjon

Idrettsutøvere kan vurderes operert primært med skruefiksasjon.

 

 

Stress/tretthetsbrudd

Vurdere kirurgi ut fra aktivitetsnivå. Dersom plagene har vart under 3 mnd kan konservativ behandling med avlastning gi tilheling.

 

 

Diafysære og subcaptiale frakturer

 

Konservativ behandling

Stabile og lite disloserte frakturer gipses i 5 uker.

 

Operasjonsindikasjon

  • Angulasjon > 10°
  • Ad latus forskyvning > 4 mm
  • Multiple frakturer

 

Større feilstilling kan aksepteres i frontal- enn saggitalplanet, særlig i 2.-3. metatars.

 

Fraktur i sesamoidben

 

Konservativ behandling

Brudd her oversees hyppig, men kan være betydelig hemmende og smertefullt. Pasienten bør ved akutte skader avlaste forfoten i opptil 6-8 uker, dette kan evt gjøres med en spesialsåle med utsparing for distale 1. metatars.

 

Operasjonsindikasjon

Dislokerte frakturer bør vurderes fiksert, mens det ved manglende tilheling og oversette brudd kan bli aktuelt å fjerne de minste bitene.

Prosedyrekoder  

  • Gipslaske NHX 32
  • Stiv såle NHX 31
  • Lukket reposisjon av metatarsfraktur NHJ 07
  • Åpen reposisjon av metatarsfraktur NHJ 17
  • Skruefiksasjon av metatarsfraktur NHJ 57
  • Pinnefiksasjon av metatarsfraktur NHJ 47
  • Platefiksasjon av metatarsfraktur NHJ 67

Grønnskjema 

  • Flatt bord
  • Blodtomhet
  • Rtg C-bue
  • A.b. profylakse
  • Tromboseprofylakse

Operasjonsteknikk 

Avulsjonsfraktur proksimalt på 5. metatars

  • Åpen reposisjon. Reponere og komprimere bruddet.
  • Fiksere med en 3,5 mm eller 2,7 mm halvgjenget skrue med stoppskive. Skruen settes skrått med tak i mediale cortex distalt for frakturen
  • Pinner og cerclage er et alternativ ved små fragmenter.
  • Postoperativt støvelgips og avlastning i 6 uker.

 

Jones fraktur

  • Incisjonen legges proksimalt for basis av 5. metatars, mellom peroneus brevis og longus-senene.
  • Fikseres med intramedullær skrue som skal gi kompresjon i bruddet. Skruen må derfor være stor nok til at gjengene har tak i cortex distalt. En 4,5 mm halvgjenget spongiosaskrue passer ofte.
  • Feil entrypunkt kan dislokere frakturen
  • Postoperativt støvelgips og avlastning i 6 uker.
  • Pinner og cerclage er et alternativ.

 

 

Stress/trethetsbrudd

  • Skrue- eller platefiksasjon ut fra bruddets beliggenhet.
  • Postoperativt støvelgips og avlastning i 6 uker.

 

Diafysære og subcapitale frakturer

  • Dislokerte subcapitale frakturer pinnefikseres.
  • Ved lukket preosisjon er det oftest enklest og pinne retrograd.
  • Ved åpen reposisjon pinnes det gjennom briddspalten og deretter antegrad i proksimalfragmentet. Pinnen kan da brukes som joystick for å lette reposisjonen.

 

Ved skaftfrakturer er platefiksasjon 2,4 mm Synthes Compact Foot aktuelt.

 

Gipses postoperativt i 5 uker.

 

Frakturer i 1. metatars kan opereres med pinnefiksasjon eller 2,4/2,7 mm Synthes Compact Foot.

Oppfølging 

Avulsjonsfraktur proksimalt på 5. metatars

 

Konservativ behandling

  • Belaste på stiv såle i 6 uker, deretter starte belastning i vanlig skotøy. Rekontakt ved vedvarende smerter.
  • Frakturen vil oftest ikke tilhele røntgenologisk, men få en asymptomatisk, fibrøs tilheling.

 

Operativ behandling

Kontroll med røntgen ved ortopedisk poliklinikk etter 6 uker.

 

 

Jones fraktur

 

Konservativ og operativ behandling

Klinisk undersøkelse og røntgen ved avgipsing etter 6 uker

 

 

Stress/tretthetsbrudd

 

Konservativ behandling

  • Udislokerte stressfrakturer proksimalt på diafysen trenger ingen kontroll.
  • Dislokerte stressfrakturer kan kontrolleres med klinkisk undersøkelse og røntgen etter 6 uker

 

Operativ behandling

Kontroll med røntgen ved ortopedisk poliklinikk etter 6 uker.

 

 

Diafysære og subcaptiale frakturer

 

Konservativ behandling

Kontroll med røntgen etter 1 uke. Avsluttende klinisk kontroll etter 5 uker (røntgen ved smerter/stivhet)

 

Operativ behandling

Kontroll med røntgen ved ortopedisk poliklinikk etter 5 uker.

 

 

Fraktur i sesamoidben

 

Konservativ behandling

Kontroll med klinisk undersøkelse etter 6 uker. Vil oftest tilhele kun med en asymptomatisk, fibrøs forbindelse mellom benbitene så tilhelingsgraden må derfor vurderes ut fra pasientens symptomer.

 

Operativ behandling

Kontroll med røntgen ved ortopedisk poliklinikk etter 5 uker.

Prognose 

  • Konservativ behandling gir gode resultater for de fleste brudd.
  • Jones fraktur tilheler dårlig grunnet dårlig blodtilførsel i bruddområdet.
  • Kirurgi gir oftest tilheling, men arrdannelsen etter kirurgi kan i seg selv gi plager på sikt.